Back to reality

44 timer før kampstart hadde dommeren blåst av forrige kamp, en kamp vi vant 3-9. Bartene hadde brukt et par dager på å sveve litt på rosa skyer og kjenne på følelsen av å spise kirsebær med de store. Men som man vet er det mye god mat i et gammelt slips, og vi skulle snart spise i oss de svulstige adjektivene vi hadde brukt om oss selv tidligere i uka…

Nok en gang viste Eberg seg fra sin vante side, med kraftig vind og kalde forhold. Her burde egentlig alle mann spilt med keeperhansker i det som nesten var effektive kuldegrader. Det virket som om lagets toppskårer fram til nå, Eirik Ask, var iskald i hodet også denne dagen, for han satte inn et veldig tidlig 1-0. Ville vi fortsette der vi slapp da dommer’n blåste av forrige kamp? Motvinden var rett i fleisen på oss og motstanderen presset veldig høyt. En uheldig innblanding fra vår bakre skanse gir de en enkel 1-1 utligning.

Det var lite sannsynlig at Posten & Bring frøs, for temperaturen hos spillerne deres var høy. Ryktet hadde kommmet de i forkjøpet, og de levde opp til imaget som et lag med mye kjeftbruk og tjuvtriks. Selv undertegnede, som ikke har hevet stemmen siden en situasjon med Gøran som nektet å ta oppvasken i kollektivet på Dragvoll i 2007, fikk til slutt nok av holding og ufint språk. Jeg gjorde en snasen forsering av en spiller fra min back-posisjon. Med utsikter til å endelig gjøre noe litt ut over det vanlige, for første gang siden raidet mot El Salvador i 2006, ble jeg holdt igjen, og youtube-øyeblikket ble ødelagt. Det førte til litt kauking og knuffing fra meg, som førte til at motstanderen i ren Neymar-stil holdt seg til ansiktet og hevdet han fikk et slag som skulle resultert i rødt kort. Dette fortsatte han å mase om til dommeren resten av kampen.

Så blir kampen mer åpen, og det er sjanser begge veier, selv om Posten & Bring absolutt har det største presset. Plutselig har vi en uheldig blokkering som etterlater en motstander alene mot Vidar. Han kan ikke lastes mye for det målet. Språkbruken til motstander blir stadig vekk hardere, og hver gang en dommeravgjørelse går imot de så kjefter de dommeren huden full. Det resulterer i kampens første gule kort. Første omgang fortsetter å bølge litt fram og tilbake, men motstanderen har helt klart overtaket. Så, i rosa keepertrøye skrev hælten sakte fram, og Vidar Julian Grovassbakk var hans navn. Gang på gang redder han enorme sjanser på mesterlig måte og holder oss inne i kampen. Det skal sies at vi også kunne skåret, og hadde blant annet et skudd på innsida av stolpe og ut. Men til pause står det 1-2.

Andre omgang begynner med regnbue på himmelen og ny formasjon på banen. Gode gamle 3-2-1 tas fram, med Toro som ballfordelende midtstopper. Dette i tillegg til medvind gir oss litt mer kontroll. Etter noen enorme sjanser begge veier er vi dessverre for vågale i forsvar og får et brudd mot oss og 1-3 er et faktum. På dette tidspunktet følte vi ikke at resultatet var urettferdig.

Så kommer en lang dødperiode i kampen. De senker tempo og vi jobber ikke kollektivt i presset, noe som gjør at de enkelt kan trille ball uten at vi er noen trussel. Kampbart framstår rett og slett litt tafatte disse 10-ish minuttene. Det eneste vi produserer er et frispark fra 15 meter som reddes på strek. Men kanskje begynner de å ta litt lett på det, eller så får vi rævva i gir og får opp presset. I siste del av omgangen har vi helt klart overtaket, og endelig får Eirik Ask stjålet ballen fra keeper og reduserer til 2-3. Under det påfølgende avsparket snakker Posten & Bring på seg nok et gult kort, og man merket at frustrasjonen deres steg i takt med at frekvensen på barte-angrepene økte.

Nok en gang er Eirik Ask på pletten når en retur havner i beina hans, og vi har utlignet til 3-3. Vi må bare be til høyere makter at den mannen ikke får noen lukrative tilbud fra Wayne Enterprises i neste overgangsvindu. Sjansene fortsetter å komme, men vi makter ikke sette kula i mål! I aller siste spillesekund sender Eirik Ask av gårde en lang lobb som går like utenfor. Nok en gang må man konstatere at vi er nesten like dårlige som dagens RBK til å skåre mål, og følelsen etter kampen var at vi tapte to poeng i stedet for å redde to poeng. Vi kom raskt ned på matta etter kalas-seier forrige kamp, men vi vet hva vi kan om vi vil. Enda tydeligere enighet om taktikk og hvordan vi skal presse i forkant av kampen, pluss litt mer fokus i avslutningene, så kan vi utrette mye!