Våre beste menn skal ut og sloss igjen

Fjorårets vinner av 1.-divisjon var dagens motstander. Vi husker med skrekk de unge og spreke mannfolka på dette laget, som etter sigende er profesjonelle militære på Værnes. Tross tap i årets to første kamper, hadde spillet vårt i de kampene vist at vi kan hamle opp selv med de beste, bare vi har dagen. Skulle vi karpe diem i kveld og ta årets første skalp?

Kampbart kom i god tid, og i sedvanlig stil var det høye kneløft og grundig oppvarming. Men 5 minutter før kampstart var det fortsatt ingen motstander å se på andre banehalvdel. Vi observerte en gruppe på sidelinja som kanskje kunne vært et lag, men de var veldig få, kun 5 stykker. Etter litt recon ble det klart at dette var fi. Moralen i vår tropp steg umiddelbart når man innså styrkeforholdet. Den sank litt igjen da de fikk to forsterkninger omtrent i det fløyta blåste. En av de må ha sett på værmeldingen for 27.05.2023, og stilte opp i stilongs og hansker i 16 grader og sol. Kim Daniel dukker opp som tilskuer for andre kamp på rad, og kommer dermed inn på topp 10 lista over lengste publikummer-streak gjennom historien. Det jubles når han varsler snarlig comeback etter skade.

Noe av det første som skjer i kampen er at vi får et indirekte frispark, etter det som må ha vært et tilbakespill til keeper. Det skjedde innenfor 7-meteren, men vi må ta frisparket utenfor. Kun dommeren skjønner bæret, men siden vi ikke har med regelheftet så klager vi ikke. Frisparket resulterer dog ikke i noe. Så får Gøran en heading på mål, etter innlegg fra Kim! Forrige kamp scoret vi på en høy ball, så kanskje er det Flo-fotball vi skal satse på i vår 21. sesong? Svaret er mest sannsynligvis nei.

Så skjer det noe rart med oss. Det virker som hele Kampbart kollektivt glemmer hvordan man spiller fotball. Det florerer av småfeil, og selv den enkleste pasning går i hytt og gevær. Er det fordi majoriteten av oss er småbarnsfedre og vanligvis er i seng på dette tidspunktet? Frustrende er det i alle fall å observere fra sidelinja. Nidaros Punishers er som antatt gode med ball, raske og uhyre kåte på trekant-pasningspill. De har definitivt presset, og når vi nok en gang surrer bort ballen får de mulighet til å lobbe… i tverra! Kort tid etter kommer dog 0-1. Vi sover i timen og ballen går ut til høyre på udekket mann. Vidar må ruse ut, men skuddet går forbi og i mål.

0-2 kommer like etter fordi de nok en gang finner en udekket mann på bakre stolpe. En annen uvanlig ting skjer nå. Det er faktisk litt sur stemning innad i Kampbart, og antydning til kjefting. Kan vi klare å holde moralen opp, som man lærer i militæret? (undertegnede har ikke vært i militæret, men antar det å holde oppe moral må være høyt oppe på to do-lista når man er innrullert). Vi velger å bytte om til 2-3-1 for å se om det hjelper. Det er lenge siden forrige sjanse til oss nå, men vi får en overtallsmulighet som skyfles bort på trist vis. Nesten som for å mobbe oss tar keeperen ballen, og tråkler seg helt opp til målet vårt. 

0-3 blir utfallet når vi atter igjen roter bort ballen så de kan putte fra kloss hold. Vi får en ny mulighet med overtall, men som en full sjømann ødsler vi bort alle muligheter. Har vi hatt tre pasninger på rad enda i kampen? Ingen er der de skal være, bortsett fra Vidar som henger i krysset og redder et skudd. I påfølgende raske utspill prøver han å skyte i åpent mål, men sidevinden er ikke sterk nok så den går utenfor. Nok en gang gir de oss muligheten til 4 mot 3, men SURPRISE, det blir ingenting nå heller. 

0-4. Vi regelrett latterliggjøres, og de virker mye vassere enn oss, selv uten innbyttere. De snor seg lett gjennom og spiller oss ut. Det er mange hengehoder å se både på og utenfor banen. Sverre Brandhaug har forlatt plassen sin i buskene og gått hjem. Pause. Vi trekker Kim ned på midtstopper og legger om til 3-2-1 igjen.
 
Tidlig i andre omgang får vi et innkast som stusses videre. Hans Magnus tar ned ballen og legger klart til Gøran som skyter like utenfor. Det er mer trøkk i Kampbart nå, og kampen bølger litt fram og tilbake. Det skal sies at vi er heldige ved et par anledninger, blant annet på et saksespark fra to meter som går ned i bakken og over. Kampen har utviklet seg til en stillingskrig, og det er en lang periode med lavt tempo der ingen egentlig ser ut til å bry seg nevneverdig. Kun Gøran og Åsmund jobber iherdig som kampmaur på venstresiden mot et par driblefanter. Laget vårt står mye mer kompakt nå, og Kim bringer trygget og presisjon fra sin midtstopperposisjon. Hans Magnus sin militærinspirerte og glattbarberte isse fortsetter å klarere. Vidar noteres for nok en panter-redning, og effektiv igangsetting gir oss en god sjanse men skuddet går utenfor. 

Åsmund er plutselig alene igjennom. En rask forsvarspiller tar han igjen. Vår mann på topp gjør en smart vending som definitivt ville gitt han skuddlege, men han felles og det blåses. Ikke gult kort, noe som mange syns er litt rart, men i retrospekt bra for oss, for man kan da unngå stopp i spillet. Nidaros sover åpenbart på vakt, og de velger akkurat da å bytte inn en nyankommen keeper. Toro er våken som den reneste Trent Arnold, og tar et raskt frispark i mål! Det er 1-4, en stilling som på ingen måte er trygg når det kommer til bedriftsfotball.

Kort tid etter får vi et nytt farlig angrep, som umiddelbart ender i en stor sjanse for de igjen. Ballen slås opp over midtlinja og kun Vidar står på vår side. Han spurter langt utenfor 7-meteren og takler ballen idet en motstander tar den igjen. Neuer ville nikket anerkjennende. Det påfølgende angrepet vårt blir nok en gang farlig! Dessverre mister vi ballen, og de kommer i overtall igjen. For en spenning! Der er Kim og takler mesterlig. Kampen står og vipper, og begge lag kan finne på å skåre. Hans Magnus har spilt på seg selvtillit, og tar en iskald tuttis. Men pokker, i neste pasning får han en kjenning i låret og må bytte ut. Det er dårlig nytt for et allerede skadeutsatt lag. Som om ikke det var nok blir det straks 1-5.

Man kan anta at flere av oss nesten er dobbelt så gamle som flere av de på motstanderlaget. Det tar derfor litt tid å få opp dampen, men når diesellokomotivet er i gang er det vanskelig å stoppe. Espen legger ut til Eirik, som tar et meget fint medtak. Det skulle dere sett! Innlegget til Åsmund er bra, men det blir litt for mye bagasje i sekken. Åsmund gjør det godt igjen like etterpå. Han er nok en gang 1 mot 1, holder på ballen og legger perfekt til rette for Espen som kommer på et sugende løp og setter ballen i mål! 2-5, og troen på mirakler kommer tilbake. Espen sender av gårde en finfin langpasning over til Toro på bakre stolpe. Han legger inn så parallelt og nære mållinja som det går an fra død vinkel, men utrolig nok er ingen der for å tuppe den inn! De har nå fått enda en innbytter og er like mange som oss. Det påpekes at det er urettferdig at de har en jobb der de får betalt for å trene i arbeidstiden. 

Nok en lang ball mot Åsmund som står med ryggen mot mål og header rett opp i været. Alle roper etter brasse, men Åsmund velger en annen og mer fornuftig løsning, med tanke på kropp og helse. Like etter kommer formspilleren Gøran i godt driv fra egen halvdel. Avslutningen går i stanga! Litt senere klarerer Vidar langt opp mot en alltid ventende Åsmund. Ballen spretter en gang i bakken, før Åsmund tar den ned med… hånda? Eller var det nesen? I alle fall nekter han høylytt for at det er hands, og dommeren tror på han. Tidligere i kampen hadde Åsmund gitt dommeren komplimenter for godt syn, så det lønner seg ofte med litt smisk. Uansett blir det ikke flere mål. Dommeren har sett nok og blåser av kampen. Vi vant andreomgangen! Hadde vi klart å snu kampen dersom det hadde vært 20 minutter tilleggstid? Mini og Lersveen debatterer dette, mens Kampbart går hjem for å øve på pasninger. Eirik skal legge seg og sove, for pulsklokka viser 95 timer restitusjonstid!