Oppturen fortsetter for bunnsolide barter

Et Kampbart som igjen var på vinnersporet så fram til oppgjøret mot sterke NTNU Guarana. Et lag som kombinerer eksotisk blod med en akademisk tilnærming til fotballen høres ut som en marerittmotstander, men som vi vet har bartene også litt av hvert på lager. Ikke utpreget hverken eksotiske eller akademiske, men vriene å beseire har det vist seg i år. Med tre poeng i denne kampen kunne man for alvor begynne å skue oppover tabellen i stedet for å kikke seg over skulderen etter nedrykkspøkelset…

Det store usikkerhetsmomentet på forhånd var at laget måte klare seg uten keeper Øystein for første gang i år. Heldigvis klarte vi å skaffe en mer enn kapabel erstatter i Vidar, en av de virkelig store klubbnomadene innen bedriftsfotballen. Noe annet som talte til vår fordel var at gulkledde Guarana kun stilte med én innbytter mot våre tre. Her kunne fort melkesyren melde seg utover i kampen, mot et forhåpentligvis sprudlende bartelag. Åpningen bar da også bud om noe stort. Mennene i rødt og svart opptrådte disiplinert og samvittighetsfullt og fant tidlig roen. Det lå et mål i luften, men det skulle vise seg å komme fra en uventet kilde. Rasmus rappet til med venstra, og en kombinasjon av litt tvilsomt keeperspill og Espen som hadde parkert i målgården snek ballen seg inn. NTNU Guarana viste umiddelbart at også de ville være med på moroa, og at de utvilsomt var et talentfullt lag. Vidar ble tvunget i aksjon og svarte på tiltale med et par meget solide redninger. Han kunne derimot lite gjøre med et knallhardt innlegg som traff en intetanende bartespiller og endte opp i nettmaskene. Lagene var dermed like langt, og kampen sto og vippet. Det var da Kim for alvor inntok manesjen. Ikke som klovn, men som tryllekunstner med spektakulært repertoar! Først vant han en andreball, tråklet seg inn i feltet og fikk pirket ballen ned i hjørnet. Kampbart var tilbake i førersetet, og bedre skulle det bli! Kim la ut på et raid det vil gå gjetord om i årevis framover. Én etter én ble motstanderne bydd opp til dans, men ingen av dem hang med på stegene og måtte melde pass. Avslutningen var sikker som banken, og dermed sto det plutselig 3-1. Det var også stillingen til pause, etter en underholdende og velspilt omgang.

En tendens vi har sett tidligere i sesongen er at Kampbart har startet litt tregt i andreomgang, og dermed sluppet motstander inn i kampen igjen. Så skjedde også denne gangen, delvis fordi NTNU satte alle kluter til for å få en tidlig redusering. Vidar skal ha stor takk for at de ikke oppnådde dette. Et par feberredninger måtte til i en hektisk timinuttersperiode der bartene hang i tauene. Da våknet heldigvis de rød-svarte igjen, og snørte igjen sekken bakerst. Tallmessig overtak og utholdenhet begynte å gjøre seg gjeldende, kombinert med en motstander som innså at dette ikke kom til å gå. Den endelige avgjørelsen kom etter en fin opprulling på høyresiden der Rasmus frispilte Hans som plasserte ballen kontant i nærmeste hjørne. Før det hele var over fikk Åsmund også sitt velfortjente mål etter en styring på skudd fra Espen. Åsmund har tatt store steg i den møtende spissrollen i det siste, og har blitt en mann ligaens stoppere frykter å møte. Dette er ironisk, da Åsmund er kjent som en av de triveligste personene man kan møte i en mørk bakgate! Håvard hadde også en god dag på jobb, med en rekke defensive involveringer og noe som fort kunne blitt årets målgivende. Med en frekk «egglegger-manøver» spilte han fri Rasmus som dessverre blåste ballen over fra god posisjon.

Det er likevel vanskelig å unngå Vidar og Kim hvis man skal peke ut dagens Ivers. Uten en god keeper som også kan bruke beina er det vanskelig å urette noe på dette nivået, og frekkere hoftebevegelser enn Kims har man ikke sett siden Elvis’ glansdager. Faktisk dukket det opp en teori på et Kampbartforum på nettet om at Kim er reinkarnasjonen av kongen selv! Den diskusjonen skal vi ikke ta her, vi får heller oppsummere med at Kampbart triumferte med 5-1 i en på papiret vanskelig kamp. Resultatet var noe flatterende i vår favør, men like fullt var dette en av de beste prestasjonene våre i år. Det sier ikke rent lite, for et mannskap som nå for alvor begynner å etablere seg i øverste etasje…