Bunnsolide barter med viktig seier

Kampbart hadde hatt god tid til å fordøye det forsmedelige tapet mot Lifangr, der billige baklengsmål ble undergangen til tross for en velspilt kamp fra vår side.
Dagens motstander Velferden var en middelhavsfarer på tabellen, og et nytt bekjentskap for våre menn i fotballsammenheng. En trepoenger her ville for alvor befeste vår posisjon på øvre halvdel av tabellen, og med fint vær og optimale spilleforhold lå alt litt rette for nok en festforestilling…

Et av samtaleemnene for Barteberget i forkant av kampen var Toros annonserte comeback. Dette gikk dessverre i vasken grunnet akutt sykdom, og det etter at han hadde spisset formen på treningsleir på Mallorca! Heldigvis kunne en annen gammel traver, Don H, stille på kort varsel. Mannen som en gang hadde som målsetning at laget aldri skulle slippe inn mål mens han var på banen måtte da være nøkkelen til å holde buret rent? Velferden stilte kun med sju mann, men disse var til gjengjeld staute og tilsynelatende relativt spreke. De startet også kampen med høy arbeidsmoral og slapp ikke et balltrillende Kampbart til mange sjanser. Bakover så bartene solide ut, og mesteparten av spillet foregikk på motstanders banehalvdel. Det måtte noe spektakulært til for å få hull på byllen, og Anders var mannen som leverte varene. Han fyrte av et meget uventet skudd fra langt hold etter innkast, og keeper var ikke med på notene. Han sto som en saltstøtte da ballen snirklet seg inn i hjørnet, og Kampbart var foran i målprotokollen.

Etter dette åpnet kampen seg noe opp. Velferden innså kanskje at de måtte konservere krefter, heller enn å løpe til krampa tok dem. Kampbart fortsatte som før og fikk dermed større rom å boltre seg i. I denne fasen burde vi absolutt ha økt ledelsen, og da det ikke skjedde meldte det seg en snikende følelse av at det kom til å straffe seg. De største sjansene tilfalt Don H, som plantet et klassisk bananskudd i tverrligger og Hans som headet i kryssfestet direkte fra corner. På motsatt side måtte Øystein i aksjon da forsvaret for én gangs skyld slapp spissen i bakrom. Han lå som en strek i lufta og slo ballen via stolpen og ut. Inn mot pause ble Velferden stadig mer slitne og dersom banen hadde vært omkranset av tau ville de nok hengt i disse. Lagene gikk imidlertid til pause på 0-1, og spenningen besto foran andreomgangen. Rune og Åsmund, som i utgangspunktet var syke og hadde kommet som tilskuere, fikk ånden over seg og følte seg med ett langt friskere. Begge hadde med tøy og meldte seg spilleklare skulle laget trenge det. Dermed hadde vi et par ekstra ess i ermet foran de siste 30 minuttene.

Andre omgang startet på samme måte som den første sluttet, med et Kampbart som presset på for det viktige andremålet. Fortsatt var ikke marginene på vår side, eller skal vi være så ærlige å si at presisjonen ikke var god nok? Med en keeper som var god langs bakken og et kompakt forsvar foran ham viste det seg vanskelig å tvinge avslutninger gjennom, og uttellingen uteble. Midtveis i omgangen var det som om Velferden våknet, oppildnet av at de fortsatt hadde poengene innen rekkevidde. De flyttet spillet opp og pumpet mye langt, og dette førte tidvis til trøbbel for barteforsvaret. Heldigvis var Øystein sikrere enn nettbanken til DNB, og tok seg av de avslutningene som kom. Forsvaret hans ofret seg i tillegg som gale lemen og blokkerte flere farlige forsøk med diverse kroppsdeler. Bartene red følgelig stormen av, og dermed var tanken tom for Velferden. De klarte ikke å opprettholde det høye presset, og kontringssjansene florerte for de som orket å ta løpene. Bartenes Duracellkaniner var ikke tunge å be, og spikeren i kista ble endelig satt da Anders raidet oppover høyreflanken og fant Håkon L på bakerste som kunne spasere ballen i mål fra kloss hold. Kort tid etter vant Mikal ballen på midtbanen og forærte halvmaratonshelten Lundberg en hel banehalvdel å løpe på. Han gjorde ingen feil alene med keeper, og seieren var et faktum få minutter senere!

Kort oppsummert var dette en slitekamp der vi seiret ved å være tålmodige, disiplinerte og hardtarbeidende. At Øystein også sikret årets første smultring var både deilig og fortjent, og den defensive laginnsatsen vil nok varme hjertet til Jose Mourinho når han ser kampen i opptak. Ellers må jeg si at dette var blant de meste gemyttlige oppgjørene jeg kan huske i bedriftsserien. Stygge taklinger, krangling med dommeren og kjekling mellom spillerne var fraværende. Motstander var sågar så samarbeidsvillige at de lot undertegnede vinne en skulder mot skulderduell med en kar som sikkert var 15-20 kg tyngre. Slike opplevelser må vi ta vare på. Ingen filming, ingen VAR, ingen korrupte agenter – kun det vakre spillet i fokus!