Ukjente menn med bart rystet en hel verden

Skjønt ukjente er vel å ta litt hardt i. Kampbart har blitt en navn mange i Trondheims fotballverden nikker gjenkjennende til etter over et tiår i det gode selskap.
Etter en heseblesende debutsesong på det ypperste nivået fikk bartene erfare hva som kreves for å hevde seg mot de aller beste. Konklusjonen var at det kreves avsindig mye, især når motstanderens spillere kan skilte med tippeligaerfaring. Årets noe forsinkede seriestart bød på nettopp en slik utfording; Verdenslaget Kleins, laget som benytter bedriftsserien som sin private lekegrind…

Foran sesongåpningen var det både gode og dårlige nyheter på spillerfronten hos bartene. Både Anders og Don H sliter med langtidsskader og vil ikke kunne bidra på banen i nærmeste framtid. Derimot har vi sikret oss en ny sisteskanse; Øystein Lien Solberg, nylig pensjonert fra Vestbyen etter mange sesonger som førstekeeper der. Han skulle få nok å henge fingrene i denne kvelden, ettersom Ranheims toppscorer Mikael Karlsen stilte på topp for verdenslaget. De hadde også en mann med landskamper i futsal og en tidligere RBK-keeper mellom stengene. Før avspark ble Jørn Jamtfall observert rundt banen, men det var tidligere andrekeeper Erik Bråthen som fikk æren av å vokte buret. Han stilte for anledningen i boblejakke, tydelig forberedt på en rolig dag på jobb. Etter oppvarmingen fant Eirik fram taktikktavle og nonstop og kjørte en peptalk der vi ble enige om at soneforsvar ga oss størst sjanser til å stoppe såpass meriterte motstandere

Innledningsvis så det ikke ut til å hjelpe noe særlig. Verdenslaget var som forventet meget ballsikre og samkjørte, og flyttet ballen raskere enn bartene maktet å flytte føttene sine. Det tok ikke lang tid før de var i ledelsen etter et snedig trickskudd, men ketchupflaskeeffekten uteble foreløpig. Kampbart meldte seg nemlig på i oppgjøret, etter å ha fått låne ballen litt og fått bekreftet at det gikk an å spille fotball mot dette laget. Håvard satte i gang et angrep fra eget forsvar og fant Åsmund på venstresiden. Han slo hardt inn foran mål der Eirik kom helhjertet på løp og satte ballen kontant forbi en utrusende boblejakke. Var dette opptakten til en historisk skrell? Nei, skulle det raskt vise seg. Verdenslaget slo ettertrykkelig tilbake men et panserskudd via tverrligger og inn, som Øystein imponerende nok var bortpå. Kort tid etter falt en motspiller noe teatralsk etter nærkontakt av tredje grad med Håvard inne i feltet. Øystein fikk fingertuppene på ballen denne gangen også, men det var ikke nok til å stoppe kanonkulen. Til tross for at Kampbart hang brukbart med spillemessig kom baklengsmålene som perler på en snor, og ved pause sto det hele 6-1 til verdensborgerne.

Stemningen i barteleiren var til tross for pauseresulatet ganske avslappet. Vi valgte å fokusere på spillemessig framgang fra fjorårets kamp mot samme lag, til tross for at vi lå bak skjema rent målmessig. Denne tilnærmingen fungerte tydeligvis, og Kampbart startet andre omgang friskt og freidig. Kim var hissig i gjenvinningen og snappet ballen høyt i banen. Han kunne avansere uhindret mot mål og avslutte kontrollert i lengste. Keeper Øystein utnyttet sin styrke med ballen i beina og var delaktig i spillet gjennom hele kampen, men de færreste hadde forventet at han skulle være delaktig i målproduksjonen også. Det var nettopp dette som skjedde da et langt, presist utspill fant Thomas som hadde lurt seg inn bak forsvaret og scoret sikkert alene med keeper. Verdenslaget virket litt oppgitte over å slippe inn mål, men de fortsatte å kjøre på framover. En meget opplagt Øystein og noen sympatiske stenger frustrerte imidlertid angriperne deres og ga Kampbart videre inspirasjon. Dagens gjestespiller Thomas markerte seg igjen med positivt fortegn, og satte sitt andre i debuten da han ekspederte et innlegg fra Kim i mål med et lurt hodestøt i nærmeste hjørne. På 6-4 begynte de mest religiøse faktisk å tro på et mirakel, men slik skulle det ikke gå. Kampbart kom aldri nærmere enn dette, og måtte ta til takke med et av de mest hederlige tapene i forballhistorien.

Har det noensinne forekommet at Verdenslaget har gått målløse av banen etter en omgang? Hvis du har lest referatet vet du svaret, men jeg våger å gjette på at dette var første gangen. Flere av motspillerne hadde nok et ekstra gir å gå på, men for et lag som er vant til å vinne tosifret må det ha vært en pussig opplevelse å møte noen som ikke bare la seg på rygg og tok imot. Dersom vi klarer å spille med samme intensitet, konsentrasjon og glød framover kan sesongen 2017 bli meget løfterik! Kunsten er å forberede seg som om man skal spille mot verdensstjerner hver gang, det er da vi virkelig får se hva som bor i bartene…