Barca beseiret bartene i nervedrama

For tredje året på rad skulle Kampbart måle krefter med FC Barcelonas lokalavdeling, et lag som regelmessig kjemper om medaljer i toppdivisjonen. De to foregående oppgjørene hadde vært jevne, med uavgjort i 2017 (der FCB utlignet helt på slutten) og et knepent ettmålstap i fjor etter at Kampbart hadde ledet med tre mål underveis. Med dette i bakhodet kunne ikke bartene tillate å slippe seg nedpå denne gangen. FCB har spillere som kan utrette store ting når de er påskrudde, noe de ikke alltid er. For Kampbart var det intet valg; spillerne måtte hente frem sitt beste tidlig i sesongen hvis det skulle bli poeng denne gangen…

Kamptroppen så sterk ut, med sesongdebut fra Toro og Steffen hentet inn som backup for en forkjølet undertegnede som nøyde seg med noen sekunder på banen. Også FCB kunne skilte med en fryktinngytende tropp, med sin vanlige miks av rutinerte spillere med lang erfaring fra blant annet Ranheim. Dagens dommer var også av den gamle skole, og da mener jeg at han gikk på skolen den gang man fortsatt skrev på papyrusruller med kråketær. Dette ga ham noe begrenset syn og aksjonsradius, men derimot unik innsikt i spillernes psyke og evne til å lese spillet. Det nevnte spillet var noe avventende fra begge lag til å begynne med. FCB var som vanlig ballsikre, men ikke spesielt gjennombruddshissige. Kampbart hadde ballen mindre, men virket desto farligere de gangene vi fikk etablert angrep. Toro var den mest skuddvillige av alle, og tvang keeper i aksjon flere ganger. Gjennombruddet kom da bartene klokelig lyttet til Åsmunds råd om å alltid slå cornerne inn i feltet, noe som er relativt sjeldent i bedriftsserien. Med de avslutterne vi har der inne blir det alltid farlig! Gøran leverte serven, og Håkon satte ballen i nota med en snedig flikk på første stolpe. Kampbart sto omgangen ut på en fin måte, selv om FCB fortsatt ledet an i ballbesittelse. Vel vitende om at vi har rotet bort ledelser mot dette laget før var det ingen som innkasserte noe som helst i pausen. Likevel var det grunn til å være optimistiske etter en solid gjennomført omgang.

Andre omgang begynte med en meget lav kveldssol, som nå sto rett i øynene på keeper Øystein. Dette skapte en del vanskeligheter og gjorde det vrient å skille helsvarte motstandere fra rødsvarte medspillere. Til tross for dette fant bartene hverandre brukbart og fortsatte den gode trenden fra førsteomgang. Plutselig åpnet muligheten seg da Kim jobbet til seg ballen på høyresiden og upresset kunne sette fart mot mål. Han hadde med seg Åsmund på bakerste som fikk æren av å spasere inn 2-0, en meget farlig ledelse mot denne spesifikke motstanderen. Vi vet jo at de jobber etter skippertaksmetoden, og foreløpig hadde det gått relativt rolig for seg. Det forventede stormløpet mot bartemålet kom aldri, men pessimistene på tribunen begynte å se tegn til at det tippet i feil retning. Reduseringen kom da FCB kjørte fram mange mann og et laserpresist innlegg fant mannen på bakre stolpe som ingen hadde plukket opp. Det skulle ikke gå lenge før de var ajour, og denne gang må den lave sola få målgivende. Øystein så rett og slett feil og satte i gang spillet til en motstander som fikk en enkel jobb med å score. Keeperen revansjerte seg raskt og presterte blant annet en vanvittig refleksredning via stanga, som de fleste nok så i mål. I denne fasen hadde Kampbart hatt muligheter nok til å punktere kampen, men disse ble dessverre ikke utnyttet. Løpsviljen var der til å ta overgangene, men ofte ble man for omstendelige og så etter den siste geniale pasningen i stedet for å brenne til. Avslutningene som ble avfyrt hadde en tendens til å gå rett på keeper, som sto akkurat der han fant det for godt.

Helt på slutten fikk FCB pirket en ball over streken etter harraball i vårt straffefelt, og nok en gang meldte den synkende følelsen seg. Bartene la seg ikke ned og klarte å mobilisere en siste sluttspurt. Dette resulterte i at Åsmund ble felt akkurat på sjumetersstreken. Dommer trakk dessverre situasjonen utenfor, og med en mur som sto mistenkelig nære ble ikke frisparket farlig. Like etterpå fikk derimot Espen en alle tiders dobbeltsjanse fra kloss hold, men keeper sto i veien ved begge tilfeller. Dermed måtte vi skuffet konstatere et nytt ettmålstap, etter en velspilt batalje mellom to jevngode lag som kunne tippet begge veier. Det er imidlertid ingen grunn til å henge med hodet, da det var mye positivt å ta med seg. Jeg vil gi forsvaret ros i dag for å nøytralisere FCBs lettbente, asiatiske spilloppmaker, som ikke klarte å lage mye trøbbel denne gangen. Klarer vi å fremstå som så disiplinerte defensivt hver gang tror jeg det skal bli vanskelig å score på bartene i år…