Vi har en by, vi har et lag, det heter Kampbart!

Det ble på forhånd varslet folkefest og publikumsrekord denne kvelden. Bartene skulle feire siste kamp i årets sesong. Nå var riktignok alle medaljer allerede avgjort, og det var lite sportslig å spille om. Kampbart ville uansett utfall få en hederlig sjetteplass. Eller tredje sist som man også kan si. Men ingen kamper er viktigere enn den neste, og bartene var klare for å gi alt!

De to forrige kampene hadde vært henholdsvis tidenes største tap, og et tap på walk-over, så selv om tabellen var spikret var det viktig å avslutte sesongen med en seier og litt selvtillit i banken. Tiltroen til egne ferdigheter ble dog ikke styrket da man kom til Eberg og innså at vi kun hadde én publikummer på plass! Men det var da heller ikke hvem som helst. Kari, dama til Hans, hadde møtt opp tross klassisk Eberg-vær (5 grader, sterk vind og pøsregn). Hun har blitt local legend på sidelinja vår, og fortjener heder for å stille opp! Lundberg skal også ha cred for å ta turen fra Frosta og dukke opp litt ut i første omgang.

Det som også var veldig gledelig var at troppen denne kvelden bestod av 9 helbarter! En annen ting som må kommenteres er det faktum at oppvarming nå har blitt et fast innslag for Kampbart. Hele troppen var tilstede allerede 15 minutter før kamp! Hvem skulle ha trodd det for 15-20 år siden? Før kamp rådet den sedvanlige kamp-nervøsiteten, men kunne man også føle på noe mer? Var det ikke en eim av ekstra testosteron og en sitring i kunstgresset? Måten ballen stusset i det våre kunstgresset og rådyret bjeffet i buskaset? Hviskingen i vinden og pustefrekvensen til dommeren?

Eirik Ask samlet troppen til en peptalk. Og var det ikke noe utover det vanlige nå også da? Enkelte fikk assosiasjoner til peptalk’ene signert Tor Owe på 90-tallet, eller Vemund sine oppmuntrende rop på midten av 2010-tallet. Spillerne kunne kjenne en slags varme som gikk gjennom kroppen og som fylte de med velbehag og trygghet. Det var som om en pasjonert hånd svøpte en lenke av styrke, autoritet og mani over de ni utvalgte. «I can feel it in the air tonight», som Phil Collins synger så vakkert. Den sangen handler forøvrig om å ha en intens følelse av forestående konfrontasjon eller emosjonell utløsning. Kunne det være nok et tegn på at noe ekstraordinært var i gjære?

Da kampen startet var det ingen umiddelbar utløsning, på hverken den ene eller andre måten. Lagene lå butt i butt på tabellen, så dette kunne bli en jevnspilt kamp. Ballen befant seg stort sett rundt midtbanen, og ingen lag hadde noen store sjanser. Den mindre rutinerte fotball-publikummer kunne nå påstått at det var en kjedelig kamp, men et trent øye så noe helt annet. Kun fordi det ikke ble noen avslutninger på mål betydde ikke det at det ikke ble levert god fotball der ute. Kampbart viste allerede en bunnsolid tilnærming til kampen, og en justis ulikt noe man har sett på veldig lenge. Her ble det rett og slett ikke begått en eneste stor feil! Hans Magnus og Hans sprang som fanden var etter de, og det var han da også på en måte, for Vidar kauket jevn og trutt som han alltid gjør. Uansett om det var Vidar-effekten eller ikke som gjorde det, så hindret våre Hansemenn gang på gang Nardo fra å skape farligheter.

Kampens første riktig store sjanse kom etter ca 25 minutter, og kanskje burde landslagstrener Ståle Solbakken vært på Eberg denne kvelden? Martin Ødegaard er skadet om dagen, og inn har han hentet Oscar Bobb. Kanskje skulle han i stedet vurdert Åsmund Harald Bjørkøy? Vår mann mottok en ball og holdt den mesterlig, før han dro av mannen i press og sendte avgårde en klassepasning som selv Ødegaard ville fått våte drømmer om. Dessverre var det ingen Haaland på topp denne dagen som kunne ekspedere den i mål.

Det vi derimot hadde på topp var noe enda bedre. Før kamp ble det (nok en gang) kommentert på litt manglende løpskapasitet i dagens tropp. Derfor ble Eirik Ask flyttet opp på topp. Der hadde han jaget ball både høyt og lavt hele kampen så langt. Klokka viste 29 spilte minutter da Vidar slengte av gårde et av sine signatur-utkast (prosjektil som helt ser bort fra ballistisk koeffisient og andre fysiske lover). Det var umulig å bomme på kassa til Eirik der han svevde som en grasiøs kjempekenguru og tok med seg ballen i spranget. Ka e stål? Ka e titan? Mot ei brøstkasse fostra opp på Vestby-ban’! Han hentet opp igjen ballen ute ved cornerflagget og fikk umiddelbart to mann i press. IKKE NOE PROBLEM tenkte han. Selv om han allerede stod omtrent på kortlinja dro han av begge innover mot krittet, som den reneste Berbatov, før han iskaldt slapp ballen videre forbi keeper til Toro som fikk æren av å skåre på åpen kasse fra to meter. Praktskåring, og veldig fortjent for bartene! Det ble overhørt på linja at Nardo uttalte med et sukk at «dæm har vært bedre enn oss».

Like etter blåste dommeren til pause, og denne dagen kom det ingen kjefting fra Vidar!

Det hadde om mulig begynt å regne enda mer, så kampen kom raskt i gang igjen. Bartene fortsatte der de slapp i første omgang, dog presset mye lavere ned på banen av et Nardo som forsøkte seg på full mannsmarkering. Men er det ikke alltid sånn, at intet godt varer evig? Enda fram til nå hadde ikke Kampbart gjort en eneste brøler, men nå, 5 minutter ut i omgangen, var det som om alle brøleres mor hadde ladet opp til beholderen ikke lenger kunne holde på trykket. En av våre backer, vi trenger ikke nevne navn, befant seg bakerst i vår 5-meter og passet på en løpsvillig Nardo-spiller. Da det kom et høyt innlegg fra motsatt kant måtte gode råd finnes billig, og det fort. Samtidig som ballbane (justert for vindkast og lokale geologiske artefakter på Eberg) ble vurdert, måtte også friksjon i kunstgress vurderes opp mot nivået av adenosintrifosfat i vedkommendes muskler og evnen til raske ledd-utslag. I tillegg måtte reflaksjon sett opp mot den optiske tettheten i den regnfulle lufta tas inn i vurderingen. Ingenting av dette spilte til slutt noen rolle, for vår helt opplevde dessverre den akutte og alvorlige (men forbigående) tilstanden trebein, eller Mundial-syken som enkelte kaller det. I denne tilstanden er det som om kroppen ikke lystrer, og uansett hvor høy IQ man har og hvor stor penis man har så blir det umulig å utrette det hjernen har bestemt seg for å gjøre. Med andre ord ble det hverken klarering på volley eller kontrollert ballslipp til innkast, men i stedet et elendig mottak med begge leggbein som la ballen perfekt til rette for motspilleren som enkelt kunne sette ballen i mål. 1-1 og kampen var på nytt vidåpen.

Det regnet nå enda mer, og Kampbart svarte med å løpe enda mer! Oppofrelsen og innsatsen var upåklagelig, og for en gangs skyld ble det byttet i hyppig tempo slik at man alltid hadde friske bein på banen. Hans var som alltid en foregangsfigur når det kom til bytting. Fint å se han ta ansvar nok en gang! Etter nye 10 minutter med bølging fram og tilbake fikk vi endelig utløsning. Utløsning av emosjoner som følge av vår BB for kvelden. Ja, du hørte riktig, det var ikke kraftkaren Eirik Ask som tok hjem den. Nok en gang viste Gøran hvorfor han omtales som Bynesets gullkalv. Makan til ballkontroll, posisjonering og kriging skal du stå lenge på Eberg for å se. Hardt arbeid ble kronet med 2-1 etter assist fra Eirik Ask.

Har jeg sagt at Vidar også spilte dritbra? Selv om Nardo egentlig hadde få avslutninger på mål var Vidar der da det trengtes. Spesielt like etter 2-1 kom han på en livsviktig rusing som fort kunne ført kampen i en annen retning. Han hadde fortjent en clean sheet denne kvelden!

Nå skal du få en fun fact. Dersom du googler «synonym magi» er tredje treff «Kim Arntzen». Kun slått av søketreffene «Lars Loco» og «kvinnehud». Den mannen gjør ting som ingen andre barter noen sinne har fått til. Plutselig befant keeperen seg langt ute på deres halvdel, fordi han var nødt til å gå i press mot Kim som hadde fått ballen mutters alene, rett over midtbanen. Lekende lett dro vår mann av keeper, og skåret fra 30 meter! Nå var kampen snart ferdig, men vi fikk en siste sjanse. Nok en gang var Kim alene gjennom, denne gangen halvveis inn på deres halvdel, i godt driv nedover høyre side. Keeperen valgte nok en gang å ruse ut for å avskjære, men det skulle han ikke gjort. Hvem trenger Haaland når man har Kim som lobber som en gud!

4-1 blir sluttresultatet, og det var sterke scener ute på banen etter kampslutt. Etter nok en jo-jo-sesong var det sinnsykt deilig å avslutte med en seier. En skikkelig kollektiv seier også. Vi jobbet som aldri før, og hvem var det som snakket om dårlig løpskapasitet? Alle som har vært i tvil om Kampbart holder nivået til 1.-div kan ta seg en bolle med saft! Vi har nok en gang holdt oss over nedryksstreken, så da blir det spennende å se om man får se Kampbart i 1.-div også neste år. En sesong som eventuelt blir vår tiende (!) sesong i førstedivisjon!