Taktisk triumf sikret tre på rad

Etter to meget ulike, men begge like viktige seire sist uke skulle Kampbart kjempe om nye poeng mot et av de antatt bedre lagene i avdelingen. Speiderrapportene kunne fortelle at Lifangr var et robust og samspilt lag som stammet fra Levangertraktene, og at de kun hadde tapt med ett mål mot TF Legends var definitivt et styrketegn. Etter noen sene forfall i barteleiren og følgelig en noe redusert tropp var det mange som var usikre på om laget kunne fortsette den gode trenden fra sesonginnledningen. Med målkalaset mot Sintef og den taktiskte walkover-triumfen mot TF Legends friskt i minne var det likevel ingen som våget å avskrive bartene…

Kampen ble sparket i gang i strålende solskinn og ukarakteristisk trøndersk vårvarme. Med tidlig avspark var nok flere spillere mandagstrøtte etter en lang dag på jobb, og det kan forklare hvorfor tempoet var noe bedagelig i starten. Flyten og intensiteten i spillet ble imidlertid raskt bedre, og det ble snart tydelig at det var to lag med høy arbeidskapasitet som skulle gjøre opp om seieren. Etter noen halvsjanser til hvert av lagene var det Kampbart som tok første stikk. Åsmund fikk tredd gjennom Kim som avanserte og avsluttet overraskende med utsiden av foten i nærmeste hjørne. Keeper ble overrumplet og sto som en saltstøtte, dermed tok bartene ledelsen på kampens første skikkelige sjanse! Lifangr lot seg ikke affisere og fortsatte i hardtkjempende stil. Omgangen var jevnspilt, med to lag som nøytraliserte hverandre ganske godt. Barteforsvaret glapp sjelden, og da det først skjedde var Øystein på plass med et par reaksjonsredninger av høy klasse. Det var deilig å være vitne til den defensive oppofrelsen bartene la for dagen. Håvard illustrerte dette godt da han la ut på et milslukende returløp og i siste liten sklitaklet en motspiller som ville hatt fri bane mot mål. Dermed kom også det obligatoriske skrubbsåret hans på plass, det som alltid dukker opp når Kampbart spiller godt! Til tross for at de store sjansene uteble klarte bartene å øke ledelsen før pause. Hans kom seg fri på høyresiden og slo en lur ball inn bak forsvaret som Åsmund nådde på lengste. Han klarte å skvise ballen under en keeper som sprellet som en fisk på land slik at den så vidt passerte målstreken. Spillerne kunne ta seg en velfortjent hvil på 2-0, etter en omgang der vi hadde vært effektive og meget disiplinerte i forsvar.

Andre omgang begynte også lovende, med et bartelag som lå kompakt og nektet motstander rom bak forsvaret vårt. Samtidig var vi våkne for kontringsmuligheter som kunne oppstå, men Lifangr ble aldri så offensive at de blottet seg helt. Til slutt klarte de å kjempe inn en redusering etter klabb og babb i feltet, og en viss nervøsitet bredte seg på tribunene. De rød- og svartkledde kunne snart trekke et lettelsens sukk, ettersom kombinasjonen Åsmund-Kim hugg til igjen. Førstnevnte brukte alle tilgjengelige kroppsdeler og fikk lirket med seg ballen i kjent stil forbi to forsvarere. Kim fikk dermed tid og rom til å avslutte sikkert alene med keeper. På 3-1 virket det som om lufta gikk litt ut av motstander, og Kampbart fikk spille ball på egen halvdel uten å bli presset nevneverdig. Keeper Øystein deltok ivrig i pasningsspillet, og fra bartebenken lød budskapet at man skulle ta tiden til hjelp og la motstander jage hvis de følte for det. Begge lag virket noe slitne, noe som var naturlig i varme forhold og med et høyt tempo i oppgjøret helt fram til nå. Flere barter slet med småskader, men alle fullførte i brillefin stil og bet i seg smertene. Den endelige spileren i kista var det ikke overraskende Kim som banket inn, også denne gangen assistert av Åsmund. Det må vel være første gang en spiller har scoret hattrick assistert av samme medspiller ved samtlige mål? Undertegnede må innrømme at han ikke har fullstendig oversikt her, og tar følgelig selvkritikk. Åsmund virket forresten uforskammet frisk og fin i kroppen etter å ha funnet veien ut av bachelortåka. Som følge av dette var han også ekstra klarsynt, og fant stadig de beste pasningsalternativene. Lifangr reddet litt av æren med en sen redusering til 4-2, i en kamp som tross alt hadde vært temmelig jevnspilt. Like fullt kunne Kampbart strekke armene i været etter at den tredje trepoengeren på en uke var et faktum!

En klok mann (med akkurat passe høy promille) uttalte på et årsmøte for et par år siden at «Kampbart er en kjempe som flytter seg sammen». I dag var det lett å se hva han siktet til. De sju spillerne som til enhver tid befant seg på banen beveget seg så samstemt og innøvd at man skulle tro de var én gigantisk mann med kjempestor hjerne. En annen teori som ble luftet var at José Mourinho befant seg inne i buskaset ovenfor Eberg og spilte på en magisk fløyte som spillerne danset til. Uansett hvilken forklaring man støtter seg til var dette en imponerende seier mot en sterk motstander, og det var tydelig på spillernes egne reaksjoner etter kampen at de var meget godt fornøyde med gjennomføringen. Å lage målfest som mot Sintef er selvfølgelig stas, men det er noe eget ved å triumfere i en tett og jevn kamp som denne, der man må yte maks for å oppnå det man ønsker. Kampbart er først og fremst et ærlig og hardtarbeidende lag, selv om vi også har enkeltspillere med sydlandske ferdigheter som kan tilføre litt magi når det trengs. Det er få ting som smaker bedre enn å lykkes som en del av en slik prestasjonsgruppe, og det håper jeg vi får oppleve flere ganger i løpet av denne sesongen…