Historie

Kampbarthistorien

Denne uformelle historien er skrevet av Gud over en periode på nesten halvannet år. Det er derfor starten er mye mer fantasifull og velskrevet enn resten. På sluttet begynte jeg å gå litt lei, så der er det til og med bare punktvis oppramsing av hendelser og fakta. Nyere histore fra 2003 og utover er utbrodert og etter hvert forfattet av Bonzo.

Den tidligste historien

Det hele startet på det glade 1920-tallet. En sen fredagskveld i 1921 satt et knippe ivrige og særdeles atletiske unge menn på Ilevollen i Trondheim og snakket om hvor ille det var at de ikke hadde en klubb i hvis de kunne utnytte sitt fysiske fortrinn. Godt øl fra Dahls var allerede i omløp og grunnet litt for mye av dette herlig besudlende tullevannet bestemte ungfolene seg for å døpe klubben Ørnulf. Dette lo de godt og lenge av og det ble skålet både for fremtidig ære samt for Inge som samme dag hadde kjøpt nytt ballnett. Torgrim hysjet høylytt og de andre tiet. «Gutter!» proklamerte han. «om seksogåtti år vil lærde menn se tilbake på denne dag og nevne den i samme åndedrag som grunnleggingen av Trondheim, 17. mai 1814, og 19. mai 1917!» dette ble hedret med mye applaus og hurra, før Jens spurte hva som var så viktig med 19. mai 1917. «Det var den dagen tullingene fra Rosenborg dannet Odd. Folk vil minnes den dagen og vite hvordan man ikke danner klubb. Hah! De er dømt til å mislykkes!» Flasker ble klinket sammen og man skålte på Mari Bråtens barm at Ørnulf skulle utkonkurrere alle andre klubber og spille finale i cupen. «Cupen til Mari Bråten!» kauket Stian og latteren gjallet veggimellom. Det ble drukket mye godt brygg den kvelden.

Dagen derpå våknet Inge svøpt i det nye ballnettet, kliss naken. Ved siden av han lå Stian og sov på vedtektene nedskrevet kvelden før. Da han satte seg opp etter en durabelig rap kunne man se avtrykk fra papiret i panna hans. «Hva faen betyr «Flunrø»?» spurte Ivar. «Ørnulf ditt fehue,» svarte Torgrim. «Vi døpte klubben Ørnulf?!» spurte Inge forundret. «Hvem sin dumme ide var det?» Det ble stille og folk trakk på skuldrene. «Men hva betyr det? Hva er meningen bak navnet?» fortsatte Inge. Fortsatt ingen svar. Og det ble med det. Klubben ble hentende Ørnulf.

Klubben vokste og fikk mange medlemmer. Likevel var det ikke bare idyll og suksess. Torgrim og Inge som satt i styret hadde stadig stridigheter seg imellom. Torgrim var mer radikal og brukte sløyfe i stedet for slips i kirka. Dette gikk hardt inn på Inge som var mer konservativ i krikepolitikken. Uenigheten kuliminerte med en heftig krangel under nattverd i Ila krike. Inge som hadde tatt litt for mye altervin mistet besinnelsen og gikk til fysisk angrep på Torgrim idet han knelte foran presten. Han tok tre lange klyv og polte til Torgrim i hodet på hel volley så det sang i kirka. Gangen mellom stolrekkene ble farget rød og enkefru Johnsen fikk et nytt sett med tenner i fanget. Mange år etter gikk det gjetord om «tåblæser’n i ilakirka».

Torgrim tok naturligvis ikke lett på dette. Han tømte altervinsflaska i en slurk før han kylte den med bunnen først inn i Inges høyre øye. Bunnen knuste i sammenstøtet, noe som resulterte i at Inge fikk skåret ut hele øyehula. Øyet løsnet og trillet under fremste benkerad. På dette tidspunktet hadde veddemålene begynt å gå rundt om i kirkerommet og man kunne høre spede heiarop fra bakerste rad der noen av de yngre gutta satt med lerka på innerlomma. Presten forsøkte å gå mellom kamphanene noe som førte til at han fikk et ballespark fra Inge som løftet han flere fot opp av bakken. Idet han ség sammen på gulvet var Torgrim så uheldig at han tråkket presten i bakhodet og knuste ansiktet hans ned i glasskårene. Torgrim og Inge gøv løs på hverandre med det de kunne få fatt i. Inge brukte bibelen som slagvåpen og påførte Torgrim sprukken milt og stuka langefinger, mens Torgrim brakk løs Jesus på korset og begynte å hakke løs på Inge. Det hele endte med at lensmannen og et par velvoksne karer fra Øya måtte skille kamphanene fra hverandre. Inge spyttet i Torgrims knuste kjeft og ropte: «Din forbanna søring! Tromsøværing! Nei, bergenser!» Torgrim forsøkte å snakke men alt han oppnådde var miste den siste visdomsjekselen.

De satte seg ned på hver sin side av kirka, og presten fullførte nattverd. «Takk for at du drakk all altervinen, kødd!» Var det enkelte som sa til Inge og ga han en neve i nyra på vei ut. Dagen etterpå stod det på kirkedøra at Torgrim dannet sin egen klubb, Vestbyens IL.

Steinrøysa (Grunnet slett tannlegearbeid etter kirkeepisoden hadde Torgrim et veldig særegent smil) og Teleskopet (Inge hadde kun ett øye og det morbide hullet Torgrim skar ut av ansiktet hans gjorde at folk helst ville se Inge litt på avstand) drev sine to klubber videre. Utøvere fra begge lag møtte hverandre til dyst i konkurranser, og det var nok et større antall benbrudd og løse tenner i disse oppgjørene enn det var i andre konkurranser.

Forholdet mellom Torgrim og Inge skulle snart ta en dramatisk vending. En lørdag det var fest på Hjorten kunne folk være vitne til noe helt utenom det vanlige. Torgrim og Inge satt i et hjørne og råklinte! Kanskje var det de bare gommene til Torgrim som gjorde det, men ingen får noensinne vite grunnen til at den radikale relasjonsendringen. Mandagen etter stod det igjen et oppslag på ilakirka: «Vestbyens IL og Ørnulf slåes sammen og symbiosen skal hete Vestbyens IL.» Torgrim og Inge dro på kjærlighetsferie til Malaga og ble aldri sett igjen.

Den «sånn-midt-på-treet-når-det-gjelder-tidsangivelse»-historien

Årene gikk og klubben gjorde det godt i flere idretter. Spesielt svømming. Flere år gikk, og klubben var nå kun god i svømming. Klubben mistet medlemmer og ting så dårlig ut.

Så kom det glade 90-tall. Fotballen blomstret på ny og unge ektefeller i Fagerlia , Horgheim og Schønningsdalen begynte å pumpe ut unge talenter. Likevel ville det seg ikke helt. Grunnet den dårlige økonomien som var et etterslep av tidligere tider gikk de største talentene til rivaliserende klubber som Sverresborg og Ranheim. Disse ble selvfølgelig uglesett av de andre, og det var ikke få melkekartonger som fikk tilført en ekstra dose amylase i tiden etter en omdiskutert overgang.

Enda noen år gikk, og det nye millenniumet nærmet seg. De fleste av de gjenværende vestbyenspillerne hadde senket skoene til bunns i Theisendammen, eller gått over til mer fristende aktiviteter som henging og hærverk. Sola skinte dog ei på andre baner rundt i byen, og byttingene som hadde desertert til andre klubber innså at fotballgresset ikke var grønnere på for eksempel Havstein. Faktisk var det mye grønnere på Hammersborg, for der hadde de plutselig god råd og flesket til med nytt kunstgress. Små talenter vokste opp med mindre skrubbsår og bedre ballteknikk enn noen sinne, og gamle storheter returnerte til Byåsens nye storstue for ukentlige økter med baller mellom bena…

Den nyeste historien

2003

Året er 2003 og DonH og Askeladden har startet i samme klasse som Gud og Spazio. De har fortsatt tette relasjoner til de litt større og tøffe gutta fra Fagerlia, deriblant Breillo, Nordmark, Nilsen, Brørs, Alex og Mr. Lie. Gjennom blod og vennskap omgås de også Dragen og Bonzo. Nettverket inkluderer også navn som Fetteren, Kvalvik, Arild, Varberg og Ree.

Stemningen i byen er omtrent som like før Max Manus og de andre i motstandsbevegelsen skulle utgi et flygeblad. Kun denne lille gjengen er klar over at det vil skje store i ting i byen, og de vet at dersom noen andre får vite om det vil de gjøre alt i deres makt for å forhindre det. Hemmeligheten er opprettelsen av den nye storklubben: «Navnløs»â€¦

Klubben grunnlegges en gang omkring 6. juni 2003. Det var aldri noe offisielt stiftelsesmøte, men det ryktes at det på denne dag gikk ut en sms fra DonH til Breillo der det stod: «Spæll ball i dag? Sånn organisert lixom. Klemz». Det som er sikkert er at vi startet på med organiserte treninger fra og med sommeren 2003. Treningstiden var søndag kl. 14.00 på Hammersborg. Det var tidvis meget godt oppmøte på disse treningene, ofte rundt 15 folk. I tillegg kjørte man artige spilleøkter på The Cage, der mange av Kampbarts menn har fått sin fotballutdannelse opp gjennom årene. Det ble etter hvert generell enighet om at man skulle starte et lag sammen. Den første nedtegnelsen som omtaler møter er et innlegg på nettsidene datert 16. november 2003. Det ble arrangert et lagmøte den 25. november, og man ser altså allerede da at planleggingen og informasjonsflyten innad i klubben var respektabel. På dette møtet ble det bestemt at klubben skulle satse i en 7’er-serie, det ble diskutert draktfarger, og det kom fram at Breillo hadde kjøpt en inneball. Møtet ble holdt på RBK-brakka og ble avrundet med pizza og Inter – Arsenal på storskjerm. Innetreningene kommer i gang for alvor oktober 2003, et tegn på at man var seriøs i satsningen. På denne tiden kostet det fortsatt penger å leie tid i Nidarøhallen. Etter en av disse treningene holdes det er brainstorm for å komme fram til et navn på laget. Mange gode forslag kommer opp, men man lykkes ikke i å enes om et navn foreløpig. Ikke før Askeladden ser seg selv i speilet en morgen på Horgheim og innser hva som mangler. Man trenger en skikkelig bart når man skal spille kamp! En KAMP-BART! Forslaget får grobunn i kretsen, og de færreste klør seg i skjegget når de hører det. Bindestreken trimmes bort og navnet er et faktum.

2004

En vinter går, og ved påsketider 2004 kommer det første innlegget fra Breillo på hjemmesidene. Seriestart er 30. april mot Corleone FC. Draktfargen er nå blitt bestemt til rød- og svartstripet trøye og svart bukse, men vi har ennå ikke fått draktene. Dette skyldes sommel fra Nor-Contact sin side. Foran første kamp avtales det at alle stiller i hvit overdel med påmalte nummer. Stedet er Strindheim kunstgress, en bane som senere skal huse mange store kamper. Oppmøteføring hadde ikke blitt iverksatt enda, men ut ifra bilder fra kampen og kan jeg med sikkerhet si at disse bartene var tilstede denne historiske dagen: Arne Martin, Lars Petter, Håkon, Eirik Ask, Øystein, Vegar, Alf, Håvard, Thomas N, Markus, Alex. Magnus og Lars. På sidelinja stod Dragen. Kampen endte 5-2 til Kampbart etter tre mål fra Vegar og et fra Markus, samt et selvmål som Håkon har blitt kreditert for. Draktene ble innviet foran en treningskamp mot Klikk-Klakk den 30. mai. Nummer og spillernavn var da påtrykt. Senere fikk Breillo trykket opp en stor mengde Kampbart-logoer som kunne festes på draktene. Man kunne også kjøpe ekstra logoer til eget forbruk. En imponerende debutsesong endte med andreplass, men ikke opprykk da man var for sen med å betale avgifter for påfølgende sesong.

Andre fakta fra 2004-sesongen:
Logoen ble utarbeidet av Lars Petter og Alex i april.
Kontigenten denne sesongen var på 600 kroner.
Kampbarts første gule kort kom i kampen mot Utgaard, og mannen som stod bak var Markus.
Det ble spilt elleve kamper. Av disse ble det åtte seiere, én uavgjort og to tap.
Største tap: 2 – 4 mot Adresseavisen.
Største seier: 12 – 1 mot Koteng.
Målforskjellen til Kampbart ble 71-32, Acus sin ble 64-24, noe som etter á poeng førte til andreplass for Kampbart totalt.
Toppscorer ble etter all sannsynlighet Vegar. (Står oppført med 8 mål på den meget mangelfulle statistikken)
Det kom nye mål på Fagerlibanen.

2005

Kampbart skulle spille en ny sesong i 6.divisjon på grunn av nevnte betalingskluss. Med en ny andreplass ble opprykket igjen sikret, og denne gangen gikk alt som planlagt
Kontigent: 600 kr
Inneserien avsluttes med tap 2 – 1 i kvartfinalen i B-sluttspillet mot Denim Boys.
Vegar scorer det siste målet mot NGU og kreditteres dermed med Kampbarts mål nummer 100!
Thomas pådrar seg den til nå mest alvorlige skaden en kampbartspiller har pådratt seg i kamp. I en duell mot Strindheim Forest rykter noe i kneet og setter Thomas på skadebenken fram til sommeren 2008.
Mange andre kjernebarter forsvinner før høstsesongen: Markus skal beskytte landet i grønt, det samme skal Eirik Ask. Brørs skal studere i Gent og Alex drar til Tromsø. Lars skal jobbe på en fregatt og Arne Martin skal jobbe med noe i Elverum.
Håvard debutterer som kamprapportskribent etter kampen mot Sjetne Panters. I samme kamp dukker Kampbartflagget opp for første gang da Loco paraderer rundt banen med det og skremmer vannet av panterne. Barteberget stiftes og får sine egne nettsider.
Sesongens første gule kort og sesongens første scoring kreditteres Håvard.
Det ble spilt 13 kamper, derav ti seiere, to uavgjort og ett tap.
Største seier: 15 – 1 mot Rockwool.
Største tap (Og det eneste forsåvidt): 1 – 7 mot Salmon Flyers.
Toppscorer: Vegar med 22 mål.
De første kampbartsangene er tilgjengelige på hjemmesiden. Det dreier seg om fire utvalgte nasjonalsanger forfattet og innspilt av Loco med ny tekst!

2006

Toppscorer: Håvard med 10 mål på 10 kamper.
Ingen kampbartspillere pådro seg gult kort denne sesongen!
Elleve kamper totalt, åtte seiere, én uavgjort og to tap gir fjerdeplass på tabellen.
Største seier: 11 – 0 over Sintef 1.
Største tap: 1 – 5 for El Salvador.
Alle tar med baller til den første treningsleiren der målet er å bli «børst i serien». Treningsleiren starter hjemme hos Breillo, er innom Pias kafé før kvelden avsluttes med stil på Storås. Øystein blir tildelt den første gullbarten i klubbens historie. Til tross for fjerdeplass i en rekordjevn serie ender sesongen med opprykk igjen. I juni blir for første gang en Kampbart-kamp filmet live. Opptaket fra kampen mot El Salvador blir senere redigert og utgitt på DVD som del av en julegave til spillerne fra klubben. I sommerferien slipper Loco en ny Kampbartsang; techno-hiten «Kampbart Nation». Den seiler rett til topps på VG-lista. Samtidig innvies den nye kunstgressbanen på Hammersborg. Kampbart har nå en topp treningsbane til disposisjon!

2007

Den første kampbartkalenderen lanseres på nyåret.
Kampbart vinner serien etter á poeng men bedre målforskjell.
Toppscorer: Vegar med 13 mål, tett etterfulgt av Arne Martin med 11 og Eirik med 10.
Elleve kamper denne sesongen, ni seiere, ingen uavgjort og to tap.
Alf og Eirik får ett gult kort hver. Det første seriegullet blir i praksis avgjort da Kampbart vinner 12-4 mot Populvuh etter skikkelig festfotball! Det arrangeres igjen treningsleir, denne gangen hjemme hos Arne Martin. Det filmes musikkvideo av hymnen, og Fettern viser fram danseferdighetene til alle interesserte. Ferden går etter hvert til Storås der stemningen løftes ytterligere noen hakk. Dette året ble det også arrangert grillparty en gang rundt stiftelsesdagen 6. juni. Også dette ble holdt hos Arne Martin. Man blir enige om å få til et større arrangement neste år for å markere klubbens femårsjubileum. Like før jul kommer endelig treningsdressene som alle har ventet på, disse blir inkludert i en julegave fra klubben til spillerne som også inneholder en DVD med diverse høydepunkter.

2008

Kampbart fyller fem år. Dette markeres med en stor fest i det innleide klubbhuset til Kvik. Det serveres sodd og rikelig med øl. Oppmøterekord settes i kampen mot Tine Heimdal da hele 14 barter stiller til kamp! Til tross for det enorme nivået i 3.divisjon sikres nok et opprykk. Feiringen får en demper da oppmainn Breillo pådrar seg en alvorlig skade på trening etter sesongslutt og blir ute i lang tid. Treningsleir dette året arrangeres hos Eirik og Håvard, og ender ikke overraskende opp på Storås. Eirik herjer på dansegulvet! Også dette året produseres det en kalender. Temaet er jobb/utdanning, og vi får se bartene i sitt daglige virke.
Toppscorer: Arne Martin, 11 mål.
Øystein pådrar seg et gult kort, som blir årets eneste kort.
Ti kamper, seks seire, to uavgjort og to tap.

2009

Sesongen starter med tidenes dårligste seriestart og tilsvarende tapsrekke. 2 tap på rad har Kampbart aldri tidligere opplevd i uteserien i fredstid. I sommerferien får bedriftsidretten tre flotte nye kunstgressbaner på Eberg. Fra nå av spilles alle kampene våre der. Etter å ha slitt med manglende spillere på vårsesongen får Kampbart samlet et mer stabilt lag og leverer en glimrende høstsesong. Flyten i laget er bedre enn noen gang. Vi havner helt oppe på tredjeplass, og blir snytt for opprykket av Turbo FK som slår Inter Latino i siste kamp. Denne kampen ble bivånet av en hel skokk bartespillere, og det må ha vært i nærheten av tilskuerrekord for bedriftsserien. Treningsleir blir arrangert hjemme hos Håvard, og igjen er det sodd som står på menyen. Eirik tildeles gullbarten for 2009. Loco slipper nok en megahit; den besnærende «Fenomenal». Innen en uke svinger hele Norge seg i grooven! På familiefronten skjer det også hyggelige ting; Arne Martin blir i september far til en datter, Freja blir den første Kampbart-etterkommeren! Kalenderen for neste år som produseres på senhøsten er den mest ambisiøse så langt. Det dreier seg om en film noir-inspirert kriminalnovelle i kalenderform. Håvard, Alex P og Øystein står bak produksjonen av denne.

Tolv kamper, åtte seire, ingen uavgjorte og fire tap. Toppscorer blir Eirik Ask med hele 20 mål. Jon-Ivar får sesongens eneste gule kort

2010

2010 skulle vise seg å bli en trøblete sesong for Kampbart rent sportslig. I januar mister vi innetreningene i Nidarøhallen. Dette fører til at spillere som ikke spiller på andre lag får trent minimalt, og ikke er i slag til seriestart. Man vinner kun én kamp på vårsesongen, men spillet bedrer seg gradvis. Etter å ha startet høstsesongen med to seire, unngår Kampbart for første gang å score mål i en kamp. Dette skjer attpåtil to ganger! Laget ender til slutt på en åttendeplass, noe som er hederlig nok, men en skuffelse etter suksessen på samme nivå i 2009. Utenfor banen skjer det hyggeligere saker; Håkon blir far til lille Sofie, og det snakkes allerede om å starte en jenteavdeling i Kampbart. Treningsleir blir arrangert i oktober hos Bonzo, og for anledningen har Loco sluppet en ny sang. «Ta mæ hjæm», en rørende countyballade, blir framført med innlevelse av samtlige spillere etter at teksten er memorert. For første gang blir det arrangert eget julebord for barter med følge. Det finner sted hjemme hos Håvard, der pinnekjøtt og juletallerken står på menyen. Julebordet blir en ubetinget suksess, og noen av Fetterns mer intime øyeblikk blir foreviget på film!

Tolv kamper, fire seire, tre uavgjorte og fem tap. Toppscorer blir igjen Eirik Ask med ti mål. Tre gule kort; to til Eirik Ask og ett til Jon-Ivar

2011

Året 2011 skulle også vise seg å bli noe skuffende for Kampbart på det sportslige plan. Laget stiller til sesongstart med et bedre treningsgrunnlag enn året før, mye takket være at man kommer i gang med faste cageballtreninger fra senhøsten 2010. Etter seier i de to første kampene går man inn i en tung periode med noen ganske stygge tap. Laget tar seg selv i nakkeskinnet, legger om formasjonen til 2-3-1, og avslutter vårsesongen med to flotte seire. 10-7-resultatet mot Nidaroskameratene går inn i historiebøkene som en av de meste målrike kampene noensinne, og dessuten det mest imponerende comebacket fra vår side. Laget lider av å ha få fullbarter dette året, og er avhengig av å låne folk til de fleste kampene.

Høstsesongen innledes på best mulig måte med 7-0 mot Inter Latino, og man aner at høstformen fra 2009 er tilbake. Dessverre går det meste på tverke etter dette og laget avslutter med fire strake tap. Dette er den lengste tapsrekken i klubbens historie. Kampbart melder seg på høsten opp til futsalserien og skal dermed spille kamper innendørs for første gang siden 2004/05. På hjemmefronten kan det meldes at Gøran blir far til lille Aron, og at Fettern omsider har fått seg fast følge! Treningsleiren blir igjen arrangert hos Bonzo, der stemingen er på topp hele kvelden. Håvard blir tildelt gullbarten for sin utrettelige innsats for laget gjennom mange år. Det blir bestemt å fortsette tradisjonen med julebord etter fjorårets suksess. Det flotte arrangementet som finner sted på Lille London blir en perfekt avslutning på året.

Tolv kamper; fem seire og sju tap. Toppscorer blir Åsmund med 13 mål. Fem gule kort (ny rekord!); Eirik Ask(2), Alex K.(2) og Håvard

2012

Foran sesongen 2012 er optimismen stor i barteleiren. Med fin matching i inneserien gjennom vinterhalvåret har de fleste spillerne fått sparket litt ball, i tillegg til at cageballen ruller jevnt og trutt. Man har også lyktes i å signere hele tre nye fullbarter: Hans, Jan Martin, og Rune. I tillegg gjør urbart Markus et etterlengtet comeback. Til tross for dette får laget en dårlig start og taper de to første seriekampene, riktig nok mot sterk motstand. Spillet sitter bedre etter hvert, og det resulterer i tre strake seire som gir ro i sjelen. Man merker likevel fraværet av faste treninger, selv om mange holder seg aktive for egen maskin. Lørdagstreningene gjennom sommerhalvåret består stort sett av fire muntre herrer som spiller kakk. Folk har rett og slett dårligere tid enn før, og når jobb, skole og familie krever sitt kan ikke Kampbart prioriteres først.

Kampbart fortsetter med seier og tap stort sett annenhver gang, og vi spiller jevnt med alle lag. Keeperplassen viser seg å være et problem sesongen gjennom, og både Alf og Øystein må vikariere for Tor ved gjentatte anledninger. Vi havner igjen pent plassert midt på tabellen, som har vært normen de siste årene. I løpet av sesongen rundet både klubben og Øystein hundre seriekamper, og sistnevnte ble feiret med bløtkake. Administrativt går det fortsatt knakende godt for Kampbart, og oppmainn Breillo kan melde om svarte tall, fryd og gammen i regnskapet. Det planlegges en forrykende fest for å markere at klubben runder ti år i juni, og neste års planlagte overskudd skal gå med til tøysevann, ballonger og annet vi måtte trenge til denne storslåtte anledningen. Årmøtet avholdes igjen i St. Olavs Gate, og utsiktene for neste år er gode. Spillerstallen ser solid ut, selv om man innser at ikke alle får tid til så mange treninger. Julebordet blir gjennomført for tredje gang (også i år på Lille London), og blir dermed offisielt en tradisjon.

Tolv kamper; seks seire og seks tap. Toppscorertittelen blir delt mellom Gøran og Åsmund med 9 mål hver. Arne Martin får sesongens eneste gule kort.

2013

Foran sesongen 2013 er det usikkerheten som råder i barteland. Den gamle stammen i laget er i ferd med å slå sprekker, og det er kun cageballtreninger (der kun noen få barter er med) som går fast. Som så ofte før får vi en vanskelig start på sesongen og ryker på tre klare tap på rad. Ledelsen innser at vi har for få spillere i kjernetroppen og kaster seg ut på overgangsmarkedet. Dette resulterer i at klassespillere som Håkon L, Espen og Anders trekker på seg den rødsvarte drakta i håp om at de skal bli faste medlemmer med tid og stunder. Kampbart løfter seg umiddelbart og tar sesongens første seier med kalassifrene 12-5 mot NRK. Mot sommeren kommer helgetreningene også igang, om enn ikke like hyppig som i tidligere år. Foran siste seriekamp før sommerferien er Kampbart i hardt vær sportslig sett, og med kun én seier på samvittigheten er nedrykk for første gang en reell trussel. Laget mobiliserer til kampen som markerer tiårsjubileet og overkjører YIT med 14-2.

Bartene tar med seg selvtillitt til den påfølgende festen og leverer også der over all forventning. Loco og Viken sjokkerer alle ved å innfri sitt vågale løfte om å levere ti spiltter nye sanger til anledningen. Det nye albumet «Flagget Vaie» har allerede rukket å bli en moderne klassiker, og vi får bevist utover kvelden at allsangpotensialet absolutt er tilstede. Kvelden byr også på velsmakende kulinariske opplevelser og en oppvisningskamp ute på Havsteinmatta der Brørs for alvor viser hvorfor han var i Rosenborgs søkelys tidlig på 2000-tallet. Med quiz, videohilsen fra selveste Kong Sverre og øltank på kjøkkenet blir festen en ubetinget suksess. Alle enes om å toppe feiringen om ti år!

Kampbart bruker sommerpausen godt og starter høstsesongen som vi avsluttet vårsesongen. En 4-3-seier mot gamle kjente fra NTNU setter standarden, og våre helter er ikke snauere enn at de vinner samtlige av de resterende kampene! Dette har aldri skjedd før, og viser at det fortsatt er mulig å sette rekorder selv med tanke på Kampbarts seiersrike historie. Laget viser sin moral ved å tilkjempe seg tre poeng på bortebane i fengselet, og sparer finspillet blant annet til de to siste kampene, der vi utklasser topplagene IKEA og Lokomotiv Pavlov. Vi står igjen med en respektabel fjerdeplass, og store forhåpninger til neste sesong. Treningsleiren i St.Olavs Gate blir som vanlig festlig, og stemningen virker å nå nye høyder når flagget gjør sin entré. Vi må konstatere røde tall i regnskapet dette året, men det var påberegnet med tanke på tiårsjubileet. Det opprettes en ny medlemssatatus, «dunbart», som skal være en slags prøvetid for spillere som ønsker å bli med fast på sikt. Julebordet blir for tredje året på rad arrangert på Lille London, og både servering og stemning er som vanlig upåklagelig.

Elleve kamper, sju seire og fire tap. Åsmund tar en klar toppscorertittel med 15 mål, og har også flest målgivende. Ingen gule kort (for første gang siden 2006)

2014

Kampbart går inn i 2014 med friskt mot etter å ha supplert stallen solid i løpet av fjoråret. Et slags generasjonsskifte er gjennomført, og man må innse at det går nedover med de gamle guder. Treningsgrunnlaget er som vanlig variabelt når sesongen nærmer seg, men i hele sommerhalvåret klarer man å gjennomføre faste søndagstreninger på Havstein. Håkon L. og hans imponerende fottballnettverk skal en stor del av æren for dette, og sannelig dukker også Northug-brødrene opp på en økt for å finpusse formen i sommerferien! Laget får en fin start på sesongen med tre strake seire etter uavgjort i den første kampen. Ettmålstap mot topplaget TINE Tunga er det eneste feilskjæret i en sterk vårsesong som avsluttes med seier mot DNB og Gjermund Åsen. De freidigste drømmer om opprykk, men terminlisten viser at vi har til gode å møte mange av de tøffeste lagene.

Høstseongen begynner trøblete med uavgjort og to tap, det ene av dem en parodi av en forestilling mot NRK der vi taper 5-7 til tross for seier 30-8 i sjansestatistikken. Dette i følge motstanders lagleder! Opprykkstoget har allerede gått når Kampbart kommer til kort i Kretsfengselet mot tidenes sterkeste utgave av Tungalaget, som tilslutt ender opp som seriemestre. Vi fortsetter imidlertid trenden ved å slå NTNU med ett mål (for fjerde år på rad!), og avslutter på verdig vis med en overlegen seier mot andreplasserte Reinertsen i siste kamp. Dermed havner vi igjen på øvre halvdel av tabellen med en respektabel femteplass. Generelt sett scorer vi brukbart med mål, men det blir litt for mange billige baklengs i løpet av en sesong. Vi har profitert på å ha en ganske stabil stall denne sesongen, selv om det merkes godt når enkelte spillere mangler. Det har i hvert fall ikke vært problematisk å samle nok folk til kamp, selv om vi ved enkelte anledninger har måttet hente inn en uprøvd vikar. Ordningen med dunbarter har vist seg å være en suksess, og samtlige har hatt denne statusen i 2014 ymter frampå om at de kan tenke seg fullbartstatus neste år!

Utover høsten dabber det noe av med treninger, men cageballen går sin vante gang med mange barter som faste innslag. Treningsleir blir avholdt i St.Olavs Gate dagen før Øystein flytter ut, og det jobbes nå med å finne et annet passende festlokale i gangavstand til Familien! Gullbarten går denne gangen til Gøran, som dessverre ikke er fysisk tilstede. Han får beskjeden som videohilsen mens han slikker sol i sydligere strøk. Julebord avholdes også i år på Lille London, der mat og service som vanlig er upåklagelig. Utsiktene for neste år er lyse, og spillergruppen ytrer ønske om å få til flere treninger også gjennom vinterhalvåret. Et alterativ er å slå seg sammen med andre treningsgrupper, men det har ikke blitt iverksatt noen konkrete tiltak per nå. Uansett er det positivt at alle vil være med videre, samtidig som Håkon Don Hyldmo har hintet om et skikkelig comeback!

Tolv kamper, seks seire, to uavgjorte og fire tap. Gøran tar toppscorertittelen med ti mål, mens Åsmund på sin side passerer eksiltrønderen Eirik Ask på adelskalenderen og kan kalle seg Kampbarts toppscorer gjennom alle tider! Åsmund tar også servitørtittelen med sju målgivende. To gule kort; Hans og Håkon L.

2015

Kampbart går inn i 2015-sesongen uvitende om at de dette året skal sprenge grenser og nå nye høyder som lag. Stallen ser solid ut med spillere som Espen, Anders, Rasmus og Håkon L mer eller mindre som faste medlemmer å regne. Treningsgrunnlaget er godt for de fleste når seriestarten nærmer seg, men som vanlig er det litt rusk i maskineriet tidlig på året. Med et relativt lett kampprogram i starten rasker bartene likevel med seg brukbart med poeng, og seiler faktisk opp som en opprykkskandidat når sommerferien står for døren. Vårsesongen ender noe antiklimatisk i at bunnlaget Rene Gutter ikke møter til kamp mot oss og dermed seier på walkover. Ved halvspilt serie topper bartene tabellen, for første gang etter opprykket til 2.divisjon…

Laget får en ytterligere boost ved at midtbanekjempe Eirik Ask vender hjem til bartebyen foran høstsesongen. Han forsterker en allerede solid spillergruppe, og det er aldri problemer med å skaffe nok folk til kamptroppen denne sesongen. Kampbart fortsetter den fine trenden og rader opp seiere. Foran nest siste serieomgang kan opprykket i praksis sikres, og med en solid seier over Klabblaget er det som de færreste våget å tro på blitt en realitet. Da gjør det lite at man taper mot andreplasserte Idéhusbakke i siste kamp, et lag med førstelagsspillere fra Sverresborg i troppen. Strengt tatt var de det beste laget i avdelingen, men røk tidlig i sesongen på poengstraff på grunn av spillerfusk. Dermed troner Kampbart øverst på tabellen når status gjøres opp, selv om ikke alle fristes av tanken om å spille i 1.divisjon. Ved årsmøtet, som denne gang finner sted hos Håkon L, avholdes det en ekstraordinær avstemning der ja-mennene med Gøran og Åsmund i spissen til slutt vinner frem. Det betyr at Kampbart takker ja til plassen i 1.divisjon og endelig skal få måle krefter med de aller beste!

Ellers er alt ved det gamle; verv og komitéer gjenvelges uten at noen helt vet hva de driver med. Håkon L får fortjent gullbarten etter sin historiske sesong, og statusrunden rundt bordet lover svært godt med tanke på spillerstallen neste år. Året avsluttes som alltid med julebord på Three Lions, og optimismen råder etter Kampbarts historiske sesong

Tolv kamper, ti seire og to tap. Håkon L. blir toppscorer med hele 25 mål (ny rekord), Espen blir årets hovmester med ti. To gule kort: Markus og Rasmus

2016

Foran debuten i førstedivisjon er spenningen stor i barteleiren. Laget gjør ingen store endringer i treningsopplegget og håper at «tut og kjør og prøv som før»-strategien også skal fungere på det ypperste nivået. I begynnelsen ser det unektelig slik ut. To seire og to uavgjorte er fasit etter de fire første, men terminlisten har nok spilt bartene et puss. Tabellen viser at alle de beste lagene venter i løpet av høsten, og at det nok er de nedrykkstruede lagene vi har beseiret så langt. Generelt sett spiller bartene fin angrepsfotball, men gir bort for enkle mål, spesielt ved konsentrasjonssvikt og individuelle feil mot slutten av kampene. De tapte poengene på vårsesongen skal få mer å si for utfallet av sesongen enn noen kunne tenkt seg på det tidspunktet…

Etter en vårsesong med stabilt oppmøte blir høsten preget av en del skader på nøkkelspillere i tillegg til diverse annet fravær. Dette kombinert med at de beste lagene holder et skremmende høyt nivå fører til at bartene sklir nedover tabellen og nærmer seg nedrykksstreken faretruende. Laget spiller jevnt med de fleste, men har ikke de avgjørende marginene på sin side og ryker på mange hederlige tap. Mot Verdenslaget Kleins får vi også smake på det absolutte toppnivået i bedriftsfotballen, og det smaker som en årsgammel Grandiosa stekt med plastikken på. Når status gjøres opp er bartene fjerde sist på tabellen, og dermed akkurat under streken. Det første nedrykket noensinne er dermed et faktum. Denne nedturen knekker ikke bartene mentalt, noe enkelte eksperter på forhånd spådde og begrunnet med at laget ikke er vant til motgang. Så gjenstår det å se om den første visitten i førstedivisjon var Kampbarts klimaks, eller om toppen ennå ikke er nådd for dette mektige mannskapet.

Elleve kamper (+ walkover-tap), tre seire, to uavgjorte og seks tap. Håkon L. blir igjen toppscorer med tolv, og han får også fleste målgivende med åtte. Ett gult kort til Don H.

2017

Foran sin andre sesong i førstedivisjon gjør Kampbart en nøkkelsignering: Keeperkjempe Øystein Lien Solberg går fra fjerdedivisjonsspill med Vestbyen til å bli bartespiller på heltid! Samtidig takker Tor «Don P» Hyldmo av som sisteskanse, etter en lang og innholdsrik karriere. Han spiller sin siste kamp som 60-åring og vil etter all sannsynlighet bli stående som eldste bartespiller i all framtid! Kampbart får en ilddåp med Verdenslaget ventende allerede i serieåpningen, men klarer seg meget godt og taper bare 4-6. Ranheims toppscorer Michael Karlsen må gå målløs av banen, og tidligere RBK-keeper Erik Bråten må plukke fire baller ut av nettet… Laget får bekreftet at de tar har tatt ytterligere steg, og at man faktisk kan hevde seg på dette nivået snarere enn å kjempe for å unngå nedrykk.

Kampbart leverer en jevn sesong, og profiterer på å ha en stabil tropp med mange nok faste spillere. En annen nøkkelsignering i forkant av sesongen er Kim Arntzen, også kjent som «Fønvinden fra Frøya». Hans kreativitet og teknikk blir en boksåpner i det offensive spillet og fører til at Kampbart konstant skaper målsjanser. Laget vinner oftere enn de taper, og slikt blir det som kjent poeng av. Ekspertene mener at dette mannskapet nå er på toppen av sine karrierer og høster fruktene av hardt arbeid gjennom mange år. Sluttproduktet blir en meget respektabel femteplass, altså på øvre halvdel av tabellen! Det er imidlertid lite å gjøre med TF Legends og Verdenslagets dominans, og diskusjonen fortsetter om hvorvidt disse lagene egentlig hører hjemme i bedriftsserien.

Elleve kamper, seks seire, to uavgjorte og tre tap. Kim tar toppscorertittelen med 14 mål, mens den gavmilde Håkon L. forsvarer assisttronen med sju (på fire kamper!). Det er også Håkon som får sesongens eneste gule kort.

2018

Spørsmålet foran 2018-sesongen er om Kampbart kan ta enda et lite steg og dermed kjempe om edelt metall helt der oppe? Uten utskiftninger i spillerstallen er det opp til hver enkelt å bli en bedre utgave av seg selv, og det lykkes vi sånn delvis med. Kampbart er noe mer plaget av skader og andre fravær enn foregående sesong, men plukker fortsatt bra med poeng. Verdenslaget er like overlegne som alltid, men TF Legends er betydelig svekket fra tidligere. Seieren over dem overskygges dessverre av en stygg skade på gjestespiller Steffen, den verste siden Thomas N. sitt beinbrudd i 2005.

Langt hyggeligere er det som foregår på Vestbyhuset under 15-årsfeiringen i juni. Gamle og nye barter møtes og kaster glans over et arrangement som festkomitéen virkelig har jobbet hardt for å få i stand. At begivenheten sprenger årsbudsjettet med god margin er det ingen andre enn Breillo som tenker på…

Utover høsten jager Kampbart medaljeplass, og laget framstår mer gjerrig bakover enn tidligere. Keeper Øystein får som fortjent en stor del av æren for dette, og belønnes med Gullbarten for sin innsats. Mot slutten rakner det imidlertid litt. Man taper som forventet mot Verdenslaget i nest siste runde, men kan fortsatt sikre tredjeplass med seier mot FC Barcelona i siste kamp. Et forrykende oppgjør ender dessverre med tap 6-7, og dermed må man ta til takke med fjerdeplass. En meget sterk plassering tross alt, i en rekordjevn serie (bak den suverene vinner) der målforskjellen sender oss forbi to andre lag. Rent sportslig har laget beholdt det høye nivået fra sesongen før, men forballvitere spår at laget rent aldersmessig nå vil begynne å merke kjøret og kanskje har fått ut makspotensialet sitt alt…

Tolv Kamper, seks seire, én uavgjort og fem tap. Håkon L. tar tilbake toppscorertittelen med 15 fulltreffere, og deler assisttronen med Kim med elleve målgivende. En relativt rå sesong resulterer i at fem spillere får hvert sitt gule kort.

2019

Kampbart går inn i 2019-sesongen med samme spillergruppe som i de foregående årene. Ekspertene stiller seg tvilende til om laget vil klare å opprettholde det høye nivået, og en trøblete vårsesong skal langt på vei gi dem rett. Første kamp ender riktig nok med seier, dog på meget uvanlig vis. På stillingen 2-0 til Kampbart går motspillerne fra Lituaen amok og får to mann utvist, og dommeren føler seg såpass truet at han avbryter kampen. Dermed blir det resultatet stående, og bartene bruker resten av banetiden til treningskamp. Fasit for de neste tre kampene er én uavgjort og tre tap, det siste en skikkelig kollaps mot FC Polen der man får fire baklengs på fem minutter etter å ha vært i førersetet. Ellers skrives det mye i pressen om at Kampbart nå er et atskillig eldre lag enn mange av dem vi møter. Dette blir spesielt tydelig mot studentlag der de fleste er i starten av 20-årene, noe vi må erkjenne at vi ikke lenger er. Laget generelt er fortsatt meget veltrent, men flere forpliktelser på hjemmebane og høyere skadefrekvens gjør sitt til at man sjelden kan stille med full kamptropp.

Bartene makter å samle overskudd i ferien og ser bedre ut straks serien sparkes i gang igjen. Denne høsten taper man bare én kamp, mot sterke Lifangr, men til gjengjeld velger man å melde forfall til kampene mot superlagene Verdenslaget og Maskin (tidl. TF Legends). Dette er omstridt, ettersom man teoretisk kunne stilt lag, dog ganske redusert. Jeg tror det sier mer om at disse lagene med profesjonelle spillere ikke hører hjemme i bedriftsserien, enn om Kampbart og feighet. Man makter å dra i land fire seire, og dermed blir ikke fasit så ille likevel – selv om det er et steg tilbake fra toppårene 2017 og 2018. Om vi ikke stilnet kritikerne fikk vi i hvert fall roet dem ned flere hakk. På treningsleir diskuteres det som alltid om man skal gå på et nytt år i førstedivisjon, og fortsatt er det ja-mennene som vinner frem. Ambisjonen er å klore seg fast i toppen av bedriftsligaen helt til oldboys kanskje virker som et mer naturlig alternativ.

Tolv kamper, fem seire, én uavgjort og seks tap (hvorav to på WO), toppscorer og hovmester blir Toro med henholdsvis fem og ni. Fem gule kort totalt (men fortsatt ingen røde gjennom historien!)

2020

Du som leser dette en gang i fremtiden har forhåpentligvis glemt korona-pandemien, men i mars 2020 rammet den Norge og Europa for øvrig med full kraft. Følgelig ble det ingen breddeidrett i 2020. En uvant følelse for Kampbart som for første gang siden stiftelsesåret 2003 ikke fikk spille en eneste kamp. Trening ble det også dårlig med; foruten en midlertidig gjenåpning på høsten der vi fikk spilt litt Cage var kontaktidrett for voksne forbudt. Historikeren kjenner ikke til hvordan dette har påvirket hver enkelt, men for egen del har det ført til sosialt savn og mangel på fellestrening – men vel så mye egentrening og mindre vondt i lemmer og ledd! Fremtiden vil vise om spillerstammen, som allerede var på feil siden av 30, kan komme seg opp på gammelt nivå når samfunnet er tilbake til normalen…

2021

2021 fortsetter til å begynne med i samme spor som 2020. Med et samfunn som mer eller mindre er nedstengt blir det minimalt med sportslig utfoldelse for de glade amatører. Etter mange måneder med abstinenser aner man imidlertid håp om at det kan gjennomføres en høstsesong – og etter en sommer med iherdig vaksinering blir dette en realitet! Det betyr sju kamper for Kampbart, og første sjanse til å måle krefter med motstandere på nesten to år. Comebacket blir smertefullt, da både Askeladden, Gud og Bonzo(for første gang i livet!) ryker på strekk i løpet av de to første kampene. Spillerne er i upåklagelig form, men det eksplosive tempoet i førstedivisjon blir et aldri så lite sjokk for kropper som i tillegg har blitt to år eldre. Kampbart spiller jevnt med alle lag, men ryker like fullt på tre strake tap. Dermed stirrer man nedrykksspøkelset i øyet med kun fire kamper å snu det på.

Denne utfordringen tar bartene på strak arm, og et noe rustent mannskap framstår stadig mer likt seg selv. To klare seire og en walkover sender laget opp over midten av tabellen, og Barteberget kan trekke et lettelsens sukk. En utsatt sesongavslutning ender med hederlig tap for Gjensidige i historisk utrivelig vær, men bartene har bevist nok til å forsvare videre spill i førstedivisjon. Senere på høsten stenger samfunnet ned igjen, noe som medfører nok en treningspause og utsettelse av treningsleir – som ikke har vært gjennomført siden oktober 2019. Alle krysser fingrene for full aktivitet og fortsatt høy barteføring i 2022!

Sju kamper, tre seire og fire tap (men positiv målforskjell!). Toppscorer: Steffen med fem mål (på to kamper!). Hovmester: Gøran med fire målgivende. Kun ett gult kort; Eirik Ask.

2022

Året starter med en kickoff, der man tar igjen de tapte treningsleirene fra 2020 og 2021. Der avtales det blant annet å løpe en 3000-metertest på Dalgård for teste hvem som er sprekest etter en pandemi der mange hadde tatt opp igjen løping.

Bedriftsserien er ikke til å kjenne igjen nå som pandemien har lagt seg. En drøss av lag har forsvunnet, og i øverste divisjon er det igjen en majoritet av kompislag eller oppsamlerlag med unge spillere. Selv om Kampbart trekker på årene var det håp i sikte siden troppen hadde holdt seg såpass i form. Det er også stor ustabilitet, og to lag trekker seg og det er mange WO. Det skal nevnes at Kampbart også må ta en WO etter mannefall like før kamp.

Resultatene varierte veldig i løpet av sesongen, men man endte opp med å vinne mer enn man tapte. Dette innebar at man tok tidenes sterkeste plassering i bedriftsidretten noen sinne, en sterk 3.-plass bak NTNU Guarana og Wayne Enterprises (det nye navnet på Verdenslaget/Maskin). Alle som har spilt kamp dette året får utdelt en medalje på treningsleiren. Der kåres Espen til både gullbart, årets toppscorer og årets assist!

10 kamper, 6 seire (1 på WO), 1 uavgjort, 3 tap (1 på WO). Toppscorer: Espen med 8 mål. Hovmester: Også Espen! (7 assist). Hele tre gule kort, der Eirik noterer seg for to nye og Hans et.

Annen statistikk etter året:
– Kampbart spilte sin sjette strake sesong i førstedivisjon (ville vært sju foruten spillestopp i 2020). Sju sesonger i andredivisjon måtte til før opprykket gikk i boks.
– I siste kamp nådde vi milepælen 900 mål totalt. Espen var den som fikk æren da han satte inn 0-3-målet i storseieren mot Luftkrigsskolen.
– Flere av oss har nå vært Kampbartspillere over halve livet. Ganske imponerende når man tygger litt på det! Innen vi legger opp blir det kanskje 2/3? Viktig å sette seg nye mål!

2023

På grunn av frafallet av lag har kretsen besluttet et nytt oppsett for året. Færre lag, men alle møtes til to kamper mot hverandre. Det hadde gitt mange kamper, hadde det ikke vært for at to lag trekker seg. I en sesong der vi underpresterer havner vi nest sist av 6 gjenværende lag. Selv om det er to lag i tillegg som har trukket seg skulle man i teorien rykke ned. Som kjent er det stor sjans for å likevel beholde plassen om man vil, og på treningsleiren presenteres en spørreundersøkelse som viser et knapt flertall for å forbli i 1.-div. Enkelte i klubben mistenker skittent spill i de ledende renker, og en kontrollkomite opprettes. Tiden vil vise om man får lov til det… På treningsleiren annonseres tristere nyheter også. Anders gir seg for å satse på Maraton, Petter hopper også av, men mest overraskende er det at en av klubbens founding fathers, Øystein, har besluttet å legge barten på hylla! Folk er i sjokk og voksne menn gråter, men han er urokkelig. Han ender på 206 kamper for Kampbart gjennom tidene, en rekord som kommer til å stå i mange år! De neste på den lista per 2023 er Håvard (147), Åsmund (153) og Eirik Ask (128).

Vi spilte vår offisielle bedriftsseriekamp nummer 200 gjennom tidene i storseieren (13-3) mot PIL den 13. september 2023.

Toppscorer: Eirik Ask med 11 på 11 kamper (1 kamp var WO der motstander ikke møtte opp). Årets assist: Også Eirik med 7 (han spilte alle 11 kamper!) Årets råtass deles mellom Anders, Petter og Rasmus med et hver.

2024

Sesongen starter med en aldri så liten skandale. På grunn av frafallet som ble kjent på treningsleiren (pluss at Håvard er ute med det som senere viser seg å være brokk), gjennomføres en ny undersøkelse om hvilken divisjon man ønsker å spille i. Denne gangen er det et minimalt flertall for å trekke oss ned i 2.-divisjon! Skal man altså trekke feigis-kortet, og ikke rykke ned organisk før man absolutt må? Kontrollkomiteen kommer på banen nok en gang, og kommer til å presentere sine funn på Treningsleiren på slutten av sesongen.

Men gudene vil det annerledes, og på grunn av historisk lavt antall påmeldte lag til bedriftsidretten blir 2.-div den nye 1.-div! Kampbart skal altså spille enda en sesong med de aller vasseste.

Sesongen skal vise seg å bli en berg og dalbane. To forsmedelige tap mot TOSK som man burde vunnet (i følge sjansestatistikken) hindrer i praksis en topp-tre-plassering i en sesong der 2 av 7 lag trekker seg! I årets aller siste kamp har vi fortsatt muligheten på egne hender for å knabbe 3.-plassen, men vi kollapser mot Nerasgutta og ender derfor i stedet på sisteplass av lagene som er igjen!

Åsmund scoret sitt mål nummer 100 i returoppgjøret mot Sparebank 1 SMN den 24. september. Et fint soloraid som ble feiret med en Fjørtoft-feiring!

Årets toppscorer: Åsmund (8). Årets assist: Gøran (7). Årets råtass: Lundberg og Toro (1).