Ulovlig gode barter med storeslem mot PIL

Etter en tung opplevelse forrige uke var et mer uthvilt og nærmest skadefritt Kampbart på utkikk etter revansj. En fryktinngytende timannstropp ble stablet på beina til oppgjøret mot lovens lange fot i PIL, og rammen rundt kampen var perfekt med flomlys og klar, høstlig luft. En småskadet Håvard tok på seg rollen som Barteberg med boomblaster, flagg og finlandshette, og ga spillerne et ekstra løft for å kunne prestere maksimalt…

Årets første møte mellom lagene hadde endt med 2-1 til Politiet etter en jevnspilt forestilling, men vi vet av erfaring at mannskapet deres kan variere kraftig fra kamp til kamp. Denne gangen hadde vi ingen rapporter fra Ree eller Aune å gå etter, og kunne bare stole på oss selv og egen kampplan. Den så ut til å fungere utmerket i åpningsminuttene. Kampbart bølget i angrep og skapte flere kjempesjanser før publikum hadde rukket å finne plassene sine. Disse ga ingen uttelling, og i stedet var det PIL som knep ledelsen på sin første visitt foran bartemålet. Våre menn slo umiddelbart tilbake etter en fin forsering fra Anders. Han gikk helt fra eget straffefelt, spilte vegg med Håkon, og kunne bredside ballen i mål. Det må også nevnes at Rasmus utførte en akrobatisk redning på strek og følte seg ekstra rød og svart etterpå (grunnet åpent sår med gummigranulat i). Kampbart hadde ballen mest i offensiv sone, men PIL var særdeles effektive og lurte inn 2-1 kort tid etter. Bartene responderte om mulig enda raskere denne gangen, etter at Eirik kom i fint driv og tuppet inn et tåskudd nede i hjørnet. Kort tid etter var det Håkon som dro seg inn fra venstre, kvittet seg med et par mann, før han kontant satte inn 2-3. Igjen var gleden kortvarig, og PIL kvitterte til 3-3 som sto seg til like før pause. Da var duoen Håkon/Eirik på farten igjen og sistnevnte klarte å pirke inn ledermålet fra kloss hold under en sprellende keeper.

Førsteomgangen hadde vært underholdende og preget av to lag som foretrakk snedige kombinasjoner og tekniske finesser framfor barbarisk kriging og poling. For én gangs skyld var også kunstgresset helt tørt, noe som favoriserte spillere som livnærer seg av cageball til daglig. Planen for andreomgangen var å gønne på, og sjelden har vel en strategi vært mer vellykket! Eirik satte inn det viktige 5-3-målet, igjen assistert av Håkon, tidlig. Og derfra og ut ble lovens voktere feid av banen av en rød-svart tornado som nektet å gi seg! Den neste scoringen var kanskje kveldens lekreste da Toro med øyne i nakken frispilte Kim som plutselig var helt alene og kunne avslutte like elegant med en følsom lobb. Åsmund var nestemann på scoringslisten med en distinkt avslutning, før en ny Straalberg/Lundberg-kombo fjernet absolutt all tvil om hvor seieren skulle havne. Barteberget gikk bananas på sidelinjen, og selv undertegnede som vanligvis lagrer statistikken i knotten måtte fram med mobilen og notere mål så det virtuelle blekket sprutet!

Håkon, som stort sett hadde vært hovmester så langt, var ikke snauere enn at han scoret fire av de siste fem målene for bartene! Innimellom der kom også Toro fortjent på scoringslisten etter å ha fått mange avslutninger reddet i førsteomgangen. Tross alt var ikke PIL noen kasteball. Man kan si de var litt ujevnt besatt, med et par meget gode spillere som ikke klarte å utgjøre forskjellen i dag mot et hardtarbeidene Kampbart i perfekt symbiose. De gikk også fra to til null innbyttere etter skader i løpet andreomgangen og ble naturlig nok slitne på slutten. Kampen var stort sett penspilt, selv om Rasmus noe overraskende ble beskyldt for stygt spill etter en overivrig takling som ble belønnet med gult kort. Et lite skår i gleden var at Vidar heller ikke denne gangen fikk sin etterlengtede keeperassist. Hans sedvanlige lange utkast skapte mange sjanser for en bakromskåt Håkon, men da han brukte kroppen til å skjerme bort keeper under mottak ble han dessverre avblåst. Vidar kunne imidlertid glede seg over rent bur i andreomgangen, og det ganske utrolige sluttresultatet 3-13!

Etter en kamp med gjennomgående fantastisk laginnsats er det likevel vanskelig å ikke trekke fram to enkeltspillere; Eirik og Håkon. Førstnevnte kan ikke ha fått med seg at han nylig fylte 37 år, det drivet han hadde minnet mye om forseringene vi var vitne til på Horgheimbanen gjennom 90-tallet! Dette ble aller best oppsummert på det nest siste målet da Eirik startet å løpe på en tilsynelatende håpløs ball, kommanderte Åsmund ut av veien, tok igjen motstanderen med 20 meter, vant kroppsduellen og frispilte Håkon som enkelt kunne sette ballen i tom kasse. Apropos Håkon må klubben vurdere å betale ferje med inkludert svele og kaffe for å hente ham over fjorden oftere! Til tross for mye seig langdistaneløping i det siste har han en frekvens i beina som drev motstanderne til vanvidd. Og ni(!) målpoeng sier jo det meste om hva han bidrar med. Alt i alt var dette en feiende flott forestilling av bartene, og en bekreftelse på hvor toppnivået til laget ligger. Klarer man å hente det fram regelmessig blir nok Kampbart å regne med i førstedivisjon enda en stund til…