Kampbart regjerte etter det grønne skiftet

Etter avlysninger, utsettelser og omstokking av lag var det omsider klart bartenes serieåpning! Det virket nesten som om ingen hadde lyst til å spille i førstedivisjon i år, med det resultat at avdelingen så helt annerledes ut enn før pandemien. Med gamle kjemper som TF Legends og Verdenslaget ute av bildet lå veien nå åpen for nye utfordrere til å kjempe om medaljer. I dette sjiktet befant også Kampbart seg, vakende som gjedda i sivet. Første test på veien mot målet var ikke ubetydelig; Politiets Idrettslag, eller lovens lange tå som de kalles på folkemunne, sto på motsatt banehalvdel…

Det mest oppsiktsvekkende ved Kampbarts oppvarming var at den foregikk i grønt snarere enn i rødt. For første gang hadde franchise-komitéen flesket til med bortedrakter, og dette vakte såpass stor begeistring at man valgte å ta dem på uten å ha sjekket mostanders påkledning. Ettersom PIL stilte i helsvart gikk det fint, og etter overraskende kort tid virket det naturlig å se gutta i en annen farge. Våre kilder innad i politiet (de Breillo betaler for å holde bartene ute av spjeldet) hadde advart oss mot robust fysikk og løpskraft hos våre motstandere, og dette viste seg å stemme. De kunne skilte med et ungt og velbygd mannskap, men med litt ymse ballferdigheter.

Kampbart på sin side startet noe avventende. Nå som nesten all trening foregår i knusktørre cage-haller tar det alltid tid å venne seg til utendørsforhold, spesielt en sleip og regntung matte som på Eberg denne kvelden. PIL lå lavt med forsvarsrekka, og det tok tid å finne åpningene. Den forløsende scoringen kom da Espen fant Anders på et lurt løp i bakrommet. Mannen som har omskolert seg selv fra back til spiss takket for tilliten på topp ved å rutinert pirke inn 1-0! Nå fløt spillet stadig bedre, selv om også PIL hadde sine sjanser. Én av dem var så gigantisk at jeg mistenker at spissen som presterte å bomme på åpent mål upresset også står på Breillos «skitten purk»-liste! I stedet var det bartene som hogg til igjen, etter en kjapp corner fra Eirik der Espen trakk seg inn i banen og avsluttet lavt, hardt og utagbart. PIL skulle likevel få en redusering etter hvert, og i denne fasen var kampen temmelig jevn. Den defensive organiseringen var god hos begge lag, og bartene kunne gå til pause med ledelsen etter en oppløftende omgang som bar bud om at enda bedre ting var i vente.

Andreomgangen begynte med økt press fra PIL. Det var nå den tidligere nevnte fysikken og løpskraften virkelig kom til sin rett. Kampbart er dog heller ikke til å kimse av på disse områdene, og våre menn sto opp, tok duellene og forsvarte målet med bravur. Mellom stengene sto Vidar, i sin første kamp som fullbart, og agerte meget klokt både med armer og bein hver gang han ble stilt på prøve. Ved én anledning fikk han også hjelp av Rasmus, som var ute i full strekk og reddet på streken! Da PIL ikke fikk betalt for presset sitt virket det som om lufta gikk ut av ballongen. Den tidligere stramme defensive organiseringen gikk i oppløsning, noe våre helter visste å utnytte til fulle.

Det neste kvarteret bød på noen angrep så kunstneriske at de burde vært malt! 3-1 kom da Espen avanserte fint på høyre og vred spillet over på Toro. Da alle forventet et skudd med hans beryktede venstrefot kom det i stedet et skudd med den noe mindre sagnomsuste høyre. Det holdt i lange baner, for keeper maktet ikke holde den sleipe ballen ute! PIL kom seg aldri til hektene etter dette, og kort tid etter ble de straffet på en kort corner nok en gang. Igjen var det Espen som profiterte og banket ballen distinkt i mål. Det føltes som den endelige spikeren i kista, men Kampbart ga seg ikke der! Toro drev framover og fant Anders med en følsom chip. Igjen var sistnevnte iskald alene med keeper, og posisjonsbyttet mellom ham og Åsmund kan fort bli permanent etter denne forestillingen! Apropos Åsmund; han lot seg ikke stoppe av å operere mer defensivt i banen. Det er tross alt Kampbarts toppscorer gjennom alle tider vi snakker om her, og han pyntet på den statistikken ved å smelle inn 6-1.

Da var det ikke stort mer å urette denne litt sure maikvelden. Dommeren blåste for siste gang, og Kampbart kunne jublende konstatere at vi fortsatt har nivået inne. Hans fikk endelig overrakt sin fortjente pokal som fjorårets Gullbart, og selv Håkon L. måtte innrømme at han er nøktern optimist med tanke på bartenes videre eksistens i førstedivisjon. Vidar hadde fortjent en smultring for sin solide innsats i den offisielle debuten, men det får vi ta neste gang. Vi har virkelig vært velsignet med gode keepere i denne klubben i moderne tid! Jeg vet ikke om en smule irsk lykke fra de grønne draktene kan ha spilt inn, men Kampbart virker å ha trosset fader tid og hevet seg et hakk fra i fjor! Når vi vet at forman normalt sett blir bedre utover våren og sommeren er det bare å glede seg til resten av sesongen 2022. Bedriftsfotballen er tilbake for alvor, dere!