Kampbart maksimalt straffet av supereffektiv motstander

Et revansjesugent Kampbart hadde ristet av seg skuffelsen etter det sure tapet sist. Håpet var at laget ville fremstå mindre rustent med 60 minutter under beltet, og noe hvassere i avgjørende øyeblikk. Det kunne fort bli nødvendig, for i andre serierunde ventet topplaget Legia Lademoen – som tidligere har tatt medalje i førstedivisjon…

Våre helter stilte med en tropp som på papiret så sterk ut, til tross for enkelte skader og andre fravær. Flere var dog usikre på egen form, og ekspertene fryktet at laget ville fremstå som lite samspilte og noe reserverte. Dette gjaldt tydeligvis ikke for Legia Lademoen. Som vi har sett tidligere er de et veldig jevnt besatt mannskap med gode ferdigheter, og spillere som er fortrolige med hverandre. Som en ren bonus stilte de med en mann som også spilte for Veidekke sist uke, og kanskje var banens beste da. Kampbart fikk den verst tenkelige starten på kampen da Legias spiss snappet opp en tversoverpasning og kunne score alene med Ola. Kort tid etter kontret de også inn 2-0 etter å ha lurt offsidefella (tidvis så det ut som om Kampbart spilte med offside i denne kampen). Da våre supereffektive motstandere gikk opp i 3-0 var gode råd dyre. Det var tendenser i spillet hos bartene, men lovende angrep rant ofte ut i sanden eller ble brutt i siste liten.

Endelig lyktes det for de rød-svarte da Espen forserte og spilte fri Toro som dro en kald skuddfinte og satte ballen i lengste. Da bartene så ut til å være tilbake i kampen kom en ny kalddusj rett før pause, dermed gikk lagene av banen med flatterende 4-1 til Legia. En stor strek i regningen var dessuten at både Eirik og Håvard måtte gi seg med strekk i løpet av omgangen. I tillegg var undertegnede forsiktig med spilletiden etter å lidd samme skjebne sist, noe som førte til lange bytter for de resterende. Problemene lå først og fremst i det defensive, der vi slet med å følge innøvde bevegelser og godt timede løp. Mot slutten hadde vi dog kommet bedre med i kampen, hatt mye ball, og skapt noen brukbare sjanser. Dommeren så ingen grunn til at lagene skulle bytte side(!), dermed spilte vi mot samme mål hele kampen for første gang. Om det hadde noe å si for utfallet er uvisst, men Ola som sto i målet med buskas bak måtte bruke atskillig mer tid på ballhenting enn sin keeperkollega på motsatt side.

Et Kampbart med bedre presisjon i angrepsspillet begynte nå for alvor å fyre med tørt krutt, men møtte en keeper som til de grader var med på notene. Det burde vi ha skjønt ettersom han stilte i RBK-drakt. Spesielt det ene skuddet fra Kim var det mange som så inne, men sannelig fikk han fingertuppene på ballen. I stedet drepte Legia kampen med nok en sylskarp avslutning og 5-1. Etter dette overtok Kampbart spillet, og reduseringen kom etter en fin opprulling på venstre der Åsmund spilte fri Espen som satte den kontrollert på direkten. Spillemessig overtak hjalp lite så lenge motstander fortsatt var like effektiv. De virket egentlig ganske slitne i andreomgangen, men gled godt på rutinen og kunne unne seg å spare litt krefter mot slutten. 6-2 var den endelige spikeren i kista, selv om Kim var kjapt frempå med en ny redusering da han dro av keeper med en frekk tofotsfinte og satte ballen i tomt mål. Kampens siste mål var av det vakre slaget, med et perfekt innlegg og ditto heading på bakerste stolpe fra Legia. Den typen scoringer ser man ikke så ofte i bedriftsserien. Dommeren følte han hadde sett nok og blåste av kampen, dermed var det bare å konstatere et nytt tap og en tøff start på sesongen.

Denne kampen ble en påminnelse om hvilket nivå lagene i toppsjiktet holder (merk: sjiktet, ikke selve toppen – målestokken er nok Maskin). Spiller for spiller er ikke forskjellen all verden, men Kampbart fremstår ikke som det best organiserte laget for tiden. En del av målene vi slipper inn føles litt unødvendige, men slik er det kanskje for alle som møter en mostander som bare er hakket bedre og har dagen. I en forkortet serie er man alvorlig på etterskudd etter å ha tapt to kamper, så vi kan allerede slå fast at resten av høsten blir et bikkjeslagmål for å unngå nedrykk! Om ikke annet er det mye å spille for, og de som har savnet nerven og den sitrende spenningen ved førstedivisjon bedrift bør kjenne sin besøkelsestid nå!