Festfotball førte til brillefin seier

Etter en skikkelig rysare av en kamp forrige gang og et poengtap som kanskje burde vært unngått, ønsket Kampbart å snurpe igjen sekken bakover. Kveldens motstander Brillefri.no var et lag det var vanskelig å bli klok på hvis man skulle se på resultatene deres så langt. Derfor valgte bartene å ikke henge seg opp i disse, men heller fokusere på arbeidsoppgavene, den neste kampen og å forsikre seg om at ballen fortsatt var rund. Det var den heldigvis, og dommeren kunne dessuten bekrefte at oppgjøret startet på 0-0. Med andre ord lå alt til rette for nok en nervepirrende forestilling…

Den siste uka har det ligget mørke skyer over barteleiren i form av skadetrøbbel. Med nøkkelspillere som Eirik og Rasmus potensielt ute lenge i tillegg til Anders og Gøran var det absolutt grunn til bekymring. Heldigvis har Kampbart et nettverk av tilkallingsvikarer uten like! Eirik skaffet sin egen erstatter i Simen, som tidligere har imponert på cagetrening, mens Bynesetlegenden Jimme igjen ikledde seg den rød-svarte drakten. I tillegg var det duket for et etterlengtet comeback for gammelbart Jan «Banan» Martin, og plutselig så troppen meget stridsdyktig ut tross alt! Med avspark 21:40 var de fleste ærlige arbeidskarene på laget egentlig klare for kveldsstellet, men like fullt virket våre menn påskrudde fra start. Brillefri stilte med et teknisk kompetent lag der gjennomsnittsalderen var betydelig høyere enn hos motstanderen, og det kom til syne i form av visse tempoproblemer. Kampbart løp hurtig, ofte og og klokt, og dette skapte sjanser på løpende bånd. Simen fikk æren av å åpne ballet med den raskeste debutscoringen undertegnede kan huske, før Rune styrte et innlegg fra Hans i mål ved nærmeste stolpe. Trond Ola var nestemann på scoringslisten. Han spilte sin første bedriftskamp for sesongen, men ryktene fra Tydal om storform viste seg å stemme på en prikk! Vi ble deretter vitne til et herlig jobbemål, der Rune suste som et kulelyn nedover høyresiden, kranglet seg forbi både mann og mus, før han serverte til Håkon som etter hvert fikk pirket ballen over streken. Kort tid etter var Håkon på farten igjen da han fikk avanserte upresset og prikke inn kvelden femte før pause. Det skal sies at Brillefri ikke var helt akterutseilte. De produserte noen sjanser ved hjelp av fine kombinasjoner som tvang Øystein til å trekke fram flere kvalifiserte redninger for å bevare smultringen. Dermed sto det 0-5 ved halvtid, etter en omgang som virket å fly forbi.

Til tross for at gjennomgangsmelodien i pausen var at man bare skulle trykke på videre, gikk Kampbart inn i den sedvanlige litt daffe perioden som ofte inntreffer når en kamp i praksis er avgjort. Dette førte til at nullen sprakk, da Vestbyenlegenden «gammel»-Martin, som alltid scorer mot Kampbart, kunne sette inn reduseringen. Simen feide all tvil til side med to kjappe mål, og dermed et imponerende hattrick i debuten. Hvis han ikke allerede var godkjent som svoger av Eirik er nok også den saken biff nå… Brillefri bidro til underholdningen med et par mål av det vakrere slaget, men i andre halvdel av omgangen var intensiteten tilbake hos bartene. Jimme, som hadde fylt rollen til en bortreist Kim sentralt på midten forbilledlig, fikk sitt fortjente mål. Det samme gjorde Åsmund, som gikk for full kraft og banket ballen i nettaket alene med keeper. Vi fikk også se en sjelden scoring direkte fra corner, signert Hans med en klokkeren volley! Kveldens siste nettsus var et vakkert oppbygd angrep der Jan Martin og Åsmund spilte fri Rune, som bare virket å bli sterkere etter som motstanderne brukte sine siste krefter på forgjeves å følge løpene hans. Mange sjanser ble selvsagt brent, men det må man regne med når de produseres i slikt antall. Dette utviklet seg til å bli en kamp der spillerne kunne slå ut håret, kaste underbuksene og spille løkkefotball. Dette opplevde vi ofte i lavere divisjoner, men på toppnivået tilhører det sjeldenhetene.

Det er vanskelig å trekke frem enkeltspillere etter et slikt fyrverkeri, så da velger jeg heller å hylle kollektivet Kampbart som framstod akkurat slik vi ønsker at det skal. Underholdningsverdien var på topp samtidig som spillerne jobbet samvittighetsfullt hjemover heller enn å bare jakte egne målpoeng. Det tar vi med oss videre, samtidig som klubbens medisinske apparat har en jobb å gjøre i tiden fremover. Skadesituasjonen bekymrer, og Håvard er muligens nestemann som rulles inn på sykestua etter å ha ofret seg i nærkamp på sedvanlig vis. Da er det ekstra godt å få bekreftet at Kampbarts identitet og holdninger på banen består selv om en del av de faste spillerne er ute. Det er slikt som varmer et gammelt bartehjerte!