Dramatisk avslutning ga kjærkomment poeng

Etter en lang, ufrivillig sommerpause var det endelig dags for jakt på nye førstedivisjonspoeng for Kampbart. Der andre har nytt dovne dager på stranda eller i hengekøya hjemme har bartene prioritert beinhard trening gjennom sommeren. Kvaliteten på cageballøktene i det siste har antydet at vi fortsatt har nivået inne, men å få ut dette i en kampsituasjon er noe ganske annet. Dagens motstander var Legia Lademoen, et lag som befant seg på nedre halvdel av tabellen – men med mange knepne tap mot sterke lag. Det eneste tidligere møtet mellom lagene fant sted for tre år siden og endte med uavgjort, dermed lå alt til rette for en spennende start på høstsesongen…

Kampbart stilte denne gangen med et noe fronttungt mannskap etter flere forfall i de bakre rekker. Det virket nesten som om laget kompenserte for dette ved å legge seg uvanlig lavt i starten. Legia virket hakket farligere og skapte flere brukbare sjanser som ØLS måtte i aksjon for å avverge, men enn så lenge holdt både han og forsvaret stand. Bartene ble gradvis mer varme i trøya og lignet etter hvert mer på seg selv. Gjennombruddet kom da Kim fikk kranglet med seg ballen inne i feltet og gitt videre til en umarkert Håkon, som kunne tuppe den i mål på lengste. Legia slo umiddelbart tilbake og utlignet med et giftig skudd nede i hjørnet. De hadde flere prikkskyttere i sine rekker, noe de igjen beviste kort tid etter da de tok ledelsen 2-1 etter nok et stjernetreff. Kampbart hadde nok folk bak ballen, men ble tidvis noe passive i presset. Dette ga motstander akkurat den tiden og det rommet de trengte til å kunne fyre av. Resten av omgangen var jevnspilt, med gode tilløp til kombinasjonsspill fra Kampbart som nesten førte frem. Vi hadde en jobb å gjøre i andreomgang, men mulighetene var i høyeste grad tilstede!

Andre omgang startet noe friskere fra vår side anført av en utrettelig jagende Lundberg på topp. Med dette lyktes bartene i å legge press på motstander og tvinge fram feil i deres bakre rekker. Kim utnyttet en slik feil da han snappet et oppspill og fyrte av fra langt hold. Keeper rakk ikke å komme seg tilbake i posisjon, og ballen snirklet seg inn nede ved stolperoten. Vi som har gått på søndagsskole vet at Adam ikke var lenge i Paradis; nok en gang svarte Legia på tiltale og kvitterte umiddelbart. Denne gangen var det en heftig enkeltmannsprestasjon som sørget for målet, og spillere med svakere karakter kunne lett mistet piffen etter dette. Kampbart har imidlertid karakter så det tyter ut av ørene, og nektet å la seg knekke. Et flott opprullet angrep som involverte Gøran og Håkon endte hos Kim, som sendte to mann ut i pølsebua med en skuddfinte før han plasserte ballen i nærmeste. Et lekkert mål, som dessverre ikke fikk stå ubesvart lenge. Et langskudd oppe i krysset, og vips så var Legia atter tilbake i ledelsen! Denne andreomgangen var en emosjonell berg- og dalbane uten like. Spillet bølget frem og tilbake, og stemningen var like spent som før debatten der Trump, Putin og Kim Jong-un skulle diskutere ulvens rolle i det norske samfunnet. Heldigvis fikk denne kampen en lykkeligere slutt. I siste ordinære minutt vant Håkon ballen nede på dødlinja og fikk gitt ut til Eirik på hjørnet av sjumeteren. Med en vrist like strak som sin egen kroppsholdning styrte han ballen inn i motsatt hjørne, og poenget var reddet for våre helter!

Et poeng som kapres på slutten gir alltid en bedre følelse etter kampen, men hvis man ser bak resultatet er det fortsatt en del å rette på. Posisjoneringen til spillerne bærer preg av at vi ikke spiller sjuer så ofte lenger. Avstanden mellom leddene blir litt for stor, og andreforsvarer er ikke alltid på plass når det trengs. I cageball er dette mindre relevant, så det er ikke unaturlig at det blir slik. Flere utetreninger er nok nøkkelen, selv om dette har blitt vanskelig å gjennomføre i praksis. Vi leverte likevel en absolutt godkjent forestilling mot en solid motstander, og litt startvansker etter en lang kamppause må man regne med. Det er all mulig grunn til å se lyst på fortsettelsen, og håpe på at Kampbart-maskineriet som så ofte før begynner å male utover høsten…