Kampbart feiret seg selv med smultring

Siste kamp før ferien var et møte med gamle kjente for Kampbart. Et forsterket Sintef hadde slått bra fra seg denne sesongen og ønsket å stikke kjepper i hjulene for våre menn med sin akademiske tilnærming til fotballen. Kampbart på sin side ønsket å bygge videre på den heroiske forestillingen mot TF Legends, der sprudlende offensive krefter fikk fritt utløp. Utfordringen var å bli enda hvassere defensivt, slik at man kunne unngå konsentrasjonssvikt og skjebnesvangre tellefeil…

En strålende jubileumsfest to dager i forveien virket å ha en utelukkende positiv effekt på bartene. Unntaket var spilleren, hvis navn vi ikke skal nevne, som havnet på skadelisten etter lekeslåssingen som oppstod i de små timer! Dette førte til behov for flere innleide krefter, i form av den solide duoen Jan M og Jørgen. Sintef hadde gått gjennomgått en foryngelsesprosess og kunne skilte med et ganske så ungt og sprekt lag. De startet da også friskt og holdt godt følge med bartene de første ti minuttene. På en litt hustrig dag med typisk trøndervær trengte de rød-svarte litt tid på å bli varme i trøya. Som så ofte før var det Kim som fant åpningen da laget trengte det. Et langt utkast fra Øystein fant ham i midten, der han plutselig hadde en autostrada foran seg. Han kunne dermed sette kursen strake veien mot mål og tuppe ballen forbi keeper til tross for en litt lang sistetouch. Etter målet fikk Kampbart bedre kontroll på tingenes tilstand, selv om det fortsatt ikke gnistret av angrepsspillet vårt. Defensivt var innsatsen upåklagelig, og våre menn måtte sette hardt mot hardt ettersom forskerne var overraskende røffe i duellspillet. For fotballpurister oppvokst med tippekampen fra England var nok muskelkampen som utspilte seg mellom Hans og spissen til Sintef dagens høydepunkt! En utmattende førsteomgang ebbet altså ut med 1-0, og et spennende utgangspunkt foran avslutningen av vårsesongen.

Andreomgang startet med et mer løssluppent Kampbart offensivt. Uten at det hadde blitt sagt i plenum hadde laget blitt enige om å spille på samme vis som i oppvisningskampen på lørdag! Selv uten ruspåvirkning(?) oppnådde man den samme effekten med senkede skuldre og fryktløshet, noe som førte til at Sintef slet med å henge med i svingene. Å skyte fra langt hold var ikke tema i denne kampen. Man skulle brodere seg helt inn og spasere ballen i mål, gjerne forbi så mange motstandere som mulig. Den forløsende 2-0-scoringen kom etter en slik situasjon der Jørgen kom seg helt ned til linja og tuppet ballen via Kim og i nettet. 3-0 kom på en retur der Håkon først kranglet ballen i stolpen, og Rune deretter kunne løpe den inn fra kloss hold. Rune kunne fort blitt tomålsscorer, men ble stoppet av tverrliggeren etter et meget tålmodig og uegoistisk oppbygd angrep av Åsmund og Håkon. I stedet var det Åsmund som fjernet enhver tvil ved å sette inn 4-0, nok en gang ved en elegant tupp fra kort hold. Debutant Jørgen fikk også sitt fortjente mål da han dukket opp på bakerste stolpe etter fint gjennomspill fra Rasmus. Dette må ha vært en frustrerende kamp for Sintef-keeper Vidar, som stort sett var sjanseløs på de avslutningene som kom. Vi fikk betalt for å velge en litt annen strategi denne gangen, der vi ofte tidligere har fyrt av mange skudd fra distanse som har blitt blokkert eller forsvunnet ut i eteren.

5-0 mot en såpass kapabel motstander står det respekt av, selv om vi mot normalen fikk godt betalt ut ifra spill og sjanser denne gangen. De to siste kampene har langt på vei gjort opp for noen unødvendige poengtap tidligere i sesongen, og tabellen er hyggelig lesning for øyeblikket. Det var tydelig at Kampbart tok den store skald Lars «Loco» Kulseng sine ord til hjertet og utviste stort mot. Ofte er det nok til å avgjøre fotballkamper, selv om en smule talent også hjelper på…