Frustrerte barter straffet for sløsing

Kampbart svevde på en sky av selvtillit etter storseieren sist uke. Håpet var at ketchupflasken fortsatt var åpen slik at målshowet bare ville fortsette. Mostander Nordea hadde imidlertid imponerende resultater å vise til, og skulle vise seg å bli en hard nøtt å knekke…

En spillergruppe som virker å ha blitt gamle og beinskjøre over natten var fortsatt skadeplaget, men man klarte igjen ved hjelp av velvillige reservetropper å stille med et slagkraftig lag. I et forsøk på å ta knekken på ærlige arbeidsfolks døgnrytme var kampstart igjen satt til 21:40, men forholdene var fine denne maikvelden og innbød til finspill, fart og spenning. Åpningen var da også temmelig lovende. Kampbart hadde ballen mye, men det ble tidlig klart at vi møtte et defensivt motstandsdyktig lag. De lå godt organiserte og hadde dessuten gode individuelle ferdigheter defensivt. Dermed uteble de store sjansene, selv om det var tilløp til fine kombinasjoner og mange skudd ble avfyrt. Motstanderne ofret liv og lemmer og blokket skudd i stor stil, og keeper fikk få baller å stri med. Bakover virket Kampbart å ha god kontroll, men et tilsynelatende ufarlig skudd fra langt hold fikk en bisarr styring og skrudde inn helt nede ved stolperoten. Det ble omgangens eneste mål, etter en så langt frustrerende aften for bartene.

I andre omgang åpnet kampen seg noe opp og Kampbartspillet fløt bedre etter som motstanderne ble slitne. Skuddene begynte å treffe mellom stengene, men ble i stedet magnetisk trukket mot keeper som sto der som en bokser fullstendig uten guard og ble truffet gang etter gang. Da Nordea gikk opp til 2-0 på nok en styring begynte mange å innfinne seg med at universet ikke ønsket at Kampbart skulle vinne. Kanskje hadde det satt noen høvdinger på Nordeaseier? En som aldri bukker under er Håkon. Han jobbet til seg ballen høyt i banen, spilte på tvers til Simen som endelig kunne sette inn den forløsende reduseringen – hans fjerde på to kamper for bartene. Nå var de rød-svarte virkelig på krigsstien, og Håkon var på farten igjen med en suser i krysstanga like etter. Det viste seg å være vendepunktet i kampen. Da det lå en utligning i lufta kom det i stedet to sene mål i feil ende, nok en styring fra kloss hold og en uunngåelig kontring helt på slutten. I en spillemessig brukbar kamp er det selvfølgelig skuffende å tape 1-4, men prestasjonen i seg selv var ikke noe å skamme seg over. Vi spilte mot et godt lag, vant sjansestatistikken men var for lite kyniske foran mål. Da forsvinner poengene raskt på dette nivået. Jeg velger å kåre knotten til banens beste, da den påførte mest skade av samtlige utpå der. Neste gang blir det kanskje en annen, for vi vet at Kampbart er kapable til å spise opp hvem det skal være når de har prikket inn toppformen…