Kort og brutal affære ga årets første seier

Foran en sesongåpning er det alltid mange spørsmål som melder seg: Holder beina i 60 tøffe minutter? Vil teknikken sitte fra start? Passer drakten i år også, eller har du gomlet i deg for mange påskeegg? Har Kampbart det mentale på plass for å henge med de beste i bedriftsserien enda et år? Ekstra spennende blir det når motstander er et helt nytt bekjentskap som har dukket opp fra det store intet. Kampen mot Lietuva skulle gi svar på noen av de nevnte spørsmålene, men vil bli husket lenge av helt andre grunner…

En mer eller mindre skadefri bartetropp hadde ingen problemer med å stable ti staute karer på beina før avspark. Som man husker fra i fjor begynte skader å bli et større problem, men iherdig forebyggende trening gjennom vinteren skal forhindre at dette skjer igjen i år. Våre motstandere stilte kun med sju mann, men de virket til gjengjeld svært tente. Det ble ropt ivrig på det vi basert på lagnavnet antar er litauisk, og dommeren blåste i gang oppgjøret til stor likegyldighet fra de ikke frammøtte. Som forventet tok det litt tid å komme skikkelig i gang. Pasninger og løp var ikke helt i synk, og ballkontrollen var så som så. Sjuerfotball er et annet dyr enn cageball, som er det de fleste har spilt det siste halvåret. Gradvis ble det mer fasong på bartene, som begynte å få et visst grep om oppgjøret (den fysiske fasongen var forresten upåklagelig, så frykten for at draktene ikke skulle passe viste seg ubegrunnet). Lietuva spilte med stor entusiasme, men det skortet noe på grunnteknikk og samspill. Mange forsøk på flotte soloprestasjoner ble resolutt stoppet av et årvåkent barteforsvar. Etter en periode med godt press kom gjennombruddet da Espen banket inn en retur etter at Håkon hadde skutt i stolpen. Kampbart bygde videre på dette og ble belønnet med 2-0 etter fint trekantspill på venstre mellom Øystein, Håkon og Eirik der sistnevnte tuppet ballen i mål på første stolpe.

Etter et helt normalt kampforløp uten stygt spill tente det plutselig skikkelig til. Motstanders spiss satte inn en helt uprovosert stempling på Espen mens ballen befant seg langt unna, og dommer hadde ikke annet valg enn å vise ham ut. Da var lunta tent, og den viste seg å være meget kort. Motstanders kraftige kaptein fyrte seg opp og gikk rett i synet på dommeren. Selv om det først og fremst gikk på litauisk kunne man oppfatte enkelte engelske ord som tydet på at var uenig i avgjørelsen om å utvise lagkameraten. Han fikk først se det gule kortet, men da han bare fortsatte måtte dommeren trekke fram det røde igjen. De to spillerne nektet deretter å forlate gressmatta, og dommer bestemte seg for å blåse av oppgjøret. Det er vanskelig å klandre ham for den avgjørelsen, ettersom de fem gjenværende blåkledde nå var i fyr og flamme og klare til å knottetakle alt som rørte seg over knehøyde. Dermed fikk vi i vår sekstende sesong for første gang oppleve at en kamp ble påbegynt, men ikke fullført. Å innkassere en seier etter 20 minutter var en spesiell følelse, men en tanke skuffende ettersom spillet virkelig hadde begynt å sitte mot slutten.

Til alt hell fikk man en fin treningskamp til å fylle opp resten av tiden. Rasmus hadde dukket opp fordi motstanderen til hans arbeidsgiver PWC ikke stilte til kamp. Dermed hadde man to rimelig uthvilte lag som gjerne ville spille ball. Det ble en fin økt der Kampbart startet litt tregt, men etter hvert kom til hektene og vant komfortabelt. Poenget var uansett å få en god gjennomkjøring og treningsøkt, og det oppnådde man definitivt. Det er vanskelig å trekke altfor mange konklusjoner ut ifra det man fikk se på Eberg denne kvelden, men vi kan slå fast at Kampbart 2019 ikke er helt ulike Kampbart 2018. Ingen stor overraskelse, ettersom lagene består av de samme spillerne, heter det samme og spiller i like drakter. Helt til slutt skal jeg komme med et hett tips til deg som kommer til å være sulteforet på vold når Game og Thrones er over: 25. september barker Lietuva og FC Polen sammen på Eberg. Det er bare å bestille billetter allerede nå, for det kommer til å bli en massakre av episke proposjoner…