Hederlig tap som bestilt

Et hardt presset Kampbart på desperat poengjakt sto overfor en solid utfordring i form av topplaget Neras. Flott sensommervær og innbydende spilleforhold lokket publikum (i hvert fall undertegnede og Anders) i hopetall til Eberg. Kampbart hadde også tallmessig overtak, da man til tross for at Kim måtte trekke seg med skade klarte å stille med ni mann mot motstanders åtte.
Likevel har denne gjengen blitt mer realistiske og nøkterne med årene, og den uttalte målsetningen før avspark var å ro i land et hederlig tap…

Til å begynne med virket denne strategien i overkant pessimistisk. Bartene var med på notene fra start, selv om de i snitt atskillige yngre Neras-spillerne viste mange prov på god teknikk og spilleforståelse. Tempoet i kampen var heller bedagelig, og for en som er mest vant med cageball om dagen virket det som om både spillere og ball stadig hang igjen i underlaget. Det viste seg imidlertid mulig å få mer gli på saker og ting, og dette resulterte i et tidlig ledermål for bartene! Eirik kom seg fri på venstresiden og fikk slått inn på nærmeste stolpe der Espen stupte inn, presset seg foran forsvarspilleren og styrte ballen ned i korthjørnet! Neras våknet raskt etter denne kalddusjen og begynte å skape farligheter på motsatt side. De kvitterte med to glimrende skudd med så strak vrist at det burde vært ulvolig på dette nivået! De fikk også inn en tredje fulltreffer av det heldige slaget, da ballen fikk en massiv retningsforandring i en bartefosvarer og satte Vidar helt ut av spill. 1-3 til pause var i tråd med målsetningen på forhånd, men spillemessig var dette slettes ikke ille!

I pausen motiverte Eirik lagkameratene med at å ligge under med to er «nesten som uavgjort», noe det er vanskelig å argumentere mot! Bartene skred til verket med ny tro på poeng, men en ulempe var at sola nå sto lavt på himmelen og rett i ansiktet på våre menn. Jeg velger å klandre sola for baklengs nummer fire, da en tilsynelatende enkel ball dalte ned i bakrommet uten at noen leste ballbanen og ble tuppet i mål av en oppmerksom spiss. Framover var de rød-svarte langt ifra tannløse, og antallet skudd på mål denne omgangen var av det imponerende slaget. Motstanders keeper gjorde en solid jobb med å få kroppen bak ballen, til tross for en noe ekkel sprett. Noen farlige returer ble det, men det ville seg ikke for våre helter. Toro prøvde en ny variant ved å skyte fra egen banehalvdel, men siktet var et par meter feil innstilt. En Neras-spiller tente på ideén og forsøkte det seg på det samme – klokkerent i tverrligger. De skulle likevel få det femte målet etter en fin soloprestasjon, før bartene endelig fikk nettsus. Åsmund fant Gøran på et smart løp med en fin bakromspasning, og sistnevnte gjorde ingen feil alene med keeper. Det kunne blitt flere scoringer begge veier, men kampen ebbet ut med 2-5 da dommer var giret på å komme seg hjem og se RBK.

Alt i alt var dette en pen og pyntelig forestilling mot en god motstander, der uttellingen på sjanser ikke var den beste. Det var såpass varmt at det nok tok ned tempoet i kampen en smule, og mot en så ballsikker motstander som bygger opp angrepene omstendlig er ikke det noen fordel. Undertegnede sto på sidelinja og tenkte 20 år tilbake da vi møtte opp til kamp og så at vi skulle spille mot skikkelig voksne menn med grått skjegg! På et eller annet tidspunkt ble vi gråskjeggene (i hvert fall de som har evne til å gro et!). Desto mer deilig er det å se de samme gutta i aksjon i den rød-svarte drakta. La oss håpe de fortsatt har noen gode år i seg på dette nivået!