Kampbart kom til kort mot mørke hevnere

Etter en spinkel vårsesong med kun tre kamper så Kampbart etter en lang pause fram til å spille kompetitiv fotball igjen. Motstander var ingen ringere enn Wayne Enterprise, som inneholder flere elementer fra det gamle Verdenslaget. Her snakker vi altså kvalitet, og en utfordring som ville kreve hver dråpe med saft som bartene hadde i snabelen…

Kraftig regnvær og en sleip matte ønsket spillerne velkommen til Eberg, alltid en ekstra påkjenning for keeperne. Også for utespillere som stort sett trener cageball krever det mer konsentrasjon når elementene får si sitt, men heldigvis virket bartene uhyre skjerpet fra start. Bevegelsene og pasningene satt, men en strek i regningen var at Gøren måtte gi seg tidlig etter å ha kjent rusk i maskineriet allerede under oppvarmingen. Til tross for dette fikk Kampbart hull på byllen etter et mønsterangrep på høyresiden. Toro slo en frekk luke og spilte fri Petter på dødlinja – som igjen fant Anders som hadde løpt seg fri og bredsidet i ballen i mål fra kloss hold! Bare et par minutter etter var Anders på ferde igjen da han trakk seg forbi en mann og fyrte av med venstra. De nevnte vanskelige forholdene ble for mye for keeper da ballen spratt og stusset rett foran ham. Dermed var bartene i føringen med 2-0 tidlig, noe overraskende for de mange som ikke hadde tatt turen til Eberg denne kvelden!

Wayne kom seg raskt til hektene og begynte å vise klasse. De lå dypt i starten og spilte med lav intensitet, men talentet som bodde i enkelte av spillerne var åpenbart. Vidar vartet i denne fasen opp med flere meget solide redninger, til tross for dårlig sikt og generelt mye kaos i straffefeltet. I stedet hugg Kampbart til igjen da Eirik fyrte av et rapt skudd som fikk en liten retningsforandring som satte keeper ut av spill. 0-3 var flatterende, men ikke desto mindre gledelig! Kort tid før hvilen klarte endelig Wayne å kvitterte, med en skikkelig suser fra langt hold som ingen kan klandres for. Likevel var det en fornøyd rød-svart gjeng som gikk til pause etter en oppløftende omgang. Strategien ved at halvparten av laget spilte mann-mot-mann og resten sone fungerte så langt ypperlig!

Andre omgang skulle bli en helt annen historie, en man kanskje helst vil glemme for å beholde livsgleden. Wayne skrudde opp tempoet flere hakk, og det ble raskt åpenbart hvor gode folk som spiller fast i tredjedivisjon (minst én fra Strindheim og én fra Tiller) faktisk er. For bartene hjalp det ikke at Først Toro, og senere Petter, måtte kaste inn håndkleet. Dermed var våre helter redusert til null innbyttere. I nesten ti minutter holdt de heroisk stand, men så brast demningen og målene rant inn med faretruende fart. De som husker Verdenslaget vet at de ikke viser noen nåde, men alltid går for tosifret. Så også med deres spirituelle etterfølgere, men heldigvis rakk de ikke flere enn åtte. En meget tøff omgang for slitne barter som hadde gitt alt helt til strikken røk. Nå gjelder det bare å restituere seg til kommende kamper mot mer overkommelig motstand. Vi får ta med oss en meget prisverdig førsteomgang, og slå fast at med maks innsats er det mulig å hanskes med de beste… i hvert fall for en stund.