Merkelig kamp endte i målkalas
Kampbart så fram til å bygge videre på sin gryende høstform i oppgjøret mot muskelgutta fra Gym2000. Dette laget spilte i fjor under navnet BM Fitness, men valgte etter et par litt uheldige episoder med overtente spillere (undertegnedes teori!) å endre navn og dermed starte med blanke ark. Bartene på sin side var stinne av selvtillit etter å ha spisset formen under RBKs sponsorcup sist helg. Gud og Bonzo tegnet seg på scoringslisten, ØLS samlet smultringer nok til å mette Homer Simpson, mens Eirik var enda rakere i ryggen enn vanlig etter å ha puttet fire mål mot selveste Rosenborg…
En annen som virket inspirert fra start var Toro. Det var presisjon i alt han foretok seg, og det smittet over på medspillerne som hevet seg i takt. Det første målet kom tidlig da et frispark fra Toro gikk i stolpen, via Håkon og i mål. Var dette kvelden da alle marginer skulle spille på lag med oss? Gym2000 utlignet raskt og viste prov på at de hadde med noen meget dyktige fotballspillere. I følge laglederen deres hadde de slitt med å stille lag i vårsesongen, men hadde med mange leiesoldater til denne kampen. Det var grunn til å anta at de var atskillig bedre enn tabellposisjonen tilsa… Kampbart lot seg ikke affisere av dette og fortsatte et stormløp mot motstandermålet, med en effektivitet vi ikke har sett maken til i moderne tid. Eirik var frampå med et forsiktig skudd med venstreslegga, og Toro tuppet elegant returen over keeper. Samme mann prøvde seg på et litt hardere skudd med samme fot, og da hadde sannelig midtstopper Hans tatt turen opp og fluktet elegant ballen i mål med en smart styring. 4-1 kom etter en velregissert kontring, der Håkon headet gjennom til Toro som scoret sikkert alene med keeper. Kort tid etter murte Håkon ballen i mål selv, før Steffen var på pletten og satte inn 6-1 etter forarbeid av Åsmund. Før omgangen var over rakk Toro å fullbyrde sitt hattrick, for deretter å assistere Eirik med nok en lur stikker. Det var kronen på verket for en av de mest dominante omganger jeg kan huske fra en bartespiller! At Gym2000 fikk inn en redusering på slutten la ingen demper på stemningen, og lagene gikk til pause på vanvittige 8-2!
Her må det presiseres at omgangen var relativt jevn spillemessig. Vi skapte kanskje ti klare sjanser, og at vi setter åtte av dem er et under av bibelske proporsjoner. Kanskje var det en utløsning av all den glien vi manglet totalt i de siste kampene før sommerpausen? Det kunne umulig vare, og det gjorde det da heller ikke. Gym2000 spilte seg opp, de skal ha for at de aldri resignerte men heller ga alt i jakten på reduseringer. Det var åpenbart at noen av spillerne deres holder til på høyt nivå til daglig, men flere av disse var tydelig frustrerte over lagkamerater som ikke hang med på tempoet. De kjørte hardt på med dribleferdigheter og skuddstyrke, og at denne kampen aldri ble spennende kan vi i stor grad takke Øystein for. Han presterte en mengde gode benparader, og en dobbeltredning via tverrligger som det luktet fugl av. Det var tydelig at Kampbart hadde sluppet seg ned et hakk, og det var langt mellom sjansene i andreomgangen. Verdt å merke seg er det at tre av våre menn havnet i dommerens bok, til tross for at det ikke var noen stygg kamp. Unntaket var en knottetakling på Toro som hadde klart rødskjær, men der dommeren nøyde seg med gult til begge spillere etter tumultene som oppstod. Det påfølgende frisparket dundret Toro i tverrligger, men marginene var tydeligvis brukt opp for i dag. Vårt eneste mål i omgangen kom etter en godt utført overgang der Steffen frispilte Håkon som kunne storme mot mål og bredside den i lengste. Etter en litt daff avslutning fikk motstander inn ytterligere to reduseringer, slik at vi endte opp med det svært sjeldne sluttresultatet 9-5.
Det var utvilsomt to lag med stor offensiv slagkraft som møttes, der hovedforskjellen var at det ene hadde en hvassere keeper. Øystein hadde fortjent bedre enn fem baklengs, men konsentrasjonssvikt i de bakre rekker kombinert med klasseavslutninger fra motspillere bidro til at det gikk som det gikk. Et resultat som dette viser med all tydelighet hvilket makspotensiale dette laget har. Jeg liker å tro at vi kunne holdt trykket bedre oppe hvis kampen fortsatt var jevn resultatmessig, rent fysisk kan dette mannskapet holde det gående i 60 minutter og vel så det. Hvis man hadde byttet om på de to omgangene hadde nok mange sittet igjen med en bedre følelse etter kampen, men her må vi se på helheten og de tørre fakta. Vi slo en god motstander med fire mål, klatret på tabellen og leverte noen lekre scoringer som Barteberget ville satt pris på dersom de hadde kjent sin besøkelsestid (kremt, kremt!). Etter at støvet hadde lagt seg innrømmet motstanders kaptein at han var lei av førstedivisjon, og at dette ble den siste sesongen deres med satsning på høyt nivå. Jeg håper også vi i Kampbart når tiden er inne gir oss heller enn å gå lei. Fotball skal være gøy, og det er vanskelig å argumentere mot at i hvert fall denne kampen bød på stor underholdning!