A blast from the past

Kampbart gikk inn i kampen med litt laber selvtillit, etter kun 1 poeng på de tre første kampene. Nå var det på tide å snu kjerringa og komme seg opp av sumpen i bunn av tabellen. FC Polen har vi møtt to ganger tidligere. En gang på en Vårcup (husker ikke årstall) og én gang i seriespill tilbake i 2019. Den gangen ble det tap 3-7. Kunne våre menn mønstre noe stort denne juni-kvelden på Eberg?

De mest værbitte av bartene husker tilbake til tidlig 2000-tall, og på oppgjør nede i for eksempel 6.-divisjon. Den gangen var antall mål per kamp skyhøyt, og selvtilliten blomstret. Det er flere og flere av dagens barter som innrømmer at det kan friste med spill litt lenger ned i divisjonene. Men! Som Treningsleiren har avgjort gang på gang skal vi rykke ned organisk. Tiden vil vise om dette er sesongen der Kampbart for første gang i historien skal rykke ned en divisjon. Spoiler alert: Oppgjøret mot FC Polen ble et målkalas ala gode gamle dager!

Det var godt oppmøte allerede 30 minutter før kampstart. Da fikk vi sikret riktig side av banen, med tanke på den lave sola. Et lite skudd for baugen da det viste seg at vi stod på feil bane. FC Polen hadde tatt den beste siden da vi kom oss på riktig plass. Det var 15 grader og sol da vi ankom Eberg, men nå skyet det «heldigvis» over slik at Vidar hadde god sikt. Vi valgte å gå for 3-2-1, tross i at vi etter Toros utsagn ikke hadde noen backer med nok offensive kvaliteter. Det syns Hans (1 mål i 2023-sesongen) og Håvard (1 mål i 2019-sesongen) var litt urettferdig sagt. Vi skulle i tillegg holde kort avstand i leddene, og spille rundt i bakerste ledd. Rett før kampstart innførte Vidar masse nye kodeord for ulike typer igangsetting, men referenten kan ikke lenger erindre hva de var.

Kampen blåses i gang, og det smeller umiddelbart! 0-1 kommer fra Åsmund som pirker en ball forbi keeper med assist fra Toro. For en start! Like etter fyrer Hans et langskudd fra midtbanen som keeper såvidt fister over! Han hadde nok overhørt Toro sin slengbemerkning han også, og sett på Sander Berge sitt forsøk mot Italia noen dager tidligere.

Etter den forrykende starten kommer FC Polen litt tilbake og de får smake på noen sjanser. Vi hører ikke på Vidar som roper. Kanskje skyldes det også nye kodeord? Det er et annet FC Polen enn i 2019. De har også blitt 6 år eldre, og det merkes. Det er ikke like høyt tempo og sterke kropper, selv om det er enkelte spillere med god teknikk. En som ikke har eldes er Åsmund. Har han funnet en ungdomskilde gjennom å bli klubbens første trebarnsfar? Han er sterk i kroppen som Sørloth og virker usedvanlig frisk. Noen på sidelinjen lurer på om det var pappa Sørloth referenten henviste til.

Vi kommer til nok en stor sjanse, men etter det er det en lang periode med bølging fram og tilbake. Vi er ganske dårlige, men heldigvis er de også det. Daniel kjemper som alltid god, men man kan se frustrasjonen øke når forsøk etter forsøk ender i vasken. Frustrasjon skal jeg si det blir like etterpå også, når Kampbart kommer tre mot en, og Åsmund settes opp alene mot keeper på bakre. Han får omtrent en hel omgang på å sikte, men dessverre er siktet stilt inn på måka på taket på barnehagen.

Vi glemmer fort, og den som får oss til å glemme alt vondt er som så ofte før: Rasmus. Gøran har et mottak som er hardere enn et skudd, og ballen finner Rasmus som enkelt putter 0-2! Usikkerheten som hadde ligget i lufta en god stund siden 0-1 forsvant, på samme måte som sola på himmelen. Bartene begynte nå å få selvtillit.

En som uansett ikke mangler selvtillit er Eirik. Åsmund hadde nå løpt nok for en stund, og foretok et sjeldent bytte. Eirik er frampå og sikrer seg spissplassen. Han skårer umiddelbart! Assist på 0-3 krediteres Rasmus som dro seg forbi to mann. Egentlig burde det vært hans mål, og Eirik burde gitt tilbake den ferdigskåra ballen. Til alles fornøyelse disker Eirik opp en målfeiring! Det er sjelden vare, spesielt med tanke på at det faktisk vanker premie på Treningsleiren til årets beste feiring. Eirik går for en klassisk «flaks no me bartan».

Åsmund er nylig observert på to 4×4-økter, og mer skal åpenbart ikke til for å finne kjempeformen! Han fortsetter å løpe og forstyrre polakkene. En godt slått corner finner også Åsmund sin pannebrask. Han er den eneste som faktisk har skåret på hodet på corner i moderne tid, så alle på stadion reiste seg synkront opp, og det var som tiden gikk saktere idet Åsmund steg til værs. Til tross for et relativt godt treff går ballen utenfor.

På tampen av første omgang varter Eirik opp med en brasse-assist! Den går til Daniel som endelig får hull på byllen. 0-4. Toro ville gjerne ha ballen og er furten.

Etter pausen fortsetter vi å spille rundt i bakre ledd, men det er uhyre små marginer. Rett og slett flaks at et FC Polen med høyere press ikke får tak i kula. Kanskje fikk vi spilt de tomme, for nå begynner ketchupen å flyte. 0-5 er nok en assist fra Eirik. Han stresser keeper som velger å gå ut av 5-ern, men han mister ballen. Gøran putter i åpen kasse. 0-6 er i stor grad et solo-mål av Rasmus som tar ballen på egenhånd fra midt på vår banehalvdel og helt inn i nota på motsatt side. Eirik får likevel assisten, for det var en demping på brystet som startet det hele. Eller var det skvulping fra magen vi hørte? En liten detalj fra Rasmus var at han startet skuddet med venstre-fot, men fullførte med høyre. Det var mange på banen den dagen som ble misunnelig på slike ferdigheter.

Nå tar Kampbart fullstendig over kampen. Målene kommer så tett at referenten sliter med å holde følge og få med seg hvordan de forløper. 0-7 Daniel (Eirik igjen!) 0-8 Åsmund (Daniel).

Så kommer et øyeblikk som vil bli husket lenge. Vi har en keeper med en kastearm som ikke er langt unna Andreas Thorkildsen. Han har forsøkt utallige ganger på å få sin første assist, og jaggu kommer den ikke nå! Gøran går på et perfekt løp (han hadde nok lært seg kodeordene) og Vidar sitt perfekt vektede kast gjør det enkelt for Gøran å få kontroll og lure keeper. 0-9. Vidar og backrekka feirer som om det var de som hadde skåret og det er klemming og greier! Nå må vi bare sikre smultringen også!

Har vi veldig godt spill, eller har FC Polen redusert seg selv til rundingsbøyer? Det er i alle fall sambafotball på Eberg nå. Kim, som også har hatt en god kamp og kommet til mange avslutninger, får endelig sitt mål. 0-10, Gøran på assist.

Samme Gøran er frampå igjen like etter, og tror du dæsken flæske meg ikke at det er nok en assist fra Vidar! Hva skjer?!1 Dette målet er om mulig enda lekrere, da Gøran velger å lobbe fra 30 meter! 0-11.

Nå er det en stund siden jeg har nevnt Åsmund, men han har fortsatt det gode spillet. Han varter nå opp med en takling alla Ajer sin sklitakling mot Italia! For en mann! Vidar er også en mann, og han tar selv ansvar for å redde rent laken gjennom flere gode redninger de få gangene Polen kommer til avslutning. Den eneste spenningen i kampen er nå om vi klarer å slå tidligere skåringsrekord (Rockwool – Kampbart 1-15 den 4. oktober 2005).

På samme måte som ellers denne våren endrer været seg 180 grader og blir til 5 grader og pissregn på tampen av kampen. Kanskje slukker det litt et Kampbart som er on fire, for nå synker skåringsfrekvensen. Siste mål blir 0-12 der Rasmus skårer etter tiki-taka-fotball innenfor 5-meteren. Daniel assist.

Dommeren blåser til slutt av, smultringen er reddet, og den største seieren på veldig lenge er et faktum. Dæggern Arne, dette var moro!