Mesterlig forestilling overskygget av stygg skade

Kampbart var en gjeng med slagne menn forrige uke, etter de forspilte sjansers store kamp som endte med et forsmedelig tap. Trøsten var, som Arne Scheie ville sagt det, at ingenting blir så fort historie som en fotballkamp – særlig når man drikker bort minnene med iskald melk. Dermed var det en heltent gjeng som møtte opp for å måle krefter med sagnomsuste TF Legends, et lag som ikke er fremmed for å stille med OBOS-spillere og futsalproffer. Resultatene så langt i år tydet på at de var noe svekket, og bartene så på dette som en mulighet til å sikre seg en storskalp…

Til tross for at begge lagene har holdt til i førstedivisjon de siste tre årene var dette det første møtet dem imellom. Kampbarts eneste tap på walkover i historien i 2016 ble etterfulgt av seier på samme vis i fjor. Med nøkkelspillere som Rasmus, Eirik og Espen fortsatt ute med skader var det grunn til bekymring for lagledelsen. Heldigvis er vi i posisjon til å hente inn kvalitetsspillere inn i form av Simen, Mikael og Steffen ved behov, noe som skaper trygghet i spillergruppen. De rød-svarte startet da også kampen meget overbevisende. Et tidlig press med mye ballinnehav og mange avslutninger ga dessverre ingen nettkjenning, men derimot troen på at man kunne hamle opp med denne utgaven av Legends. Det skal sies at det oste klasse av enkelte av spillerne deres. Midtbanemenn med pannebånd skal man alltid se opp for, og når de i tillegg spiller med innesko utendørs er det fristende å veive med det hvite flagget.

Det gjorde heldigvis ikke Kampbart, som profiterte på å være bedre trent enn sine motstandere, hvorav noen kanskje var litt over middagshøyden. En fiffig kombinasjon mellom Åsmund og Kim åpnet opp forsvaret, og sistnevnte fikk æren av å sette ballen i nota. Legendene utlignet kjapt da teknikeren deres danset seg løs og plasserte ballen nede i hjørnet, men umiddelbart fra avspark kom Håkon fri og satte inn et psykologisk viktig ledermål. Sjansene florerte i vår favør, men med dødelig presisjon kvitterte TF to ganger og befant seg plutselig i ledelsen. På dette tidspunktet strammet Kampbart seg opp defensivt og innså at de ikke trengte å stå så høyt. Det var fullt mulig å spille seg ut bakfra og pumpe baller i bakrom mot en motstander som ikke alltid følte for å følge løp. Mikael satte inn utligningen med et lurt skudd fra skrått hold der keeper forventet innlegg, og kort tid før hvilen viste Kampbart at også de kan angripe med kirurgisk presisjon. Hans slo en nydelig stikker i bakrom, og Håkon responderte med tilsvarende perfekt medtak og avslutning. Dermed tok våre menn med seg en fortjent men utrygg ledelse inn til pause.

Det viste seg at Kampbart hadde enda et gir å koble inn, og da klarte ikke TF Legends lenger å holde følge. Simen, mannen som har gjort kometkarriere i vår, kvitterte med to kjappe mål, der det andre var et vakkert oppbygd angrep der Anders slo 45 grader ut og Simen plasserte ballen i motsatt kryss. Oppmainn må kjenne sin besøkelsestid og tegne kontrakt med denne mannen snarest! På dette tidspunktet, da kampen langt på vei var punkert, oppstod en trasig situasjon som dessverre er det de fleste vil huske fra dette oppgjøret. I en 50/50-duell på midtbanen fikk gjestespiller Steffen seg en kraftig trøkk i ankelen og sank umiddelbart sammen i intens smerte. Undertegnede tror ikke taklingen var et forsøk på å skade, men like fullt var den både sen og brutalt hard. Steffen ble etter hvert kjørt på legevakten og fikk heldigvis konstatert intet brudd, men avrevne leddbånd og kraftig forstuing. At synderen fikk rødt kort var det få som fikk med seg i all oppstandelsen, men han gjorde en god jobb på sidelinja ved å forsyne sin skadde motspiller med både vann og snus.

Skaden la naturlig nok en demper på stemnningen, men like fullt måtte kampen fullføres. Håkon så ingen grunn til å spare på kruttet og ledet an i en stormoffensiv mot målet til seks slitne menn de siste ti minuttene. Det resulterte i tre mål for ham, hvorav de to første kom etter lekne kombinasjoner der nesten samtlige medspillere var involvert. Det siste målet er verdt å merke seg fordi det skaffet Håvard sitt meget fortjente første målpoeng for sesongen. En mektig heading ut fra eget felt sendte Håkon mutters alene mot keeper fra midtbanen. Han gjorde selvsagt ingen feil, og fastsatte sluttresultatet til imponerende 9-3. Det var ikke tegn til noe fiendskap mellom lagene, og alle kunne enes om at taklingen var unødvendig, men ikke direkte mannevond. Med maks uflaks kan skader oppstå i de fleste tenkelige situasjoner. Vi kan likevel tillate oss å glede oss over en av de best gjennomførte kampene på lang tid. Til tider føltes det som om Kampbart var en nyslipt biffkniv, mens TF Legends var en overmoden tomat. Pasningsspill, bevegelsesmønster og initiativ uten ball var av høy klasse og førte til at vi skled ubesværet gjennom forsvaret til motstander gang etter gang. Også i denne kampen var det en del å utsette på effektiviteten, noe som sier alt om hva som bor i dette laget. At vi leverer en slik forestilling på selveste jubileumsdagen bekrefter at Kampbart lever i beste velgående, og at fremtiden ser lys ut også for de neste 15 årene!