Hederlig tap i hustrig sesongavslutning

Etter flere utsettelser var det endelig dags for å avslutte den amputerte 2021-sesongen, for et Kampbart som etter en treg start hadde nærmet seg sitt gamle toppnivå de siste kampene. Nedrykkskrisen var avblåst, og alt man hadde å fokusere på nå var å prestisjeoppgjøret mot topplaget Gjensidige Allstars. Til tross for sykdom og skader i troppen lyktes bartene med å stable ti åndsfriske mann på beina for en siste innsats. Værgudene ga også tydelige hint om at sesongen var på hell, og vartet opp med beskjedne tre plussgrader, piskende regn og friske vindkast fra alle himmelretninger. Her gjaldt det bare å holde seg i bevegelse, enten man befant på banen eller sidelinja!…

To vinterkledde lag sparket i gang oppgjøret, og det ble snart klart at Gjensidige som forventet var svært ballsikre og teknisk gode. At noen spillerne vites å ha fartstid fra solide klubber i ligasystemet var heller ingen overraskelse, men i motsetning til klesbutikken/talentfabrikken Kleins er det rimelig å anta at disse har tilknytning til forsikringsgiganten de spiller for. Kampbart opptrådte ryddig og disiplinert, men kom noe på defensiven fra start. Banespillet var relativt jevnt, men motstander virket noe giftigere og mer presise i farlige posisjoner. Det resulterte i at de tok ledelsen etter halvspilt omgang på en måte undertegnede ikke fikk med seg. Fokus var på å holde styr på presenningen som Eirik hadde tatt med (stor pluss i margen til ham!) for å holde skifteklær og utstyr tørt. Etter dette kom Kampbart til flere sjanser, der spesielt kombinasjonen Toro – Lundberg var svært nær ved å gjenta suksessen fra forrige kamp. Den kraftige vinden og søkkvåte banen stilte imidlertid krav til presisjon som vi ikke riktig klarte å oppfylle. Gjensidige viste igjen hvordan det skulle gjøres da de gikk opp til 2-0 etter en giftig kontring. Det ble også pauseresultatet – et vanskelig men ikke håpløst utgangspunkt.

Etter en rekordkort pause der dommer bedrev rytmisk sportsgymnastikk i iver etter å komme i gang igjen fortsatte kampen i samme spor. Kampbart var godt med, og gjorde mye prisverdig uten at avslutningene ble potente nok. Her skal det sies at motstanders keeper virkelig utgjorde en forskjell. Det er sjelden å se noen som har så god kontroll på returer under tøffe forhold – for nå hadde i det minste skuddene begynt å treffe mellom stengene. Etter en god periode for de rød-svarte kom dessverre 0-3 etter nok en kontring med kirurgisk presisjon, og Barteberget (som fulgte kampen via satellitt) innså at håpet om poeng begynte å svinne. Bartene har scoret i samtlige kamper i år, og ønsket i det minste å opprettholde den rekken. Til slutt skulle det også lykkes, etter en fin forsering av Espen som spilte gjennom Håkon som endelig klarte å overliste keeper én mot én. Ballen snek seg inn nede i hjørnet og tente et visst håp med ti minutter igjen å spille. Dette håpet forsvant raskt i vindkastene på Eberg da bartene ikke lyktes med å spille seg ut nede ved dødlinja og Gjensidiges spiss plutselig endte opp med åpent mål.

Avslutningen ble en kanonade mot motstanders mål, som først og fremst handlet om å pynte på resultatet. Utrolig nok ble det ikke mer nettsus denne kvelden, men tross alt var det mye pent spill å sette pris på. Det er mulig Håvard, som lå oppe i buskaset og filmet deler av andreomgangen, kan dokumentere dette! Det har aldri, og vil nok heller aldri bli, forbudt å ha en god keeper – og han aktet ikke å slippe inn flere baller denne sesongen. Dermed ebbet oppgjøret ut med 1-4, et resultat som skjuler at Kampbart for det meste var på høyde med sine motstandere – foruten der det teller mest! Stort mer er det ikke å si om denne kampen bortsett fra at det var usedvanlig godt å komme seg hjem og varme hendene over brødristeren etterpå. Sesongen sett under ett kan vel oppsummeres med at Kampbart fortsatt holder førstedivisjonsnivå – så lenge vi klarer å stille med en tilnærmet full tropp. Med gjenåpning av treningsfasiliteter som cageball vil nok laget være bedre forberedt til neste sesong, så får vi se om en aldrende spillergruppe fortsatt har saft nok i snabelen til å henge med! Uansett hvilket nivå man velger å spille på er det i hvert fall godt å kunne treffes igjen og ha lagfølelsen tilbake!