Maktdemonstrasjon fra målhungrige barter

Etter en beintøff men oppløftende serieåpning mot Verdenslaget skulle Kampbart virkelig få testet formen med en real todagers. Da snakker jeg ikke om alkoholinntak, noe det selvfølgelig er totalforbud mot i barteleiren nå om dagen. Derimot var det snakk om kamp to dager på rad, først mot Sintef og deretter mot gullfavoritten TF Legends. Førstnevnte er et lag vi har møtt mange ganger opp gjennom årene, med varierende mannskap og ferdighetsnivå. Sett under ett har vi stort sett hevdet oss godt mot dem, og lagledelsen håpet at denne kampen kunne gi oss litt mestringsfølelse og selvtillit foran den enda mer krevende oppgaven som ventet…

Etter diverse sykdoms- og skadeforfall sto vi likevel igjen med en tropp som det luktet fugl av. Rutinerte toppspillere som Espen og Håkon L meldte seg til tjeneste, og på midtbanen skiltet Kim og Toro med teknikk godt over gjennomsnittet. Stemningen var høy før avspark og boomblasteren forkynte Locos engleaktige røst til alle som befant seg innenfor en radius av 100 meter. Kampbart kom imidlertid raskt ned på jorden igjen. Under et av kampens første angrep oppstod det en tellefeil i forsvaret og Sintef fikk ta ledelsen på en styring fra kloss hold. Faktisk skapte de flere farligheter tidlig, men ØLS avverget disse med sikker hånd. Bartene innså da at å spille soneforsvar ikke innebærer at man skal sone ut! Laget tok tak i banespillet og begynte å fremstå slik vi kjenner dem. Utligningen kom etter en presist utført kontring der Håkon ble frispilt på venstre og slo inn til en alltid løpsvillig Rune som kunne styre ballen i nettet på lengste. Et lekent Kampbart serverte publikum et par frekkiser da både Toro og Hans klarte å lure en noe uoppmerksom keeper med rappe langskudd som lurte seg inn nede i hjørnet. Prikkskyting er ikke typisk Kampbart, og dette var bud om at det kunne bli en stor kveld! Kim meldte seg på med et lekkert langskudd stang inn, og prikket inn enda et kort tid før pause. Kampbart hadde vært effektive og nådeløse, og laget hadde virkelig tatt motstander på senga. Med 1-5 til pause kunne man senke skuldrene foran andreomgangen og fokusere på å terpe på angrepsspill og kombinasjoner utover i kampen.

Uten noen grunn til å gjøre endringer fortsatte Kampbart i samme spor etter pausen. Dette Sintef-laget virket ikke å være blant de hvasseste utgavene, kanskje fordi de hadde byttet bort sine friske, oransje drakter med noen mer hverdagslige blå? Toro slo til med nok en lekker scoring, denne gang med høyrefoten, før Sintef fikk slippe til med et trøstemål. Deretter fikk Øystein oppfylt drømmen om å score i førstedivisjon, på ganske enkelt vis etter å ha fått en retur fra Toros skudd i beina. En rekke fine opprullinger på høyresiden førte til at Kim satte pinne nummer tre og fire for kvelden, før Eirik endelig fikk sitt fortjente mål etter en fin forsering fra Håkon. Sintef lyktes med å sette inn sitt tredje for dagen, men Kampbart ville ha siste ord i laget. Kim satte kronen på verket for en episk forestilling både for sin egen del og på vegne av lagkameratene. Dermed var dusinet fullt, og dommeren så ikke noen grunn til å la dette trekke ut og satte en stopper for et av de mest målrike oppgjørene i moderne tid!

Vår største seier i førstedivisjon var altså et faktum, og kulerammen måtte fram da det viste seg at vi manglet et mål i egen protokoll! Vi skal ikke henge oss altfor mye opp i resultatet, da det var tydelig at Sintef stilte med et noe svekket mannskap. Kampbart på sin side hadde også flere nøkkelspillere ute, men årets tropp er utvilsomt den bredeste og sterkeste vi har hatt. Organiseringen fungerte godt, byttene fløt som de skulle, og man kunne ikke få øye på noen svake ledd blant bartene. Håkon L framstilte seg selv som en håpløs spiller, men hvis man hadde spurt mot- eller medspillere hadde nok pipen fått en annen lyd. ‘Førsteforsvarer av rang’ og ‘Tasmansk djevel på speed’ var uttrykk som gikk igjen! For en som setter pris på godt forsvarsspill var det deilig å se på hver gang Hans og Espen brøt foran fra midtstopperplass og satte i gang angrep. Midtbanetrioen med Kim, Toro og Eirik var en perfekt miks av stål og silke, mens ØLS holdt fortet helt bakerst og tok alt han skulle. I tillegg har vi folk som er mer enn villige til å ta løpene hver gang, deriblant Håvard, Øystein og Rune. Alt i alt fikk vi vist at Kampbart blir å regne med også i årets seriespill. Vi har definitivt ikke blitt noe dårligere siden i fjor, selv om vi fortsatt ikke kan plukke spillere fra samme hylle som TF Legends og Verdenslaget. Den gjengen vi har kan hamle opp med de fleste, og selv om stammen i laget har blitt eldre har vi beholdt den barnlige gleden ved dette edle ballspillet – fotball skal faktisk være gøy!