Taktisk triumf sørget for etterlengtet seier

Tre kamper, tre tap. Fasiten var enkel foran Kampbarts oppgjør mot Stubban Jr. Hvis en tangering av lengste tapsrekke i klubbhistorien skulle unngås måtte det graves dypt! Trøsten var at motstander befant seg i akkurat samme situasjon, poengløse og desperate. Av erfaring kan nedrykkskamper være vel så underholdende som toppoppgjør, så det var ingen grunn til å forvente en tannløs og målfattig forestilling. Publikum, hvis de hadde kjent sin besøkelsestid, fikk da også servert det stikk motsatte…

Kampbart valgte også denne gangen å stille med fire innbyttere, selv om et par ukers kamppause hadde gjort godt for helsetilstanden til spillerstallen. Det var generell enighet om å presse høyt fra start, stå mann mot mann og senke Toro ned i forsvarskjeden som en spielführer som kunne diktere spillet og bygge opp angrep bakfra. Denne taktikken viste seg særdeles vellykket i starten, selv om Stubban slett ikke var noe dårlig lag. Som de fleste i divisjonen var de jevnt besatt med spillere med dugelige grunnferdigheter. Dette holdt dog ikke da Steffen danset seg fri og prikket inn en markkryper litt ut av ingenting. Kort tid etter var det Espen som kom seg løs på venstre og fikk skutt fra skrått hold. Keeper ga retur, og en svært bestemt Anders krummet nakken, nådde ballen først og bredsidet den i nettet. I denne perioden hadde Kampbart god kontroll, senket tempoet i kampen noe og holdt ballen i laget. Stubban klarte liekvel å få inn en redusering ved en fin enkeltmannsprestasjon og lur avslutning nede i hjørnet. Ville Kampbart falle sammen som et korthus igjen?

Svaret var nei, enn så lenge! Steffen gjorde 3-1 med et nytt flott skudd fra nesten samme hold som sist etter å ha vunnet ballen i gunstig posisjon selv. Det samme gjorde Gøran, og keeper var mannen som ga den bort. Med ham på bærtur avsluttet Gøran med en atletisk og kontrollert flikk som dalte ned i det tomme buret. Skåret i gleden i en ellers meget oppløftende omgang var at Håvard slo opp strekken og dessverre er ute av spill en stund til. Kanskje vi kan forvente produksjon av en Spætt-dokumentar om Kampbart i mellomtiden? Kan også nevne i en bisetning at Åsmund brente en straffe han skaffet selv. Velger å fokusere på hvor mye nærmere han var å treffe innenfor stengene enn forrige gang! Den neste går midt i mål – og der er det trygt å skyte fordi keeper ALLTID slenger seg! 4-1 til pause var kanskje litt i overkant uttellingsmessig, men det føltes som om glien som har manglet så langt i sesongen endelig sto oss bi. Det var derfor liten grunn til å gjøre taktiske endringer foran andreomgangen.

Kampforløpet etter pause ble da også ganske likt, der banespillet var relativt jevnt men Kampbart virket noe mer potente rundt målgården til motstander. Personlige feil skulle også bli utslagsgivende for resultatet. Mostanders keeper var uheldig igjen da han var ute på sykkeltur og ga bort ballen til Espen – som sikkert ekspederte den ned i lengste hjørne. For vår del var konsentrasjonssviktene borte – i hvert fall inntil kampen var avgjort. Der vi tidligere har gitt bort et svært tidlig mål tre av tre ganger klarte vi nå å være på tå hev fra start av. Det hjelper også å ha spillere med det lille ekstra, slik som Steffen. Han fullbyrdet hattricket med nok en lekker og utagbar avslutning – nok et mål som følge av at vi vant ballen i farlig område. Gøran pyntet på resultatet ved å sette inn 7-1 etter et kraftfullt løp fra Eirik (som så ut som sitt gamle jeg – uhemmet av strekken!). De siste ti minuttene ble rotete, til tider full Hawaii, med to lag som ikke lenger tenkte resultat men bare ville få nettsus uten konsekvenser. Her må det gis honnør til Toro som styrte skuta bakfra og ikke lot folk hvile på laurbærene. Den kraftige befalsstemmen er god å ha når den trengs! Til tross for dette fikk Stubban inn to sene reduseringer slik at sluttresultatet ga et ganske rimelig bilde av kampen totalt sett. Sesongens første seier var et faktum!

Alt i alt var prestasjonen såpass sterk at den bør stå seg mot de fleste lagene vi møter. Laget virker mer samspilte igjen, noe vi visste ville komme med tiden. Den største utfordringen er faktisk å utføre gode, dynamiske bytter slik at folk faktisk vet i hvilken posisjon de spiller. Det høres elementært ut, men god og ryddig kommunikasjon rundt dette skal ikke undervurderes! Ellers gjelder det bare å holde seg friske og skadefrie. Undertegnede har med årene fått stadig mer tro på uttøying, men det vil nok alltid være opp til den enkelte i Kampbart! Med helgens gjenåpning av landet vil også publikum være tilbake neste gang og gi oss det ekstra løftet vi trenger for å finne tilbake til gammel storhet. Det er lys i enden av tunnelen, dere!