To poeng utdelt i tett toppoppgjør

I vårens tredje kamp ventet en real utfordring for Kampbart. Velferden hadde satt standarden ved å vinne sine to første kamper, og tronet dermed øverst på tabellen. Dårlig nytt for våre helter var det også at storscorer Håkon Lundberg måtte kaste inn håndkleet med sykdom, og da Åsmund også ble forhindret fra å stille hadde man faktisk ingen spisser i troppen. I tillegg var man nede i to innbyttere, noe som betydde at alle måtte grave dypt og mobilisere det de hadde av krefter hvis det skulle bli poeng denne gangen…

Det var noe grått og pregløst over forholdene på Eberg denne ettermiddagen, og dette påvirket tydeligvis spillerne på det mentale plan. To vanligvis velspillende lag klarte ikke få det til å flyte i innledningen, og offensivt virket Kampbart litt i utakt med hverandre. Litt etter litt var det bedring å spore for begge lag. Velferden var ballsikre, trygge og solide mens bartene på sin side virket noe farligere på den siste tredelen av banen. Etter et par solide skremmeskudd fra vår side var det en sjelden feil fra motstanders keeper som ga den forløsende scoringen. Toro, for anledningen hengende spiss, blokkerte et oppspill og serverte på sølvfat til Rune som kunne bredside ballen i tomt bur. Et annet lekent innslag i kamptroppen var Trond Ola, som vartet opp med et sololøp kronet med tunnel som nesten førte til 2-0. Imidlertid virket bartene noe skuddredde og ble ofte litt omstendelige etter å ha spilt seg helt fram til mål. Velferden var det motsatte da de for én gangs skyld klarte å kombinere seg forbi et bastant barteforsvar. Spissen gjorde ingen feil alene med keeper, og dermed gikk man til pause med 1-1 etter en jevn omgang.

Andreomgang brakte med seg en spillemessig hevning for begge lag. Nå lignet det brått mer på det toppoppgjøret publikum hadde kommet for å se. Øystein var prikkfri bakerst og tok de skuddene som kom uten å stresse for mye. Likevel måtte han til slutt gi tapt, da Velferden tok ledelsen etter et mønsterangrep der de etter hvert fikk satt returen i mål. Dagens motstander hadde mange spillere med gode ferdigheter som ikke så spesielt gode ut, men der skinnet bedro og muligens tok bartene litt på senga. Det er kanskje en varsellampe som bør blinke når man i dagens overfladiske samfunn må ha Neymar-frisyre eller Ronaldo-kroppsholdning for å bli lagt merke til, men slik har det altså blitt! Kampbart hadde ikke tid til å ta denne debatten, her måtte det jages utligning! Laget fikk mer rom, noe som til dels skyldtes at Velferden begynte å bli slitne. Der de tidligere hadde jobbet meget godt i presset maktet de ikke lenger å følge alle løpene som gikk fra de rød-svarte. Både Espen og Kim kom til gode muligheter, men til slutt var en gammel Vestbyen-kombinasjon som skulle skape balanse i regnskapet. Toro sendte et par mann i pølsebua nede på dødlinja, og slo 45 grader ut til Eirik som kom på et velkjent løp fra dypet – og satte ballen kontant i nettet. Dette skjedde med ti minutter igjen på klokka, og oppildnet våre menn til å jage vinnermålet. Det gjorde vi også til gagns. Den som kom nærmest var igjen Eirik, som kom på et nytt sugende løp og ble tredd gjennom alene med keeper. Han tok seg god tid… og satte ballen klokkerent i stolpen.

Dessverre ble dette den siste store sjansen i oppgjøret, mot et godt defensivt lag som ikke slapp til mange sjanser. Etter en sterk andreomgang måtte vi dermed ta til takke med uavgjort, noe man ikke kan være altfor misfornøyde med mot serielederen. Spillemessig var dette hakket bedre enn de to første kampene, til tross for at flere nøkkelspillere manglet. Med én innbytter mindre enn vanlig sto laget distansen ut og var sterkest mot slutten. Det må vi ta med oss videre, så får vi tro at finspillet vil sitte bedre etter hvert…