Hederlig tap for undertallige barter

Kampbart var sterke i troen etter to seiere på like mange forsøk, men i tredje kamp ventet det som etter alle solemerker ville bli en skikkelig lakmustest for dette laget.
Wayne Enterprise hadde meldt overgang fra bedriftsserien i Gotham til Trondheim for å måle krefter med de beste. Forrige gang de var i aksjon hadde de oppnådd det ufattelige resultatet 18-5, noe som strengt tatt ikke skal forekomme på dette nivået. Det var dermed en formidabel oppgave som lå foran våre menn, og enda større ble den etter dårlige nyheter både før og etter avspark…

Det viste seg at midtbanedynamo Kim lå hjemme med feber og hadde glemt å gi beskjed. Dermed var vi nede i to innbyttere, vel vitende om at flere av de ni frammøtte hadde kranglete kropper. Wayne Enterprise derimot stilte med et balansert mannskap med både rutninerte spillere i sin beste alder og noen meget kvikke unggutter. Min soleklare kandidat til Bruce Wayne/Batman er nummer 4 på vingen – han red Kampbart som en mare gjennom hele kampen! Etter noen hektiske åpningsminutter slo Kampbart til med et tidlig mål, etter samme oppskrift som vi benyttet mot Tosk FG. Anders vred spillet over til Espen som kunne avansere og skyte upresset fra langt hold – perfekt nede i keepers høyre hjørne! Wayne utlignet nesten umiddelbart, men verre var det at Toro måtte gi seg med det som så ut som en strekk. Veldig synd for en av store formspillerne i det siste, og vårsesongen kan i verste fall være over for hans del. Dermed var bartene redusert til én innbytter, og fortsatt var det ikke spilt ti minutter. For å gjøre vondt verre kvitterte mostander raskt til 2-1, og Kampbart befant seg på defensiven mesteparten av omgangen. Å holde tritt med en ballsikker mostander med minimal bytting tar på, og alle var nok lettet for å høre dommerens fløyte som signaliserte pause.

Verdt å merke seg er at Wayne Enterprise hadde trener. Det i seg selv er relativt sjeldent på dette nivået. Enda mer kuriøst var det at samme mann hadde ledet Verdenslaget fra triumf til triumf i senere år. Våre mostandere nøt, i likhet med Rosenborg denne sesongen, dermed godt av «coaching i verdensklasse». Til tross for dette viste det seg at det var mulig å hanskes med dem. Et Kampbart med påfyll av krefter startet andreomgangen bedre og var så absolutt med på notene. Urolige vindforhold stilte ekstra store krav til presisjon, men Kampbart har stått i verre stormer tidligere. Selv Waynes solide backrekke kunne stresses til å gjøre feil, og arrig jobbing i front førte til at Anders vant ballen og kunne servere Gøran som kontant satte inn 2-2. Gleden ble dessverre like kortvarig som forrige gang, og det påfølgende femminuttet ble marerittaktig for de rød-svarte. Tre ganger kvitterte Wayne Enterprise, og punkterte langt på vei kampen selv om det var lenge igjen å spille. Det er vanskelig å klandre noen for målene – de to første var noe tilfeldige med snedige styringer og returer, mens ved det siste slapp den farlige juniorspilleren løs én mot én og skrudde en perfekt markkryper i hjørnet.

De åtte spillbare bartene ga aldri opp, og kjempet som tapre bevere for å tenne håpet om poeng. Det virket ikke som om mostander slakket av på tempoet, men Kampbart skapte mye og ble snart belønnet for strevet. Et vakkert opprullet angrep på høyresiden førte til overtall i boks for vår del. Hans slo presist inn, Eirik hoppet rutinert over og Espen kunne umarkert plassere inn redusering til 5-3. Ennå var det tid igjen på klokka, og flere gylne muligheter fulgte. Aller nærmest kom Åsmund med et klokkerent treff i tverrligger fra langt hold, men det ville seg ikke. Alt i alt må vi si at Wayne vant fortjent, men det er nærliggende å tro at kampen kunne fått et helt annet utfall med en fulltallig tropp. Vi slapp i hvert fall ikke inn 18 mål slik Posten/Bring opplevde mot samme motstander, det er ikke Kampbarts stil å rakne fullstendig. Det var en renspilt kamp (selv om Eirik røk på et gult kort for holding), med en god dommer. Han holdt en lav profil, og lot for det meste spillet gå. Jeg kan knapt huske klaging på avgjørelser fra noen av lagene. Også det tilhører sjeldenhetene, da det ligger i middelaldrende menns natur å klage! Et hederlig tap mot det som sannsynligvis er et topplag må man tåle – det kommer nye sjanser!