Klassisk sliteseier for Kampbart i høstform

Etter det hederlige ettmålstapet på walkover mot Verdenslaget så Kampbart fram til å ta opp kampen mot mer overkommelig motstand. Oppgjøret mot NTNU Guarana måtte betegnes som en sekspoenger, der vi med seier kunne klatre forbi dem på tabellen. Laget med sine karakteristiske signalgule drakter hadde vi hatt flere jevne oppgjør mot de siste årene, der kampene gjerne var blitt avgjort med ett mål. Flomlyset var denne gangen tent på Eberg, det var et kjølig drag i lufta, og alt lå til rette for en minneverdig aften…

Et bartelag med klokketro på egen fysisk forfatning valgte å stille med ni mann framfor å hente inn ekstra folk. I og med at motstander stilte med samme antall og gikk ut i høyt tempo kunne man anta at de tenkte likt. Som et studentlag hadde de naturlig nok en lav snittalder og flere spillere som virket som om de hadde spilt organisert fotball i nyere tid. Man kan jo debattere om hvorvidt bedriftsfotball er organisert eller ikke, og det finnes gode argumenter både for og imot. Et Kampbartlag i balanse vil jeg påstå er bedre organisert enn en Nord-Koreansk militærparade, og det fikk vi se prov på i denne kampen. Sikkerheten virker å være tilbake i laget som hadde visse hodeløse høns-tendenser i vårsesongen, og da blir det vanskelig for enhver motstander å spille seg gjennom. Etter en jevn åpning var det en kjent og kjær goalgetter som fikk hull på byllen; Håvard var framme og reagerte raskest på en retur, og tegnet seg dermed i målprotokollen for første gang siden 2016. Vi må ikke glemme at han var toppscorer tilbake i 2006, så instinktet ligger der latent! Kampbart fikk ikke beholde ledelsen lenge, da NTNU fikk lirket inn en snedig scoring fra nesten nede ved dødlinja. Etter dette fulgte lagene hverandre som skygger, og god defensiv jobbing fra begge parter førte til få klare sjanser og dermed ingen flere mål i førsteomgangen.

Dette føltes som en kamp der man bare måtte tyne ut det lille ekstra hvis man skulle sikre seg alle poengene, eller satse på en magisk enkeltmannsprestasjon eller to for å bryte igjennom. Kampbart har definitivt spillere som kan stå for sistnevnte, men garderte seg ved å få for begge løsninger. Det var deilig å se måten laget jaget plenum på, som en løveflokk uten de late alfahannene som bare venter på maten. Vår egen alfahann, Håkon L, løp fremst i flokken. Han var ikke helt heldig med avslutningene denne gangen, men arbeidsinnsatsen førte i hvert fall til at midtstopperen deres fikk en stri tørn og slet med å holde humøret oppe. Kampen åpnet seg noe opp i andreomgangen, og da det trengtes sto Øystein virkelig fram der bak med noen klasseredninger. Med nye keeperhansker velfortjent sponset av klubben var han sikrere i klypa enn noen gang! Det måtte noe spektakulært til for å få nettkjenning i denne intense vippekampen, og Anders var mannen som tok ansvar. Etter at en corner ble slått langt tilbake mot midtstreken fyrte han av et prosjektil langs bakken som fikk passere uhindret gjennom alt og alle før det barberte innsiden av motsatt stolpe. Keeper rakk aldri å foreta seg noe, og med drøyt ti minutter igjen på klokka var Kampbart i ledelsen!

Guarana jaget naturlig nok utligning, men det ble aldri snakk om noe stormløp mot bartemålet. I stedet fikk vi servert et nytt magisk øyeblikk som langt på vei avgjorde kampen. Toro befant seg et par meter inne på egen banehalvdel og innså at keeper sto langt ute. Han innså også at han faktisk hadde tilslaget til å løfte ballen i en perfekt bue over alt og alle og like inn under tverrliggeren, og gjorde dermed dette. Det minnet veldig om da samme mann scoret for Vestbyen mot Bratsberg i 2010, men keeper hos motstanders keeper hadde nok ikke sett den kompilasjonsvideoen på Youtube! Lufta gikk naturlig nok litt ut av ballongen hos de signalgule etter dette, og de klarte ikke henge med da Kampbart dro opp nok en kontring. Toro drev framover og frispilte Rune som kom fossende nedover venstresiden og banket ballen i nærmeste. Mot slutten fikk NTNU inn en redusering da de kranglet ballen i mål på tredje forsøk. Dette etter en vanvittig dobbeltredning fra Øystein som ville gått sin seiersgang på sosiale meder dersom han hadde maktet å ta den siste også. Kort tid etter innså dommeren at det var over leggetid for ærlige arbeidsfolk og blåste av oppgjøret. 4-2 til bartene var et sluttresultat som smakte godt og føltes fortjent til tross for en motstander som absolutt var med på leken. Åsmund beskrev seieren som en av de mest tilfredsstillende gjennom historien til tross for at han knapt husket å ha vært involvert i spillet selv. Da er det lite annet å tilføye enn at det gamle Kampbart virker å være tilbake for fullt. La oss håpe det holder seg ut sesongen!