Kampbart triumferte i regntung rysare

Etter det tunge nederlaget mot Wayne Enterprise sist var et heltent Kampbart ute etter revansje mot TrøndelagKraft. Med skadeforfall fra Toro, Håvard og Gøran måtte det mobiliseres raskt for å unngå samme situasjon som sist; å ende opp med kun én innbytter er tøft når man møter motstandere på dette nivået. Med Kim, Håkon L og Steffen tilbake etter lengre fravær, og en fortjent debut for Petter som har imponert på cage, så troppen plutselig temmelig fryktinngytende ut. Kampbart valgte å gå tilbake til de lykkebringende grønne draktene som enn så lenge har en seiersprosent på 100, så ville det vise seg om det var et dårlig omen at Eiriks splitter nye trøye allerede hadde begynt å revne…

TrøndelagKraft stilte også sterkt, med det speiderrapportene beskrev som et samspilt og teknisk lag, som tidligere hadde plassert seg høyt i cageball-turneringer. Bedriften de bar navnet til var kanskje mer å anse som en sponsor enn arbeidsgiver, på samme måte som Spætt Media er det for oss. Like før kampen åpnet himmelens sluser seg over Eberg, og gjorde banen særdeles sleip. Dermed måtte bartene finne fram laserpresisjonen for å få pasningene til å sitte. Til å begynne med lyktes vi ikke fullt ut med dette. Med mange kamprustne spillere malte ikke maskineriet slik det gjør på sine beste dager. TrøndelagKraft virket hakket hvassere i starten, og gikk offensivt til verks med sitt veltrente og ballsikre mannskap. Formasjonen var dog litt «nonstop på taktikktavla», noe som førte til at våre løp ikke alltid ble fulgt. Bartene klarte ikke utnytte overtall i angrep, og ble i stedet offer for det samme motsatt vei. Motstander tvang fram to-tre meget kvalifiserte redninger fra Vidar før de til slutt fikk hull på byllen da høyrevingen fikk stikke gjennom og putte alene med keeper. Til tross for en rotete start mistet ikke Kampbart troen på at dette kunne gå, men kvaliteten i det vi foretok oss måtte opp et hakk eller to!

Laget responderte godt og de mest kamprustne spillerne lignet stadig mer på seg selv. Utligningen kom da Håkon trakk på seg to spillere og slo tversover til Kim som hadde løpt seg fri fra markeringen. Han gjorde det siste keeper forventet; skjøt midt i mål! Dermed sto det 1-1, og kampen åpnet seg opp stadig mer. To offensive lag skapte mye, men to meget solide keepere holdt fortet og stoppet alt som kom. TrøndelagKraft var fysisk sterke og gode mann mot mann. Selv Espen ble brutt i bakken i klassisk gresk-romersk stil, i sannhet et sjeldent syn! Dommeren la lista temmelig høyt, men det fungerte greit ettersom det stygge spillet uteble. Lagene gikk til pause med uavgjort etter en omgang med god flyt, der undertegnede måtte dobbeltsjekke klokka for å bekrefte at det faktisk hadde gått 30 minutter. Foran andreomgangen besluttet Kampbart å ikke gjøre store taktiske endringer. Den foretrukne strategien var å gjøre de samme tingene, bare bedre. Genialt enkelt, og det viste seg å fungere!

Riktig nok var det TrøndelagKraft som åpnet friskest denne omgangen også, og de gikk tidlig opp til 2-1. Men deretter begynte Kampbart å tilrive seg initiativet. Samtidig med at motstander slapp seg et hakk ned i presset skrudde vi vår bryter opp til elleve, noe som umiddelbart ga resultater! Først gikk en retur fra stolpen via kroppen til Eirik og i mål, men hovedpersonen og dommeren var samstemte om at det var hands – noe som var vanskelig å fastslå fra sidelinjen. Denne innrømmelsen var tydeligvis god karma for Eirik, for sekunder etter vant han ballen gunstig og kunne fosse uhindret mot mål og frispille Håkon som puttet i tom kasse. Nå ble det skapt sjanser over en lav sko, og TrøndelagKraft var slettes ikke ufarlige framover selv om de holdt på å rakne bakover. Det var likevel bartene som skulle få det forløsende ledermålet. Espen skjermet ballen godt og spilte en lur stikker gjennom til Håkon som kunne tuppe ballen forbi en utrusende keeper, dermed 3-2! Stormløpet fortsatte, og Kampbart fylte på med folk i boks da Håkon slo inn. Det var imidlertid en forsvarer som kom alle disse i forkjøpet og styrte ballen i eget nett! Med under ti minutter igjen kunne man lett tenke seg av avgjørelsen falt der, men så enkelt ble det ikke…

I påfølgende angrep reduserte nemlig TrøndelagKraft da spissen deres lurte seg inn på bakstolpen og tuppet inn et perfekt innlegg. Alt lå til rette for en intens avslutning, og det fikk vi sannelig også! Nervene var i høyspenn, selv etter at 5-3 var et faktum. Steffen drev framover og fant Håkon med en nydelig vektet pasning i bakrom. Igjen var storscoreren sikker på labben alene med keeper, og fullbyrdet dermed hattricket! Våre motstandere peiset i angrep med samtlige mann, og plutselig hadde Kampbart kontring fem mot én! Denne sjansen ble utrolig nok spolert, men i det minste fikk vi avsluttet angrepet da ballen gikk til innkast hele nede ved hjørneflagget. Vi kaller det rutinert drøying av tid! Dagens beste involvering vil jeg påstå var en defensiv en. Etter at Åsmund hadde havnet i hardt vær nede på egen dødlinje og Vidar var utspilt hadde plutselig spissen til motstander åpent mål og ballen servert på et sølvfat. Han tenkte å spasere kula i mål, men Anders ville det annerledes da han kom flyvende inn fra siden og reddet på streken. Belønningen var å få nærmere 300 kilo ramlende over seg, men den smerten var raskt glemt. Kampbart holdt nemlig stand de siste minuttene, og kunne dra i land en hardt tilkjempet og meget tilfredsstillende seier!

Her hadde alle mann bidratt til å nedkjempe en motstander av høy kvalitet, og det laget som orket mest i andreomgangen ble stående igjen som vinner. Det varmet hjertet å se de innbitte returløpene og oppofrelsen i taklingene fra våre menn! Det er denne innstillingen som legger grunnlaget for videre eksistens for Kampbart på det ypperste nivået, og så lenge mange nok av oss holder seg skadefrie er ikke eventyret over ennå!