Przyjechaliśmy, graliśmy, wygraliśmy!

Ukens gjesteskribent er Hans Magnus!

Høstmørket hadde senket seg, og flomlyset på Eberg skapte en perfekt ramme for toppfotball. Etter det bitre tapet mot Glory Hole i forrige kamp, konkluderte referatet med at Kampbart sikkert ville ha vunnet om vi hadde vært 10 spillere hele kampen. Denne gangen stilte vi derfor toppet med et sterkt lag, og to tente innbyttere for anledningen.

Gjengen var såpass tent at det ble varmet opp mer enn i alle tidligere kamper i undertegnedes Kampbart-karriere til sammen. Var det kun sulten på storseier, eller det faktum at Straalberg dro i gang høyttaleren med bartesanger? Hvem vet. Bartesangene satte i hvert fall skrekken i FC Polen, som kun klarte å skrape sammen seks spillere til kampstart. Etter å ha blitt eksponert for det fryktinngytende synet av ti topptrente barter i fri dressur, nektet de å spille med mindre vi gikk med på å spille seks mot seks. Uvanlig storsinnet valgte vi å akseptere dette. Formasjonene ble kjapt endret til 2-2-1, før vi tok banen.

Kampbart tok avspark og gikk rett i angrep. Dette Polen-laget føltes overkommelig, og det tok ikke lang tid før den første sjansen, og dermed det første målet, var et faktum. Førstemann til å sette ballen i nota var Myrmo, etter en servering fra Åsmund. Vi var i gang. Eirik, som virket å ha en supereffekt av bartesangene, dominerte midtbanen i åpningen. Han assisterte først Toro og så Espen, før Lundberg, som jakter Åsmund i kampen om toppscorertittelen, fikk sitt første for høsten. 4-0 før første omgang var halvveis. Lundberg var påskrudd, og det tok ikke lang tid før nummer to var i boks, assistert av Gøran. Polen fryktet et stortap og fikk til slutt hentet inn en lånespiller. I sammenheng med at vi nå spilte med normert antall spillere igjen, mistet Kampbart helt oversikten over posisjonene sine og slapp inn kveldens første unødvendige baklengs etter en total glipp i forsvarsrekken. Heldigvis svarte Espen kontant med å sette inn vårt sjette mål før dommeren blåste for pause.

Med 6-1-ledelse var det en fare for at enkelte kunne slippe ned skuldrene og ta seieren for gitt. Det ville ikke Vidar ha noe av, og han leverte en velfortjent skyllebøtte for det totalt unødvendige baklengsmålet.

Skjerpet av oppstrammingen startet andre omgang med tre strake mål av Lundberg, før Åsmund, stresset av Håkons eminente målform, fikk satt et mål til. Ikke lenge etter var Åsmund på gang igjen. I ferd med å komme seg på skuddhold ble han ulovlig hindret. Med rushet fra det første målet brusende i hodet, og fremdeles sugen på sitt andre mål, klarer han å holde seg på beina og slenger inn en «hail mary»-takling. Det endte med stempling av både ball og Polens 60 år gamle forsvarsspiller. «Kurwa’ene» fløy, og det ble satt ny rekord i rulling, noe Polens spiss syntes var minst like underholdende som resten av kampen. Heldigvis for Åsmund var dommeren såpass misfornøyd med å ikke ha gitt ham frispark i den foregående duellen at han valgte å diplomatisk droppe det oransje kortet stemplingen fortjente, og heller gi et frispark til Polen. Kampbart pustet lettet ut og holdt trykket oppe, og ikke lenge etter kranglet Lundberg inn sitt sjette mål.

Åsmund var redd den rutinerte forsvareren til Polen hadde hevnplaner og klarte å skade seg selv i et forsøk på å unngå en takling. Selv med all-time toppscoreren ute, var det mål i Kampbart-laget. Gøran hadde en utrolig ballvinning på midtbanen, som han fulgte opp med et fremragende soloraid og kronet med en majestetisk avslutning. Etter målet er det igjen kluss i byttingene hos Kampbart, og Polen får derfor satt sitt tredje mål. Frykten for en usannsynlig opphenting varte i ett minutt eller to, men så punkterer Lundberg kampen med sitt syvende og åttende mål før han gir seg for kvelden. Hans Magnus og Myrmo avslutter kvelden med Kampbarts 15. og 16. mål.

Polen, som heldigvis er vant til kalassiffer i egen kasse, takker høflig for en god kamp. Selv om det kan virke som om enkelte av spillerne kan ha tatt tapet hardere enn de først ga uttrykk for.

Kampbart feiret med seiersbilde, og vurderte at selv om det var sesongens desidert største seier, var det ikke blant de beste prestasjonene. Med litt bedre kommunikasjon og konsentrasjon kunne rekorden på 15–1 over Rockwool fra 2005 ha vært mulig å slå. Det er nye muligheter neste uke mot Zolen og Månen…