Kampbart tapte terreng i skuffende forestilling

Etter en oppløftende start på sesongen har Kampbarts formkurve flatet ut og pilen har etter hvert pekt faretruende nedover. Kampen mot Reinertsen, et lag som befant seg på nedre halvdel av tabellen, var en ypperlig anledning til å snu denne trenden. Det skulle vise seg lettere sagt enn gjort for et mannskap som ville mye, men som for øyeblikket befinner seg utenfor flytsonen…

Sykdomsforfall fra toppscorer Lundberg var en strek i regningen, men da Toro meldte seg som erstatter kunne man likevel skilte med en solid timannstropp. Motstander Reinertsen viste seg som et hardarbeidende og fysisk robust mannskap, uten de overjordiske tekniske spillerne vi ofte møter på dette nivået. Dette førte til en tett og jevn åpning på kampen, der ingen av lagene klarte å tilrive seg noe klart overtak. Det var Kampbart som tok første stikk, da Gøran litt ut av ingenting fikk banket inn en retur etter at det første forsøket ble blokkert. Å ri på ledelser er vanskelig, og som så ofte før sovnet Kampbart av umiddelbart etter å ha gått i føringen. Dette førte til at Reinertsen utlignet kort tid etter som følge av et halvslapt cornertrekk. Det var noe merkelig passivt over spillet til de rød-svarte. Spillerne arbeidet hardt, men relasjonene satt ikke som de pleier og motstander var rett og slett mer aggressive i duellspillet. Ferdighetsmessig hadde Kampbart et overtak, noe som gjorde seg gjeldende da Kim lokket til seg tre spillere, dro seg fri og fikk gitt til en umarkert Åsmund som kunne spasere ballen i mål på bakerste stolpe. Resten av omgangen hadde våre menn brukbar kontroll, og var millimetre fra å ta ledelsen da Espen plutselig befant seg mutters alene foran mål. En stopperavslutning sendte dessverre ballen i nettveggen, og dermed gikk lagene til pause på 1-2.

Kort oppsummert var ikke andre omgang noe særlig å skrive hjem om. Kampbart manglet gnisten, og klarte ikke punktere kampen slik vi strengt tatt burde gjort. Noen var kanskje utkjørte etter å ha herjet på Pstereo tre dager til ende, mens andre plutselig begynte å tvile på sin egen fortreffelighet. Dette førte til at Reinertsen kjempet seg inn i oppgjøret og kriget inn en utligning. Kort tid etter hadde de snudd kampen, og nå måtte Kampbart opp på hesten og jage. Laget responderte, og nærmet seg gradvis en utligning samtidig som klokka tikket ubønnhørlig mot 60 minutter. Til slutt var det Kim som fikk hull på byllen, da han lå strak som en linjal i lufta og styrte et innlegg fra Espen inn i hjørnet på volley! Da det så ut som om det i minste fall skulle bli poeng på bartene, oppstod en uforklarlig tellefeil i de bakre rekker helt på tampen. Reinertsen takket og bukket og kvitterte til 4-3 for åpen kasse. Kim kunne for alvor blitt helten da han igjen opererte i gråsonen mellom fotball og ballett. Han danset seg fri fra tre mann, spilte vegg med Eirik, og satte ballen kontant… i stolpen. Et strålende angrep uten tellende resultat, som på en god måte oppsummerte en frustrerende aften for vår del. En tøff og jevnspilt batalje endte altså med nok et hederlig ettmålstap for våre helter. Etter å ha ligget godt foran skjema i vår har vi nå mistet sårt tiltrengte poeng i tre kamper på rad. Samtlige av disse poengtapene kunne vært unngått hvis vi hadde prestert på det nivået laget egentlig er kapabelt til. Heldigvis vet Kampbart hva det vil si å kjempe med ryggen mot veggen. Jeg er sikker på at laget vil heve seg til sesonginnspurten og den formidable oppgaven det er å holde hodet over vannet i førstedivisjon…