Poengene glapp for bartene tross solid kamp

Etter to strake tap og smultring i poengkolonnen var presset stort på Kampbart foran oppgjøret mot Lifangr. Gutta fra nordfylket har lenge vært et lag å regne med på øvre halvdel av tabellen, jevnt besatt og samkjørt slik mange mannskap på dette nivået er. Våre menn har slitt med skadefrekvensen i det siste, og i de to første kampene har ikke samspillet vært som i glansdagene. Hvis det skulle tennes et håp om fornyet kontrakt i førstedivsjon måtte laget gjenfinne seg selv denne kvelden på Eberg…

Klubblegen kunne informere om at Eirik måtte stå over med strekk, mens Håvard tok sjansen på å spille med sin. Espen var ute med lysketrøbbel, mens Steffen var tilbake etter skade. Åsmund var i «vaksinebakrus» og Øystein var forslått etter å ha falt ned fra en betongmur – men begge stilte. Med dette utgangspunktet måtte man bare jobbe på og se hva det holdt til. Vi fikk bivåne en jevn åpning på kampen med et Lifangr som lå kompakt bakover, men presset hardt når anledningen bød seg. Relasjonsmessig og teknisk stemte det dessverre ikke for Kampbart denne gangen heller. Vi hadde ballen mye, men fant ikke de gode løsningene på siste tredjedel av banen. Levangerbyggene hadde ikke så mye offensivt etablert spill de heller, men etter halvspilt omgang vartet de opp med et pent angrep på venstresiden som resulterte i kveldens første scoring. De siste ti minuttene var bedre fra vår side, avslutningene begynte å komme, men foreløpig satt de ikke mellom stengene. I det minste virket ikke motstanders keeper like suveren som burvokteren til Legia Lademoen de få gangene han ble stilt på prøve. Vi hang godt med, spillerne hadde tilstrekkelig med krefter igjen – så det var ingen grunn til å gi opp.

Den gode trenden fra slutten av førsteomgang fortsatte i starten av andre. Bartene peilet seg inn på mål og angrep med økende presisjon. Til slutt var det en flott soloprestasjon fra Steffen som brakte balanse i regnskapet, da han dro av en mann sentralt i banen, avanserte mot mål, og prikket ballen ned i hjørnet. En forløsende scoring som skapte håp og entusiasme i de rød-svarte rekkene. Etter en periode der kampen sto og vippet lyktes bartene endelig med å ta ledelsen for første gang denne sesongen. Noe overraskende kom uttellingen i form av en Flo-pasning fra Hans, som Steffen klarte å få kontroll på inne i feltet og pirke forbi keeper. Skulle dette holde til en kjærkommen trepoenger? Neida, Lifangr fant det for godt å smelle et frispark direkte i krysset fra skrått hold. Arne Scheies kjepphest om å alltid ha en mann på bakstolpen ble dessverre glemt ved denne anledningen, dermed var vi like langt med ti minutter igjen å spille. Kampbart virket hakket hvassere og sprekere, men symptomatisk for 2021-sesongen skulle det likevel gå motstanders vei. Håvard skjermet en ball mens han fikk røff behandling bakfra av motstanders spiss. En mindre ærlig spiller ville lagt seg ned og fått frispark, men Håvard har ikke kommet dit han er i dag ved å være uærlig. Dessverre fikk motspilleren til slutt tak i ballen helt nede ved dødlinja og klarte å snirkle seg langs streken og inn i mål. For å gjøre kvelden ekstra kjip for Håvard slo han også opp igjen strekken. Minn meg på igjen hvorfor fæle ting skjer med gode folk? Et kraftig bartepress de siste minuttene ga dessverre ikke tellende resultat, og en skuffet gjeng måtte konstatere nok et surt nederlag.

En sesongåpning med tre strake tap er dessverre rekord med negativt fortegn. I en spisset avdeling med stort sett gjennomsterke lag blir det nå meget vanskelig å sanke poeng nok til å unngå vårt første nedrykk. Nei-mennene, altså de som ønsket å takke nei til plassen i førstedivsjon, vil nok mene at de har sitt på det tørre. Tiden venter ikke på noen, ei heller Kampbart, og det kan se ut som om middagshøyden er passert for dette sagnomsuste mannskapet. Morgenen etter kampen skal fire kliss nakne medlemmer av Barteberget, innsmurt i baconfett, ha dukket opp i hagen til Breillo og krevd strukturelle endringer i måten klubben drives på. Nå er det viktig at vi alle drar i samme retning, og finner inspirasjon og krefter på alle tenkelige plasser. Om det så er doping, sjamanisme eller Fettern-comeback som må til for å redde Kampbart – la det stå til! Når man står med ryggen mot veggen er alle forslag bedre enn ingen forslag.