Nedrykksspøkelset truer etter nytt hederlig tap

Etter en vanskelig periode med ugreie resultater var det et Kampbart i underdogens posisjon som stilte til kamp mot Barcelonas lokalavdeling(?).
Ettersom hele fire lag rykker ned var bartene nå i faresonen for alvor, og nervene lå tykt utenpå de vanligvis så stoiske karene.
I Tors skadefravær hadde man heldigvis skaffet en solid keepererstatter i Vidar, noe som ville komme godt med mot et lag som har tegnet seg flittig i målprotokollen i år…

Penya de Barcelonista var atskillig mindre spanskættede enn navnet kunne tyde på, men like fullt hadde de skilt seg ut som det beste laget i hovedfeltet bak de to suverene enerne. Heldigvis for bartene stilte vi denne gang med et solid mannskap, blant annet med Håkon L og Anders tilbake, og en uthvilt Toro som hadde tatt det rolig for Vestbyen i det siste for å spare seg til dette oppgjøret! Kaptein Eirik manet troppene sine til kamp før avspark og understreket viktigheten av tre poeng. Det så ut til å ha en effekt; bartene spilte med overbevisning fra start og var fullt på høyde med sine motstandere. Laget tok også ledelsen da Toro ble frispilt i mellomrommet og prikket inn en markkryper nede i hjørnet fra ti meter. Er det noe Kampbart ikke mestrer så er det å ri på ledelser. Nok engang stupte vi ut av salen, noe som førte til at Barcelona lagde balanse i regnskapet. Kampen bølget frem og tilbake, og mennene i rødt og svart la en voldsom innsats for dagen i førsteforsvarerpresset. De ble belønnet da Toro og Håkon i fellesskap vant ballen og sistnevnte kunne storme mot mål og sette den sikkert alene med keeper. Kort tid etter var Toro på ferde igjen med et soloraid det luktet svidd av, og en smart kamuflert avslutning som keeper ikke så før det var for sent. Slike individuelle prestasjoner er vanskelig å forsvare seg mot, noe også vi skulle erfare etter hvert.

Motstander kvitterte raskt nok engang, de skjøt både hardt og presist og trengte minimalt med tid og rom for å komme til sjanser. Vidar er en keeper som er flink til å sette i gang tidlig, gjerne langt når anledningen byr seg. Dette skapte flere farligheter, og førte også til mål da et langt utspill fant Eirik helt oppe i motsatt sjumeter. Han stusset videre til Håkon som avsluttet meget elegant på volley. Bartene var igjen to mål foran, som følge av presisjon man sjelden ser på dette nivået! Igjen kvitterte Barcelona nesten umiddelbart, og var i høyeste grad med i kampen da dommeren blåste av omgangen.

Kampbart gikk løs på andreomgang med ambisjoner om å tette igjen enda bedre bakover, men laget klarte ikke å enes om hvorvidt sonemarkering eller mann mot mann var veien å gå. Det endte med en slags mellomting, og med så bevegelige og ballsikre motstandere slo forsvaret uunngåelig sprekker. Særlig de to midtbanespillerne var vriene å få has på. Den minste av disse, med opphav fra mer østlige strøk, var kvikkere i vendingene enn en gjennomsnittlig politiker og fikk til tider bartene til å se ut som Bambi på isen. To mål i relativt rask rekkefølge sørget for å snu kampen, og den synkende følelsen meldte seg igjen for Kampbart. Laget ga aldri opp og utlignet til 5-5 etter et klassisk Eirik-raid med påfølgende skudd nede i hjørnet. Kampen sto og vippet med ti minutter igjen, og begge lag virket å ha både krefter og vilje til å kjempe om seieren. En ny prestasjon utenom det vanlige ble den avgjørende faktoren da motstanderen sendte to barter i pølseboden med noen frekke dragninger og serverte en lagkamerat for åpen kasse. Da Barcelona kontret inn 5-7 innså bartene at de også denne gang ville stå igjen med null poeng en heroisk innsats til tross.

Etter min mening kvalifiserer førsteomgangen til årsbeste, med tanke på at laget vi møtte var det hvasseste så langt i år. I lengden ble det litt for tøft å holde unna, og de få feilene vi gjorde ble utnyttet til fulle av motstander. Vi bestemte før sesongen at vi ville måle krefter med kremen av kremen i trøndersk bedriftsfotball, og vi har kommet fra det med æren i behold og vel så det. Merk at disse linjene skrives før møtet med Verdenslaget, noe som kanskje er like greit…