Etterlengtet comeback endte i skuffelse

Etter nesten to år skulle endelig bedriftsfotballen få rulle igjen, og nok en gang var Kampbart på plass for å måle krefter med de aller beste. En innsnevret førstedivisjon med åtte lag vil i løpet av de nærmeste ukene vise hvem som har taklet den lange pausen best, eventuelt smugtrent mest i skjul for strenge politikere! For bartenes del var det for det meste kjente motstandere på terminlisten, og blant disse var Veidekke første hinder på veien mot toppen i 2021…

Interessen i sosiale medier var naturlig nok stor før kampen, men da det nærmet seg matchdag var meldingene av det bekymrede slaget. Sykdom, skader og andre gjøremål førte til flere forfall fra nøkkelspillere, og til slutt sto man igjen med ni mann. Spørsmålet var hvilken fysisk forfatning disse egentlig var i? Toro bedyret selvsikkert at han kunne spille hele kampen, mens andre var mer skeptiske på egne vegne. Siden sist vi så Kampbart i aksjon har klubben byttet sisteskanse. ØLS har valgt å trappe ned, mens Ola ble signert i sommervinduet like før sesongstart. Her har vi fått inn en mann som i likhet med flere av de gamle traverne har blitt oppfostret med gode verdier i Vestbyen. At han ble trent av Coach Toro i ungdomsårne kan heller ikke skade. Overgangssummen er ukjent, men i en kort kommentar sier oppmainn Breillo at «den var mindre enn prisen på en burgertallerken på 5-minutten». Det kan vi leve med etter halvannet år uten festligheter på klubbens regning!

Da kampen tok til fikk vi se to noe avventende lag som naturlig nok var rustne, i hvert fall på stor bane. Ballen spretter rett og slett annerledes ute enn den gjør i en cageballhall, noe bartene tross alt taklet ganske bra. At det ble skapt såpass få målsjanser skyldtes først og fremst god defensiv organisering på begge sider, ikke manglende dyktighet offensivt. Veidekke hadde jevnt over gode spillere med solide grunnferdigheter, og var ikke lette å bryte ned. Det var de som fikk den største store muligheten da spissen deres gikk i bakrom og stupheadet i stanga. Kampbart på sin side hadde en del gode tilløp, men slet med å komme til farlige avslutninger. Dermed ebbet omgangen ut med 0-0, og man fikk i det minste bekreftet at Kampbart fortsatt kunne spille ball.

Foran andreomgangen valgte laget å gå tilbake til sin gamle formasjon, 3-2-1, med den forutsetningen av én back alltid måtte være med opp i angrep. Dette klarte vi å gjennomføre høvelig bra, og vi kan slå fast at den fysiske formen til spillerne er upåklagelig. Etter hvert begynte også sjansene å melde seg. Spesielt Eirik virket hvass og kom til tre store muligheter i løpet av omgangen. Dessverre var ikke siktet helt riktig innstilt, og både hans og andres avslutninger havnet ofte oppe i buskaset bak mål. Ved halvspilt omgang sto det fortsatt 0-0, et resultat som aldri før har forekommet i bartehistorien. Undertegnede opplevde så å pådra seg strekk for første gang i karrieren, etter en spurt på 40 meter opp fra eget forsvar der han akkurat nådde ballen samtidig som det hugg til bak i låret. I etterpåklokskapens navn burde det blitt trent mer langspurt under nedstengingen, men det kan også være kroppen som varsler om at 87-årgangen faktisk er oldboys i år. Nifst å tenke på!

Det siste kvarteret åpnet kampen seg opp, og Kampbart med sin ene innbytter måtte jobbe hardt for å holde følge med en mer tallrik motstander. Likevel sto forsvaret godt imot, og da Veidekke fikk hull på byllen skjedde det ved hjelp av en stor styring på et i utgangspunktet ufarlig skudd. Ballen snek seg inn i hjørnet bak en sjanseløs Ola. Kort tid etter måtte keeperen ut for å klarere en ball i bakrom, og Veidekkes midtbanespiller plukket opp returen på egen banehalvdel. Med imponerende presisjon plasserte han ballen i det tomme målet, og plutselig så det mørkt ut med tanke på bartepoeng. Et nytt håp ble tent av Kim Daniel ti minutter før slutt. Det var Åsmund som fant den løpssterke midtbanespilleren på bakre stolpe der han fluktet innlegget direkte i mål. Våre menn fortsatte å presse på for utligning, men en merkelig situasjon gjorde oppgaven atskillig vanskeligere. Dommeren dømte corner på en ball som aldri var ute, og motstander tok den så raskt at ingen rakk å plukke opp mannen på bakre stolpe. Han fikk knalle inn en volley, og med det langt på vei sikre seieren for sitt lag. Det var fortsatt liv i bartene, og etter samspill mellom Eirik og Toro fikk sistnevnte tid og rom til å prikke inn reduseringen bak en dekket keeper. De siste få minuttene jaget Kampbart godt, men presisjonen sviktet dessverre i avgjørende øyeblikk. Dermed måtte vi konstatere tap i comebacket, i en kamp der marginene ikke hadde vært på vår side.

Til tross for et skuffende resultat var det optimisme å spore blant spillerne. Uten flere viktige folk hadde vi spilt jevnt med motstander, og kvaliteten på det vi foretok oss var ikke nevneverdig dårligere enn før. Flere kamper, treninger og tid til å komme i kampmodus igjen vil nok hjelpe – sjansene for å overleve enda et år i førstedivisjon er absolutt til stede! Ekstra honnør til keeper Ola i dag, han gjorde det meste riktig og spilte godt med beina, noe som er essensielt for en sjuer-keeper. Vi får håpe at både han og resten av laget har noen marginer til gode før neste kamp!