Kruttsterk seier mot lett antennelig motstander

Etter å ha sikret en fin, glasert smultring forrige uke skulle Kampbart nå for alvor befeste sin posisjonen i medaljestriden. Meldingene fra speidernettverket om kveldens motstander var illevarslende; BM Fitness spilte med høyt tenningsnivå og besto av unge, veltrente folk som kastet seg inn i alt av taklinger med gudsforakt. Dermed ventet en ny type utfordring for bartene, som etter hvert har blitt vant til den mer tekniske og mindre mannevonde fotballen som praktiseres på det ypperste nivået i bedriftsserien…

En gledelig nyhet fra barteleiren var at Steffen var med i troppen igjen etter den stygge skaden han pådro seg mot TF Legends for tre måneder siden. Forholdene var fine på Eberg, men med sent avspark og direkteoverføring av kampen på TV hadde ingen tilskuere innfunnet seg (mener jeg så en fyr med kamera i buskene, men det kan ha vært en snuskete snåling). Åpningen på kampen var preget av høyt tempo, tøffe dueller og noe manglende presisjon. Speiderrapportene viste seg å stemme på en prikk. Motstander besto av spillere bygd som granittblokker, like antennelige som knusktørr ved dynket i bensin. Det varte ikke lenge før det smalt i taklingene, men dagens dommer framsto som streng og myndig og tok tidlig tak i slike situasjoner. Overraskende nok var det Rasmus som først havnet i dommerens bok, etter en takling som så perfekt ut bakfra, men der han nok kom inn med knottene først selv om treffet på ballen var klokkerent. BM Fitness kom sterkt tilbake og fikk etter min regning se det gule kortet fem ganger. I så fall ny rekord i en kamp vi er involvert i! De som har vært med noen år vil nok huske oppgjøret mot tungrockerne i Satans Sluts tilbake i 2005, der banen føltes like utrygg som en moshpit under en Dimmu Borgir-konsert. Rockerne var imidlertid såpass trege og utrente at pansertaklingene deres som regel misset både ball og mann. Fitnessfolket var hakket kjappere og rammet som regel sistnevnte med stor kraft…

Kampbart spilte solid defensivt, men et uheldig mottak fra møtende midtbanespiller ble skjebnesvangert. Motstander takket og bukket og kunne score enkelt to mot én. Framover maktet vi ikke skape all verden. I tillegg til muskler hadde BM Fitness et småvokst Sør-Amerikansk tvillingpar med meget høyt ferdighetsnivå. Disse snappet opp mange pasninger og brøt angrep etter angrep med fart og spilleforståelse. Omgangens største sjanse kom etter et utkast fra Øystein som Peter Schmeichel ville vært stolt av. Det sendte Håkon alene med keeper, men måljegeren traff dessverre kun stolpen. Dermed lå bartene under til pause og måtte foreta seg noen taktiske grep for å snu kampen. Nøkkelen var å matche motstanders aggressivitet uten å miste hodet. Dermed la man om til mann mot mann med fokus på å stå opp. Motstander hadde kun én innbytter, og virket noe slitne mot slutten av omgangen. Dette ga håp om at et comeback var i emning…

Kampbart fulgte planen til punkt og prikke og så sterke ut tidlig i andreomgangen. Det tok litt tid før utligningen kom, men man kunne lenge føle at den lå i luften. Et frispark nede ved dødlinja fant Steffen i returrommet. Han skaffet seg plass med en skuddfinte og limte ballen ned i hjørnet til store protester fra motstanders lagleder. Han protesterte på at frisparket ble tatt på nytt fordi dommeren ikke hadde blåst første gang. Dette til tross for at det var dommeren som bestemte at frisparket skulle tas på nytt. Det er som kjent han som dømmer. Kort tid etter ble Kampbart tildelt nok et frispark rett utenfor straffefeltet, denne gang mer sentralt i banen. Det er sjelden man ser mål direkte fra frispark i sjuerfotball, men Steffen klarte kunststykket! Han fikk ballen rundt muren og høyt oppe i hjørnet før keeper rakk å reagere. Dermed gjensto det ti tøffe minutter der vi måtte forsvare ledelsen. Turbotvillingene laget stadig trøbbel, og den ene trodde nok han hadde utlignet da han beinfløy gjennom alt og alle og nesten rundet keeper. Øystein var dog lynkjapt nede og fikk nok av kroppen bak ballen til å presse den utenfor. BM begynte å gå tom for krefter, og mye av den resterende energien gikk med til å bruke munn mot dommeren. Denne lot seg ikke pille på nesen, og kritikken bare prellet av. Kampbart fikk stadig større kontringssjanser, og få minutter før slutt falt avgjørelsen. Steffen fikk lobbet ballen gjennom til Håkon, som kunne storme mot mål med en forsvarer halsende etter seg. Alene med keeper gjorde han ingen feil, og tre hardt tilkjempede poeng var et faktum for våre helter!

Jeg må presisere at motstanderen ikke var et tvers igjennom usympatisk lag. Det var tre-fire spillere som sto for både munnbruken og de voldsomme taklingene, mens resten nok skjemtes litt over dem. I tillegg var laglederen en skikkelig kruttønne på sidelinjen som var i stadige konflikter med dommeren. Det var ingen stor bombe at han ble gjenkjent som en tidligere Paradise Hotel-deltaker…
For Kampbarts del var ikke dette kampen for finspill, men derimot en skikkelig sliteseier av godt, gammelt merke. Vi må gi en ekstra klapp på skulderen til Steffen som etter sitt lange skadeavbrekk virket uforskammet frisk og var involvert i samtlige mål. Hvis vi hadde hatt en trener ville han nok sagt at det er slike kamper som bygger karakter! Andre resultater har ført til at vi har meget gode sjanser i medaljekampen. Siste kamp mot Barcelona kan bli en ren kamp om tredjeplassen, en situasjon de færreste hadde drømt om at Kampbart ville befinne seg i. Uansett hvordan det går til slutt er det en imponerende prestasjon av et lag med så beskjedne ressurser å nå så langt. Dette er toppen, folkens. Det er bare å nyte utsikten mens man kan…