Timålsthriller og to tapte poeng

Et Kampbart i gryende vårform så frem til å fortsette med feiende flott angrepsfotball mot neste motstander Stubban Jr. Det heter seg jo at man ikke skal tukle med vinnerlag, dermed ble den eneste forandringen i kamptroppen at Hans erstattet en skadet Anders. Stubban sto så langt med to tap av to mulige, og enkelte fryktet et klassisk tilfelle av undervurdering der Kampbart kunne ta litt lett på oppgaven. Våre menn er for rutinerte til å gå i den fella, et par stjernespillere fra eller til kan endre et lag på dette nivået drastisk. Det skulle vise seg at dagens motstander hadde et par slike spillere som ville bli en real håndfull selv for et barteforsvar som har sett bunnsolid ut i det siste…

Det var en fin og lun vårkveld på Eberg der forholdene lå til rette for god fotballunderholdning. En lav kveldssol rakk akkurat å gå i skjul slik at den ikke ble plagsom for spillerne, og begge lag virket interesserte i å angripe fra start. Etter noen lovende tilløp fra bartene fikk vi en kalddusj da en motspiller fikk skyte upresset og prikket inn en markkryper. Kort tid etter oppstod det kaos i feltet etter en dødball, og ballen spratt gunstig til en Stubbanspiller som kunne ekspedere den i mål. Etter denne marerittstarten hadde ikke bartene noe annet valg enn å ta seg selv i nakkeskinnet. Laget hevet seg og skapte angrep på angrep, der avslutningene hadde en irriterende tendens til å stryke utenfor stolpene, eller bli blokkert på veien. Til syvende og sist kom gjennombruddet, da Åsmund vred seg grasiøst i lufta og styrte ballen inn i motsatt hjørne etter et omstendelig angrep. Gleden skulle bli kortvarig, da Stubbans eminente midtbanespiller fikk vippe opp ballen til seg selv og nok en gang bedrive prikkskyting fra farlig hold. Det var noe letargisk over Kampbarts forsvarsspill som er vanskelig å forklare. Innsatsen og løpsviljen var der, men spillerne ble nølende og usikre på om de skulle punktmarkere, gå i press eller bare plassere seg et sted og håpe på det beste. Vi gikk som regel for det siste alternativet, noe som ikke fungerte optimalt.

Framover på banen viste man langt friskere takter, og da Kim serverte en utsidepasning perfekt vektet etter fysikkens lover kunne Rune, som vanlig ute på et av sine sugende løp, bare tuppe ballen forbi en forfjamset keeper. Et oppildnet Kampbart kjørte på mot slutten av omgangen og jaget utligningen. Stubban Jr. viste seg å være noe usikre bak, og de stolte fullt og helt på at deres eminente teknikere lenger fremme skulle klare brasene. Som en edderkoppape var Rasmus på keeper og tvang ham til å spille feil med ballen i beina. Espen takket og bukket og kvitterte til 3-3. Dermed var lagene like langt etter en heseblesende omgang. Det viste seg at den ene stjernespilleren hos motstander hadde mange års erfaring fra OBOS-ligaen, noe som kan forklare hvorfor man ikke klarte å bli enige om han var venstre- eller høyrebeint. Den andre var en lokal legende fra Sverresborg, noe som også vitner om høy klasse. Kollektivt sett var nok Kampbart hakket hvassere, så det var vanskelig å spå hvem som ville trekke det lengste strået. Det som var klart var at Kampbart måtte finne tilbake til taktene fra forrige kamp, da laget var like samstemt som delene i et gammelt urverk, og spillerne forflyttet seg over gressteppet som sjakkbrikker styrt av en autist med kraftig underbitt…

Andreomgang viste seg å bli temmelig lik den første. Vi ble servert en åpen og underholdende kamp med to lag som ikke hang helt sammen defensivt, og som begge ville ha med seg tre poeng hjem i bagasjen. Øystein vartet opp med noen fine redninger, men i motsatt ende var ikke marginene med Kampbart i avslutningsøyeblikkene. Det hjalp ikke at midtbanedynamo Eirik Ask forsvant ut med strekk, i en fase av kampen der motoren hans kunne blitt meget avgjørende. Etter en halv omgang som bølget fram og tilbake var det likevel de rød-svarte som kjempet til seg ledelsen, da Kim flikket videre en lur pasning fra Espen som snirklet seg inn nede ved stolperoten. Dessverre var ikke våre menn påskrudd ved avspark, noe som førte til at Stubban enkelt fikk slå inn og score fra kloss hold i påfølgende angrep. Kort tid etter delte forsvaret seg som Rødehavet for Moses, og motstander fikk skli rett gjennom og sette inn ledermålet alene med keeper. Var det nå det skulle rakne for Kampbart?

Nei, laget hadde en sluttspurt i seg denne gangen også! En alltid jagende Håkon snappet ballen foran keeper, som i stedet løp ham overende. Dermed var det duket for en sjelden straffe for våre menn, og silkefot Kim ble fra sidelinjen utpekt som skytter. Dessverre traff han ikke der han ønsket denne gangen, og keeper parerte det høye skuddet. Like etter fikk Håkon en kjempesjanse på bakerste stolpe der keeper bokstavelig talt sto på hodet og hindret på uforklarlig vis ballen fra å krysse mållinjen. Utligningen satt like langt inne som en elefantbaby, og var dermed ekstra deilig da den først kom! Rasmus har i voksen alder funnet måljegeren i seg, og viste dette på ny da han ble frispilt på venstre og klinket ballen klokkerent i lengste hjørne. Dagens siste sjanse tilfalt Espen som i beste Tore Reginiussen-stil kastet seg inn i hodeduell rett foran keeper, headet via bakken – og like over. Dermed endte dette dramatiske oppgjøret 5-5, ikke noe urimelig resultat selv om Kampbart vel vant sjansestatistikken totalt. Det å komme tilbake fra å ligge under flere ganger er alltid verdt å ta med seg, men hva som skjedde med forsvarsspillet i dag har jeg ingen god forklaring på. Vi setter det på kontoen for russe-/eksamenstid og satser på at jernteppet igjen senkes neste uke!