På’an igjen i 1.-div

Dags for en ny sesongstart. Denne utgaven hadde et kontroversielt bakteppe. Ikke siden diskusjonen om sone- vs. mannsmarkering på treningsleiren i 2018 har det vært større splid innad i klubben. Hører vi hjemme i 1. eller 2.-div? Årets første kamp kunne kanskje gi noen svar…

Etter en votering gjennomført på våren blant alle faste barter, ble det et knapt flertall for å trekke oss ned i 2.-divisjon. Uavhengige valgobservatører og media ble nektet adgang, og det murret blant flere enklaver innad i klubben om manglende transparens. Mistilliten til styre og stell var stigende. Var vi virkelig så feige at vi ikke gikk ned i 2.-div organisk etter naturlig seleksjon? Gudene ville det annerledes, og klubben ble likevel værende i 1.-divisjon på grunn av få påmeldte lag i serien. Tegnene var tydelige. Det kunne like godt stått en brennende busk på Eberg. Kampbart hører hjemme i 1.-div!

Som for å gi en ekstra motivasjonsbust bestemte værgudene seg for å tilby strålende mai-vær. Det var så varmt at vi slapp å varme opp! Dommeren for dagen viste seg å være hissig på grøten, så før man rakk å ta taktikkprat og lagoppstilling blåste han fløyta. Kampbart har ofte vært best iskalde fra garderoben og uten en klar plan. Eller har vi egentlig det? I dag var svaret i alle fall ja! Kampbart satte umiddelbart press på Tosk, og hadde flere store sjanser, blant annet en der Daniel og Åsmund ikke lykkes med å skåre alene med keeper. Åsmund har i år mindre konkurranse på topp, siden Anders satser på maraton. Han grep sjansen og forsøkte en avslutning med venstrefoten. Dessverre blir forsøket sabotert av høyrefoten.

Akkurat som i Premiere League blir du i 1.-div bedrift ubønnhørlig straffet dersom du gjør feil. Kampbart hadde nesten alle mann alle i angrep da Tosk brøt en uheldig pasning. Tosk-spilleren havnet i en klabb-og-babb-duell med Hans Magnus, og klarte på mystisk vis å få med seg ballen og skyte i mål. Var dette et innlegg fra oven i divisjonsdebatten, eller kun et lite feilskjær fra bartene?

Ikke lenge etter ble Daniel felt 10-15 meter utenfor målet til Tosk. Eirik spilte opp på en feilvendt Tommy med mann i rygg (slik man helst skal gjøre det på dødball like utenfor mål). Tommy fikk snudd seg overraskende enkelt med ballen, slik at den plutselig lå på 5 meter. Der fikk den ligge urørt en stund, muligens fordi både han og forsvarer ble grundig overrasket over at manøveren lyktes så enkelt. Før keeperen rakk å fange ballen fikk Tommy pirket en tå borti slik at den trillet hårfint mellom beina på keeper og i mål.

I pausen fikk man tid til å legge en plan. Mantraet som ble hamret inn var at vi vinner kampen garantert, bare vi fortsetter å produsere sjanser… Og sjanser skulle det bli, en mass (det er fransk, google it). Kampbart kom til en myriade av sjanser, men ingen av dem endte i mål. Alene med keeper, skudd fra god posisjon, skudd fra andre posisjoner – ballen endte uansett i stolpen eller over mål. Der Kampbart feilet med å gå opp i ledelsen var Tosk effektive andre veien. Nok en gang kom det et brudd og kontring imot. Ballen ble slått opp mot spissen deres på midtbanen, og Hans Magnus, som ellers hadde vært meget solid, forsøkte å bryte pasningen. Dessverre er standpunktkarakteren fra fysikk 3 på Katta for dårlig, så han misregnet ballbanen. Tosk-spissen stormet videre og skjøt et klokkereint skudd nede ved stolperota. Utagbart for Vidar.

Kampbart messet videre på tidligere nevnte mantra, og presset på for utligning. Så kom dagens mest episke øyeblikk. Tosk var på en sjelden visitt, og fikk straffe da ballen traff armen til Gøran! Det ble ropt på VAR og det som verre er, men dommeren var sikker i sin sak. Selv om vi selvfølgelig mener at Gøran hadde armen inntil kroppen. Straffen var godt plassert nede i hjørnet, noe som i 9 av 10 tilfeller betyr mål på Eberg. Men panteren Grovassbakk dro fram en monsterredning og slo den til corner!

Dagens mantra burde ha vært: vi vinner kampen, bare vi unngår brudd i angrep. Nok et uheldig pasningsbrudd fra Tosk endte i kontring. Et innlegg fra kanten fant en umarkert Tosk-spiller i et uorganisert barteforsvar. Han prikket den inn i Petter Belsvik-stil.

Dødball skulle merkelig nok vise seg å være løsningen for Kampbart denne kvelden. Daniel ble nok en gang felt, og Gøran slo inn frisparket i feltet. Der var Espen M, som heldigvis har opprettholdt styrketreningen gjennom vinteren. Han fikk kriget seg fri og tok en avslutning fra kort hold. Der satt den! Var dette starten på den etterlengtede opphentingen? Alle sekunder telte, og Kampbart ønsket å sette i gang igjen så fort som mulig. Keeperen til Tosk var rutinert og luktet lunta. Det ble nesten slosskamp da han tviholdt på ballen mens to barter prøvde å rive den til seg. Dommeren var opptatt med å notere skåringen.

Kampbart presset frenetisk på videre, men fikk ikke produsert den sårt tiltrengte utligningen. I stedet fikk Tosk et frispark utpå kanten, og innlegget ble på et vis styrt i mål. Dette konkluderte statistikken over målsjanser som ble omtrent 5-15. Dessverre handler fotball om mål, ikke målsjanser.

Haters gonna hate, og pressen vil nok debattere om Kampbart faktisk holder 1.-div-nivå. Denne kampen ga egentlig ikke noe klart svar på det. Det ble tap, men selv Barcelona à la (også et fransk uttrykk) 2012 hadde to tap i La Liga. Den som møter opp på Eberg får se hvordan resten av sesongen utarter seg…