Det er dette bedriftsfotball handler om!

Av og til kan man føle seg litt nedbrutt og pessimistisk. Ting går ikke helt etter planen, og man føler at det er like greit å gi opp. Sånn tenker selvfølgelig ingen på Kampbart, men sett at man hadde tenkt sånn. Tenk hvor deilig det ville være å få en skikkelig opptur. En magisk kveld på Eberg med mestringsfølelse og samhold, der man sammen blir til noe større enn hvert enkeltindivid summert. Det er sånne kvelder man lever for når man spiller bedriftsfotball!

Etter en periode med motgang og lag som har trukket seg fra serien trengte Kampbart noe positivt i tilværelsen, nå som de mørke høstkveldene meldte sin ankomst. Spørsmålet var om man kunne tukte tabell-toer Sparebank1 SMN. Vår-kampen mot samme lag endte 4-4 etter at bartene ledet 3-1 til pause. Nå var det avgjørende å hanke inn en seier for å unngå sisteplass på tabellen. Utgangspunktet var ikke optimalt, da man kun mønstret 8 mann pga sykdom og skader i troppen. Men hadde ikke byttefrekvensen gått eksponentielt nedover utover i sesongen? Et evigungt Kampbart med stigende kondis skulle vel klare brasene læll?

Motstanderen var også bare 8 mann. Kanskje var det drittværet som skremte noen av spillerne hos motstanderen slik at de heller lå med en kopp varm kamille-te under et pledd på Bolia-sofaen sin (de tjener godt i banken) enn å stille opp i pissregn og 5 grader. Det eneste som ikke var gjennombløtt på Eberg denne kvelden var dagens referent som søkte tilflukt under en paraply.

Både dommer og motstanders keeper får en gul vest fra oss slik at de skulle være mulig å skille fra resten av bankmennene på banen, og kampen blåses i gang. Umiddelbart på deres første angrep blir det kjempeskummelt når en ball blir slått knallhardt inn langs mållinja. Ingen tå når fram, og ballen glir igjennom hele feltet. Like etter disker Toro opp med en lobb fra 15 meter. Det er sjelden vare i 7’er-fotball. Vidar som spiller cage to ganger i uka har fått nærteknikken på stell og drar iskaldt av en motstander like foran mål. Man kan trygt si at ballen er mest på deres halvdel, og foreløpig ser det ut som dette kan bli et enveis-show. Tenk så kjipt å møte opp kl 2029 (kampstart 2030) i drittvær bare for å spille andrefiolin og tape (Det er viktig når man bygger opp en historie at heltene sliter litt i starten).

Men våre helter øyner muligheter. Er dette kontringenes aften? Er det rett og slett et kompakt og velsmurt barte-forsvar som ligger lavt for å spare krefter til avgjørende øyeblikk? Så ser de det. Sprekker ikke skydekket opp bittelitt der borte i øst så månelyset skinner gjennom? Og er det ikke en eldre men mandig stemme de kan høre? Sverre Brandhaug, er det deg?

Og her har vi faktisk sikret oss opptak fra akkurat det øyeblikket da Eirik og Åsmund møttes på midtbanen for en kjapp pep-talk. Se selv.

Okay, så kom ikke Sverre i egen høye person, men hans ånd falt over Eberg og trakk inn i alle rødsvart-kledde spilleres hjerter. Etter en periode med en serie halvstore sjanser i begge ender er det Gøran som fyrer av et skudd som reddes på strek, og der stiger Espen M fram og kjemper ballen i mål! Kampbart har skåret først på Eberg!

Det har gått 20 minutter og man har kun gjort to bytter. Spillerne våre formelig spruter av kraft og energi, og Toro tar like godt et soloraid og setter ballen lett i mål! Det er andre kamp på rad han noteres i margen med en slik prestasjon. Vi tar over initiativet enda mer, bryter deres angrep titt og ofte og sjansene kommer jevnlig. Tempo på bankmennene virker å ha dalt. Det er rett og slett sprutlænt å stå på sidelinja og bevitne gutta spille. Bakerst står Vidar og roper som en gud. Hans ord er lov. Bare utfør er stående kommando.

Pause.

Det artige spillet fortsetter i andre omgang. Åsmund chipper ballen videre i steget, og Espen drar til på halvvolley. Bak i banen spiller vi på tvers og via keeper og virker å ha usedvanlig kontroll og stoisk ro. Likevel skal det nevnes at de har et skudd i tverra fra 2 meter! Tempo i kampen har definitivt gått enda et hakk opp. Keeperne i begge ender har mye å gjøre. Åsmund vil også være der ting skjer og er dagens bikkje. Han er både høyt og lavt på banen, og fortjener et målpoeng. Spesielt siden han står på 99 mål for Kampbart så langt i karrieren!

En hardarbeidende Hans får et overtråkk med 20 minutter igjen. Nå må resten virkelig vise hva de er skapt av. Effekten av å miste vår største forsvarsklippe merkes umiddelbart. De får et frispark skrått utenfor 7-meter, og vi sover på vakt. I stedet for å skyte legger de ballen kort ut til en umarkert spiller som fyrer løs. Der er Vidar med en arm, men ballen faller ned til en bankmann. Heldigvis blåser han ballen over fra 2 meter! Like etter tar vi for høy risiko, og en unødvendig ballmiss gjør det lett for de å sette inn en redusering.

Og nå har vi kommet til det man kaller «dark night of the soul» på manus-språket. Det er punktet der alt har raknet og heltene sørger over at det har gått til helvete. Heldigvis kommer det alltid et punkt 13: «Break into 3». Her oppdages ny informasjon og heltene innser hva de må gjøre for å løse alle problemene som har blitt skapt i akt 2. Løsningen er rett og slett å fortsette å spille med selvtillit og trøkk bak det vi gjør. Åsmund er sterk som en bjørn ute på kanten på vår banehalvdel, og holder på ballen. Det var sikkert 3-4 motspillere som hang på han. Han legger så en godt vektet pasning opp langs kanten til Gøran. Han igjen legger over til Espen, som atter igjen finner Toro som setter ballen i mål. Bakerst fortsetter Vidar å være strålende 1 vs 1, og vi er generelt dritgode i forsvar!

Likevel kan man ikke vaksinere seg mot pene motstandermål. 2-3 kommer etter en snasen ytterside-pasning på en innrusende spiss som drar til på volley utagbart for Vidar. Skal det likevel rakne da? Ånei! Daniel snapper et dårlig utspill og lurer keeper mano a mano. Så kommer kveldens mest rørende øyeblikk. Åsmund tar ballen og går selv hele veien. Det er åpenbart at mannen har føling på noe, og den følelsen er mål nummer 100! Han kroner det historiske målet med en finfin «Jan Åge Fjørtoft»-feiring, og leder dermed også konkurransen årets feiring. For et øyeblikk! Det var vanskelig å se i regnet, men det var sannsynligvis kanskje opptil noen få som felte en tåre. Da gjør det ingenting at de kontrer inn 3-5 helt på tampen.

Kampbart har nok en gang vist hva som er mulig om man tror på å flytte fjell. Vi har også bevist at det faktisk er seks trekk i et angrep.

Dette var litt av en skalp, og Davy Watne var tidlig ute i media og meldte at dette overgikk Bodø/Glimts 3-2-seier over Porto samme uke. Nå ser plutselig tabellen veldig åpen ut igjen. Med én serierunde igjen har vi faktisk los på en 3.-plass i 1.-div for andre gang i historien. Den som møter opp på Eberg 9. oktober kan følge dramaet på nært hold!