Seieren røk i hektisk Hawaii-kamp

Lett regn, frisk høstluft og flomlys skapte en perfekt ramme rundt oppgjøret mellom Kampbart og Posten/Bring på Eberg. Forberedelsene til bartene var ikke optimale denne gangen heller; sykdom og andre fravær satte sitt preg på troppen, og det var lenge usikkert om man klarte å stille lag. Til slutt endte vi med én innbytter, så det var bare å stålsette seg til en tøff arbeidsøkt. Mostander Posten & Bring stilte med tilsvarende antall, men med atskillig større sprik i etnisitet innad i laget. Gode spillere med en fortid i klubber som Vestbyen og Kolstad ble gjenkjent, så her måtte Kampbart grave dypt hvis det skulle bli gevinst i form av poeng…

Det var lite graving til å begynne med, men desto mer åpen og underholdende fotball som begge lag bidro til. P&B kunne skilte med mange følsomme teknikere, men det skrantet en del på organisering og evne til å følge løp defensivt. Bartene på sin side var meget løpsvillige og offensive i hodet, men slet med å få pasningene til å sitte på en våt bane. Det er nok flere enn undertegnede som føler at teknikken er brukbar på cage, men får en oppvåkning hver gang de skal spille ute. Det er dog vanskelig å være uenig med Arne Scheie i at fotball strengt tatt er utendørsidrett – så vi får tåle at ballen av og til har andre planer enn oss. Etter ti minutter med lovende angrepsfotball begge veier var det P&B som fikk kveldens første scoring, en retur som kom litt ut av ingenting. Umiddelbart etter avspark slo Kampbart tilbake, da Kim Daniel la lekkert igjen med hælen til Anders som klistret ballen med innsida oppe i motsatt kryss. Et elegant og viktig mål!

Dette ble starten på en god barteperiode der det karakteristiske høye presset kom til sin rett, og vi kompenserte for at mostpillerne nok var hakket bedre ferdighetsmessig med å utnytte større løpskraft. Motstanders keeper var god med beina og aktiv i det oppbyggende spillet, men satt under press gjorde selv han feil – noe som førte til at Steffen snappet en pasning og kunne avansere mot mål og plassere ballen ned i hjørnet. Dermed 2-1, med lovnader om langt flere mål slik kampbildet så ut. Fram mot pause holdt Vidar stand bakerst med flere gode redninger, men helt mot slutten fikk Posten likevel presset inn en utligning etter at barteforsvaret ikke maktet å klarere. Da alle trodde dommeren skulle blåse av omgangen mobiliserte Kampbart en siste kannonade, der flere skudd ble blokkert og halvklarert. Ballen fant til slutt Petter i returrommet, og han sendte i vei et lavt og lurt prosjektil som keeper ikke maktet å stoppe. Et psykologisk uvurderlig mål og ledelse 3-2 til pause!

I pausepraten ble det fokusert på hvor mye mostanderne svingte i prestasjonene. De kunne gå fra oppmuntring og heiarop i det ene øyeblikket til mindre konstruktiv kritikk av medspillere og dommer i det neste. Enkelte av de gode teknikerne deres sluttet helt å jobbe til tider, men var livsfarlige når de først var påskrudd. Når man møter slike humørspillere gjelder det å ikke gi dem blod på tann, så Kampbart besluttet å gå ut med fortsatt høyt press for å jage det neste målet. Dette føltes ikke som en kamp der man kunne ri på en knapp ledelse. Denne planen fungerte ypperlig. Etter flere gode tilløp fant Anders Eirik som hadde løpt seg fri fra markeringen, og han tuppet det lave innlegget inn i motsatt hjørne. En kjærkommen tomålsledelse, og som forventet økte klagingen fra motstanderne i volum og hyppighet. En av dem fikk også se det gule kortet etter å ha vært i overkant nesevis mot dommeren (som ikke gjorde noen grove feil etter det jeg observerte).

Dessverre husket Posten & Bring etter hvert at de tross alt er dugelige ballspillere. Deres asiatiske driblefant, med tyngdepunkt lavere enn Mariannegropen, fikk dratt seg fri og plasserte inn reduseringen oppe i motsatt kryss. Det motiverte dem til en episk sluttspurt, selv om Kampbart også hadde store sjanser i denne perioden. Den aller største tilfalt Kim Daniel, men både han og alle andre måtte se ballen seile i sakte film over en utspilt keeper – men også like over det åpne målet. Vidar storspilte i motsatt ende og så lenge ut til å berge alle poengene for de for anledningen grønnkledde bartene (Posten hadde triumfert over Bring hva gjaldt draktfarger). Keeperne hadde en stri tørn i dag med sleip matte og meget glatte matchballer (noe vi ikke kan klage på ettersom de tilhørte oss). Et par minutter før slutt skulle likevel utligningen komme, da mostanders gode stopper fyrte av et skudd langs bakken (som definitivt var nøkkelen i dag) som etter lyden å dømme tok borti minst to spillere før det snek seg inn nede ved stolperota. Veldig bittert, men kampbildet sett under ett temmelig fortjent.

Vi ble vitne til et oppgjør mellom to ulike lag med hver sine stryker som sto godt til hverandre hvis man setter pris på fotball og har postadresse Hawaii. I ettertid er det lett å tenke at en mindre redusert tropp ville rodd i land tre poeng her, men få lag på dette nivået makter å stille toppet regelmessig. Alle som var i aksjon gjorde en dugelig jobb, og det må nevnes at både Gøran og Eirik trosset betydelig feber for å spille. Vi får ta med oss at vi har spilt jevnt med alle lag (bortsett fra et par kamper vi har dominert) i år, selv om poengfangsten kunne vært enda bedre. Kampbart er enn så lenge trygt plassert i førstedivisjon og virker ikke å være på vei ned med det første!