Sliteseier på langskuddenes aften

Etter den oppløftende sesongåpningen var Kampbart tilbake i rødt før årets andre test. Motstander Tosk FG var et ubeskrevet blad som speidernettverket vårt ikke hadde klart å grave frem noen informasjon om. Dermed var kampplanen kun å stole på hverandre og egne ferdigheter mens man benyttet den sedvanlige kombinasjonen av slu taktikk og hodeløs jaging. Troppen så sterk ut; Kim Daniel inn for Gøran var eneste endring fra forrige gang. Våren hadde for anledningen meldt sin tilbakekomst, og alt lå til rette for en fin aften med gressmattesjakk på Eberg…

Tosk på sin side troppet opp med en tallrik gjeng som sikret dobbel dekning på alle plasser. De byttet i korte skift og kjørte på med offensiv formasjon og frenetisk press på ballfører, noe som naturlig nok stresset opp bartene i starten av kampen. Våre menn virket i hvert fall noe ukomfortable og slet med å finne rytmen. Kanskje hadde vi fulgt en ny trend ved å bli overstadig beruset på 17. mai, og hadde stadig besøk av tømmermenn? En lav kveldssol rett i fleisen skapte utfordringer for begge lag, og bidro til en underholdende men svært kaotisk omgang. Noen høydepunkter fikk vi dog; kampens første fornuftige angrep førte til at Åsmund frispilte Hans som kom stormende oppover høyresiden. Han avsluttet lavt og hardt i steget – utagbart for keeper! Kampbart var i ledelsen, men følelsen av å ha kontroll uteble. Til det skapte Tosk for mye; de var farlig frempå ved flere anledninger men ble hindret at et par gode benparader fra Vidar. Da utligningen til slutt kom var den av det tilfeldige slaget. Et langskudd snek seg forbi en skokk med spillere, endret retning og traff stolpen, før returen havnet rett i beina på en takknemlig motspiller som bare kunne spasere ballen i mål. Da ble det fyr i teltet hos den store, gråkledde kontingenten på sidelinja. Bartene måtte opp ringene hvis det skulle bli tre poeng i denne kampen!

De rød-svarte responderte godt etter utligningen. Laget begynte å få mer fasong, og Toro brukte sin kløkt og rutine der bak til å dra ned tempoet i kampen. Da motstander ante fred og ingen fare hugg bartene til igjen. Anders dro seg forbi en mann og sendte avgårde et laserpresist langskudd som snek seg inn nede i bortre hjørne, dermed var vi tilbake i førersetet! Inn mot pause virket Kampbart å gjenfunnet roen, og det ble mindre hektisk aktivitet på egen banehalvdel. Tosk lå ekstremt høyt med forsvarsrekka si, og baller i bakrom ble nøkkelen til å skape sjanser. Keeper Vidar var svært nære en målgivende da han kastet Åsmund alene gjennom, men avslutningen gikk dessverre i feil himmelretning denne gangen. På et eller annet tidspunkt skiftet vi formasjon til 2-3-1, noe som gikk halvparten av laget hus forbi! Heldigvis fikk alle med seg at vi byttet tilbake, uten at misforståelsen hadde fått fatale konsekvenser. Pauseresultatet ble dermed 2-1, etter en heseblesende omgang med tidvis full Hawaii-fotball. Her måtte vi spille klokt og konservere energien! Håvard kjente på en skade, og flere andre hadde også diverse kroppsdeler som murret. Med en motstander som nærmest kjørte håndballbytter gjaldt det å grave dypt etter urkreftene som vi vet finnes hos våre spillere.

Dette lyktes bartene i stor grad med i andreomgangen, som ble noe ryddigere i stilen. Det ble taklet friskt, men ikke stygt, fra begge lag. Noe irriterende endte Hans opp med gult kort etter at dommeren like før hadde oversett en identisk takling fra motspiller. Den rutinerte kamplederen prioriterte å observere situasjonene fra lang avstand for å få bedre oversikt, eventuelt manglet han noe løpskraft. Uansett var det god flyt i kampen, som lenge bølget frem og tilbake. Det forløsende tredjemålet kom da en ball dalte ned hos Rasmus, som fyrte av på direkten fra langt hold. Avslutningen gikk rett på keeper, men hadde slik snert at han ikke maktet å stoppe ballen. Med 3-1 og en halv omgang igjen å spille så det meget lyst ut! I denne perioden skapte Kampbart mye. Kontringer ble rullet opp, men vi var mindre treffsikre fra kort enn langt hold denne gangen. Gode keepere i begge ender sørget for å ta det som havnet mellom stengene, og det måtte en merkelig situasjon til for å overliste Vidar igjen. En høy ball ble slått inn i vårt felt, og Eirik hadde som vanlig tatt løpet hjem og skulle klarere. Dessverre traff han med hjørnet av hodet slik at ballen fikk en faretruende bue mot eget mål. Vidar kom seg akkurat tilbake på streken og gikk stoppet kula, men fortsatte selv inn i nettet. Dermed fikk spissen til Tosk en enkel jobb med å putte i åpent bur.

Det ble erklært fra de gråkledde på sidelinja at «nå har vi dem», men Kampbart lot seg ikke stresse nevneverdig i sluttfasen. Den defensive strukturen hadde stadig blitt bedre utover kvelden, og da det trengtes som mest stengte våre menn sjappa der bak. Det siste forløsende fløytestøtet bekreftet seier 3-2 og tre hardt tilkjempede poeng for bartene! Prestasjonsmessig var dette et steg tilbake fra seriepremieren, men de beste trenerne ville nok beskrevet denne kampen som «karakterbyggende». Underholdende var det i hvert fall, med spesielle nettkjenninger og tre vanligvis ikke så målkåte herrer på scoringslisten for vår del! Etter opprykket til førstedivisjon har vi slitt med å avgjøre jevne kamper til vår fordel, spesielt etter corona-comebacket i fjor høst sto vi tomhendte igjen etter flere tilsvarende oppgjør. At vi nå klarte å dra det i land lover meget godt for videre suksess i det som tegner til å bli en åpen og uforutsigbar ligasesong…