Mama mia, for en gjeng!

Et Kampbart i beviselig stigende form var klare for siste innsats før sommerferien. Nok en gang en motstander vi aldri har møtt tidligere, men endelig et lagnavn som tar opp i seg ånden til bedriftsfotballen. PolyCrystal Palace er nesten på høyde med gode gamle Bayer Beverkosen.

PolyCrystal Palace (heretter kalt «PCP») hadde 0-1-3 i stats før denne kampen, men i likhet med oss lyver statistikken litt om hvor godt laget er. De spilte 3-3 mot Nidaros Punishers, og spilte jevnt med både SpareBank1 og Nerasgutta. Hva navnet egentlig betyr er det ingen som vet. Selv ikke spillerne som referenten spurte på motstanderlaget! En av de lurte på om det kanskje var et selskap som heter PolyCrystal i Italia. Etter litt googling finner man faktisk www.polycrystalline.it, et selskap som gjør et eller annet fancy med krystaller. Majoriteten av motstanderlanget snakket da ventle også italiensk. Case closed? Eller er det rengjørings-selskapet Crystal Service AS fra Fossegrenda som importerer arbeidskraft? Ikke godt å vite. Man finner i alle fall spor av lagnavnet tilbake til 2014, så litt rutinerte typer måtte det være.

Espen Jacobsen gjør et aldri så lite comeback, til stor begeistring til alle oppmøtte. Han skal uansett operere kneet, så da kan han like godt ødelegge det litt mer. Man kan ikke bli mer bedriftsfotball enn det, tenker jeg. Han viser seg umiddelbart fram med å tråkle seg forbi spiller etter spiller langt inn i 7-metern, men det blir etterhvert litt vel trangt når italienerne pakker han inn.

Så kommer et sjelden syn. Eirik slipper mannen sin! For første gang i åres sesong! Han er helt raket på håret for anledningen, og kanskje spilte aerodynamikken han et puss. En annen ting å bemerke er at Kampbart velger en slags Høgmo-taktikk og setter Toro på topp fra start.

Så viser Kampbart at litt taktikk-prat faktisk er smart. Vidar skal ta utkast, og Eirik løper i møte og drar med seg en motstander. Dette gir masse plass til Espen M på midten. En litt rusten første-touch, men ballen går til Toro som skyter. Et motstanderben fører til corner og ikke mål. Corneren fører til et brudd imot, men Vidar gjør dagens første store inngripen og det står fortsatt 0-0 etter 5 minutter.

Like etter kombinerer Eirik og Toro på mesterlig vis. Etter litt veggspill får Eirik æren av å sette den i mål. Vi har flere sjanser og er tydelig det beste laget. Da er det et skikkelig dårlig timing at Hans får en strekk! Vi er redusert til kun én innbytter, ganske tidlig i kampen. Kort tid etter får vi en nådeløs kontra imot, og det står 1-1. Det samme skjer like etter en gang til, men Vidar redder. Og tror du ikke de på nytt slår kontra når vi klæbber det til. Her må alle mann skjerpe seg.

Det ser det ut til at de gjør, for så sitter 1-2 i nota. Nok en gang en pen opprulling etter læreboka. Toro møter på topp. Legger over til Gøran på løp opp venstresiden. Espen M tar løpet i midten. Iskald som skjæra på tunet tar han seg (urovekkende) god tid, og plasserer ballen i mål! Det pene spillet fortsetter, og vi har et angrep med minst 20 pasninger innad i laget, der vi lar ballen rulle og bygger oss opp. Dessverre er siste touch for dårlig. «Du må da ha bedre touch ennj d dær!» hører man det kaukes fra vår bakerste skanse.

Barcelona-taktene fortsetter, og igjen spiller vi oss helt inn til kloss hold. Langskudd er ikke for feinschmeckere som oss! Referenten må spise orden i seg, for like etterpå kommer en serie langskudd. Redusering til 2-3 kommer plutselig litt ut av det blå, etter en lang periode med Kampbart-press. Karene på Kampbart rister det av seg fort, og vi fremstår rolig med ball, og fortsetter å holde på ballen og gradvis bygge opp angrepet. 2-4 diskes opp etter samme oppskrift som vi har fulgt hele kvelden så langt. Spiller oss gjennom forsvaret, og alltid (mål)kåte Eirik setter enda et mål!

Så kommer et kjempeskudd av Kim, men Åsmund redder på strek! Den gutten gjør det alltid godt igjen, det vet vi, og på corner like etter daler til slutt ballen ned til Åsmund som er alene mot keeper ved bakre stolpe. Keeperen redder først skuddet, men det er så hardt at ballen på et vis kommer seg under keeperen. Ballen triller saaakte over streken. Dommeren, for anledningen kledd i lue i de norske fargene, blåser til pause. Vi føler at denne kampen skal vi ha.

Vi byttet til 2-3-1 helt på slutten av første omgang, men bytter tilbake til 3-2-1 i pausen fordi vi begynner å bli slitne og bare har én innbytter. Vi frykter et klassisk stormangrep fra motstander etter pause. Kim som har dirigert og driblet fra midtstopperplass ber om å få prøve noe annet i 10 minutter.

Andre omgang starter overhodet ikke som forventet, og motstanderen har ikke satt inn noe ekstra gir. Det blir dømt et frispark til oss. Toro slår den inn, og nok en gang finner ballen fram til Åsmund. Han er blitt litt som Daniel Bråthen, og alt kan skje når han har ballen. Denne gangen skyter han en slags halvvolley rett ned i bakken, så ballen spretter og får en perfekt bue over keeper og i mål! 2-6, og seieren begynner å være på trygg grunn. 2-7 er et selvmål etter et innlegg fra Eirik. Det kan bli fine siffer om dette fortsetter! Men akk, begge lag ser ut til å miste interessen, og en meget daff periode på sikkert 10 minutter forløper uten særlig mye å referere. Toro får påpakning for å ikke la ballen gå fort nok. Leter han kanskje etter et litt for vanskelig alternativ før han gidder slå pasningen?

PCP står nå veldig lavt. Det virker som de har parkert den italienske bussen, men har misforstått når det er smart å gjøre det. De presser heller nesten ikke. Med et tar Kim «Pirlo» Arntzen ballen utenfor egen 7’er og går på løp. Så en pen hælklakk som sender motstanderne i pølsebua før han forsøker å curle ballen i lengste fra rundt 20 meter. Kunne blitt meeeget fint, hadde den bare vært en halvmeter lavere. Vi får noen sjanser til hist og her, men lite futt å spore på noen av lagene. Dette fører til lav byttefrekvens, og kald innbytter på sidelinja. En fyr med bandana knotter Kim på leggen. Han gjorde det samme på Espen M litt tidligere, men ingen gule kort.

Mot tampen av kampen får vi en ny periode med flere store sjanser, men ingen mål. Det er ingen motstandere å se noen sted og mye plass. Men hva hjelper det når det blir mest hummer og kanari. Kanskje er det fordi begge lag har innsett at bartan tar en seier på d herre reviret?

Vidar har litt småplukk å ta seg til, men utviser stor klasse som vanlig. På et tidspunkt drar han frekt av en rusende spiss, før han slår en følsom 30 meters utsidepasning. Hadde det vært talentspeidere på Eberg hadde sjekkheftet gått varmt. En annen egenskap han innehar er evnen til å kaste dritlangt. Et 45 meter langt utkast (verdensrekorden er 61 meter) faller ned foran Åsmund som er alene igjennom! Kan Vidars våte drøm om å få protokollført en assist endelig skje? Skuddet til Åsmund er dessverre noen desimeter utenfor, og Vidar må vente enda litt til på assisten sin.

2-8 kommer som resultat av at PCP helt har gitt opp å løpe hjemover. Vi er 4 mot 1, og for en gangs skyld klarer vi å sette sjansen! Så får Vidar en siste panterredning før 2-9 og den endelige spikeren i suppa settes. Nok en gang er de alle mann i angrep og vi kommer i overtall på kontringen. Også vi går nå alle mann i angrep. Espen M har også lyst til å bli med opp fra back-plass som sistemann, men holdes igjen av Vidar siden de står igjen med tre spillere på vår banehalvdel.

Kampen blåses av, og selv om man er strålende fornøyd med resultatet føles det nesten litt… kjedelig? Det ble for lett denne kvelden. Kampbart er en gjeng med nerver av stål, og man vil mye heller kjenne seg konstant nervøs, bli fysisk overkjørt og ha aggressivt press mot seg i 2×30 minutter. Nei, gi oss heller ekte 1.-divisjons slit enn overkjøring! Kampbart tar sommerferie med god selvtillit, og på plassering foran Nidaros Punishers! Nå har vi møtt alle lagene en gang, og skal møte de igjen til høsten. De fleste eksperter er enige om at årets utgave av Kampbart virkelig kan få til store ting i år, om denne formutviklingen fortsetter.

PS: Vi har visst glemt konkurransen som ble avtalt på forrige Treningsleir. Det er premie til sesongens beste mål-feiring! Alle oppfordres til å ta oppfordringen på alvor, og vise sin indre showmann. Hans vet godt hva han skal gjøre, men han har ikke skåret enda i år…

Til slutt kan man ta med noen strofer fra Kampbartsang nummer 4 (italiensk versjon) inn i sommernatten:

Det e Kampbart, de e kampbart!
dæm spælle hardt, dæm spælle smart
og vi som e, og følge me
vi får no sje, ka dæm får te!

Dæm skåre i bøtt og spainn
vi bli itj lei
det graaaain!

For Kampbart, å kampbart
Vi heie på
dokk allemann
allemann
allemann
kvær enda jævla mann!