Tosk i skammekroken!

Det lå et teppe av forventning over de ebergske sletter denne sene vårkvelden. Kampbart, som tapte knepent mot lovens lange arm i serieåpningen, skulle reise kjerringa mot laget med et mer bøllete image. Allerede en halv time før kampstart kunne man observere rødsvarte overtrekksdresser i oppvarming. Her skulle ingenting overlates til tilfeldighetene i jakten på seier og 3 poeng…

Dommeren blåste det hele i gang, og 14 gladiatorer barket sammen på den grønne scenen! Dessverre for de rødsvarte satt ikke pasningsspillet like godt som under oppvarmingen, og man maktet ikke å tilrive seg initiativet i kampen. Godt keeperspill i begge ender av banen holdt oppgjøret målløst en god stund, men da høytpressende tosker vant ballen fra en feilvendt bart i utspillingsfasen, sto det brått 0-1. Man ble nok en gang påminnet om at den minste ubesluttsomhet straffer seg nådeløst på dette nivået. Ikke lenge etter fikk bartene en ny på tygga. Denne gangen fant et flatt innlegg veien mellom Vidar og Kampbarts stopperkjemper og fram til en umarkert tosk på bakre stolpe. Stillingen var 0-2, og man fryktet en reprise av serieåpningen. Her gjaldt det å ta spaden fatt og grave dypt i jakten på poeng!

Etter den uheldige starten strammet bartene til det kollektive presspillet. En hardarbeidende og god Anders vant ballen fra en motspiller på kanten, og sendte en presis pasning på skrå forbi den blå forsvarsmuren. Ballen fant veien til undertegnede, som satte den mellom beina på keeper (muligens tilsiktet) og i mål. Ikke lenge etter ble det mer bartejubel, da et innkast havnet i beina på Anders. Han sendte av gårde et hardt og utagbart skudd, og det var to-to og status quo! Like før pause skulle bartene få nok en nettkjenning. Debutant Eirik Hartviksen sentret til Gøran som prikket ballen i nota, slik vi er vant til å se ham på cageballbanen. Kampbart hadde snudd kampen, og gikk til pause med en fin 3-2 ledelse.

Kampbart startet andre omgang som første ble avsluttet, med høyt press og gode bevegelser. Dessverre presterte undertegnede å kaste ballen direkte til motspiller på et innkast høyt opp i banen, og en hærskare med blåtrøyer satte i gang et kontraangrep mot kampbartmålet. Tapre returløp og en god redning av Vidar på første skuddforsøk var ikke nok, returen gikk til en blåtrøye som satte ballen i mål. Nok en gang var lagene like langt, og kampens skjebne hvilte på en knivsegg. På dette stadiet av kampen visste alle at det neste målet ville bli viktig…

Heldigvis for Kampbart gikk det ikke lang tid før en av lagets gamle målsniker var på rett sted til rett tid. Etter en del klabb og babb i motstanderens femmeter ble ballen kranglet i mål på typisk Åsmund-vis! Dette skulle vise seg å bli en forløsende skåring. Den rødsvarte vinden tiltok i styrke, anført av Petter som feide som en tornado over banen med en løpskraft og intensitet man ikke har sett siden Fettern herjet på Kampbarts midtbane. Et langt innkast traff hodeskallen til undertegnede, som plutselig befant seg umarkert foran keeper da forsvarerne hadde prioritert å følge etter Åsmund. Ballen gikk i mål, og det sto nå 5-3 til Kampbart.

Det var ikke lenge igjen av kampen, men bartene var langt fra ferdige. Kanonaden mot motstanderens mål ble nå så intens at referenten mistet oversikten over både målskårere og antall mål. Da dommeren blåste i fløyta og den rødsvarte kruttrøyken hadde lagt seg, kunne man se at det sto 9-3 på resultattavla! I notatene fra en felles høringsrunde etter kampslutt står det at et klassisk Kim-raid resulterte i 6-3, før Gøran var på pletten og sørget for 7-3. Eirik H, som hadde en meget solid debut i rødt og svart, kronet forestillingen med to laks i garnet!

Det var god stemning i barteleiren etter den overbevisende seieren. Publikum, som dessverre lå og sov da kampen pågikk, hadde gått glipp av både artig og angrepsvillig fotball! I denne bransjen er det imidlertid sjelden anledning til å suge på karameller eller hvile på laurbær. Her gjaldt det å komme seg hjem før midnatt, drikke store mengder melk, og lade opp til neste kamp om 44 timer…