Søkkvåt og sørgelig serieåpning

Etter den sedvanlig lange vinterdvalen skulle Kampbart endelig i aksjon igjen. Etter fjorårets oppløftende sesong som endte med en sterk femteplass var det knyttet stor spenning til om laget kunne ta ytterligere steg mot toppen i år. En rolig vinter på overgangsmarkedet ga ingen grunn til bekymring; etter å ha analysert spillerstallen hadde ekspertene slått fast at dette mannskapet skal kunne slå godt ifra seg på det høyeste nivået. Som vanlig har spillerne fulgt et rigid treningsregime gjennom mørketiden. Grunnformen er solid etter en lang skisesong, mens teknikken har blitt holdt vedlike gjennom ukentlige cageballøkter. Dette skulle stå sin prøve i møtet med idrettsstudentene fra NTNU Guarana, som garantert heller ikke hadde ligget på latsiden i vinter…

Kampbart troppet opp på et regntungt Eberg med hele tolv mann! Dette skyldtes noen misforståelser etter at flere spillere hadde meldt sene forfall, og erstattere var blitt hentet inn i hopetall. Det er godt å få bekreftet at vi kan mobilisere på kort tid, det kan alltids komme godt med senere! Spillerne ble enige om å løpe fletta av seg og kjøre korte hockeybytter. Utover det la man ingen spesiell taktikk, noe som sett i ettertid kanskje var en tabbe! I alle fall virket det Kampbart drev med i starten noe hodeløst. Touchen satt ikke, noe som delvis kan tilskrives en glatt bane og at mange ikke hadde spilt utendørs på lange tider. NTNU la seg kompakt defensivt og satset på kontringer med sitt løpssterke mannskap, en strategi som ble enda tydeligere etter at de tok en tidlig ledelse. Et vådeskudd som var på god vei mot hjørneflagget ble i stedet en perfekt pasning til angrepskollegaen som bare kunne bredside ballen i mål.

Kampbart løftet seg etter ørene og jobbet seg gradvis inn i kampen. Det var mye ballinnehav for de rød-svarte, men langt mellom avslutningene på mål. Motstanderne virret rundt i egen boks som sinte lemen, og blokkerte det meste som hadde farlig retning. Bartene manglet også den presisjonen som er nødvendig for å bryte ned et lag på dette nivået. Pasningsfoten til de fleste virket å være et par knepp feiljustert. Da pausen kom hadde vi fortsatt ikke knekt koden, og det var stadig noe urytmisk over angrepsspillet. Gjennomgangsmelodien var likevel at dette kunne snus, og Kim og Hans på sidelinja var nøkterne optimister.

Andreomgangen startet da også noe bedre, med høyere press og mer tempo fra bartenes side. Da man følte at det lå en utligning i lufta kom det i stedet et merkverdig mål andre veien. En lang, håpefull ball traff NTNUs spiss i nakken og spant i en merkverdig bue over keeper Øystein og ned under tverrliggeren. Kampbart nektet å bukke under etter denne moralknekkeren og klarte endelig å få hull på byllen. Et langt oppspill fant Rasmus i bakrom som på grasiøst vis la ballen på sølvfat for Håkon L som kunne spasere den i mål fra kloss hold. Med blod på tann og sikkert i resten av munnen også intensiverte bartene jakten på poeng. Dette åpnet naturlig nok for kontringer, og disse visste Guarana å utnytte seg av. Det er svært sjelden vi møter lag som løper mer enn oss, men etter denne kampen har jeg en teori om hvor astmamedisinen kom ble til overs etter OL tok veien… Etter en periode med bartepress kom det et kontringsmål imot som langt på vei punkterte kampen. Håkon L skapte spenning noen minutter før slutt da han fyrte av et skudd som tok i en motspiller og satte keeper fullstendig ut av spill. Dessverre kom aldri bartene nærmere enn dette, og måtte konstatere et skuffende tap i serieåpningen.

Jeg skal ikke kaste meg ut i noen dyptpløyende analyse her, men det må vel være lov å si at laget underpresterte? Vi vet jo hva som bor i denne gjengen, og det vil nok komme til syne når rusten er borte og maskineriet maler igjen. Med to uker til neste kamp har man tid til å lege småskader og kanskje få et par utetreninger under beltet. Hvis man spør fagfolk fra andre steder enn Bergen vil de nok bekrefte at serien ikke avgjøres i april…