En deilig seier!
Namsheim var et lag det ikke var enkelt å bli klok på for Kampbart sine speidere. De tapte 5-3 mot Ryde, men tapte kun 1-0 mot Sparebank1. Namsheim er en blanding av folk fra Namsos og Trondheim. Når vi har sett de på Eberg har de sett faretruende gode ut. Hva hadde vi i vente? Kampbart ladet kanonene og skulle mønstre 10 mann, slik at man skulle unngå feilen fra forrige kamp, å gå tomme.
Først må vi bare si gratulerer til Daniel og alle Arsenal-fans med seier i Premiere League. Daniel stile med spiller nye fotballsko med gull for anledningen. Som sagt var vi 10 påmeldte til kamp, slik at vi skulle ha nok mann til å bytte hyppig. Men, når fløyta går er vi bare sju pers tilstede! Namsheim har fire innbyttere… Tre barter kommer tuslende til litt ut i kampen.
De presser høyt fra start, og får oss til å slå forhastede, høye og upresise baller. Vi kommer riktignok til mange avslutninger, men likevel er det ingen skikkelig store sjanser. Vi er ganske dårlige til å skyte, men har ballen kanskje litt av skylda? Noen mistenker at den er fylt med helium, for begge lag ligger konsekvent et par meter over mål på alle forsøk. Kim har sågar et skudd som treffer en Tesla, ca 100 meter borte på parkeringsplassen.
Den største dramatikken er skadelista til Kampbart. Ørjan takler en mann og skal kontrollere ballen ut over dødlinja. Da er han uheldig og får Namsheim-spilleren på foten idet han faller. Eirik får dessverre en kjenning i låret, samme plass som holdt han ute i et halvt år for noen år siden. Vi krysser fingre for at begge kommer kjapt tilbake!
Vi holder unna resten av omgangen, og det står 0-0 til pause. Det er sjeldent i bedriftsfotballen! Ørjan melder at han kan spille litt mer i andre omgang, og vi har trua på at vi kan vinne denne kampen om vi skjerper oss på avslutningene og tar det litt mer med ro.
Pep-talken har umiddelbar effekt, for kun to minutter ut i andre omgang så har vi den nødvendige roen som skal til for å skåre. Kraft, volley og driblinger er visst ikke oppskriften. Toro og Daniel kombinerer i stedet fint på høyre kant, og sistnevnte setter en kontrollert ball (langs bakken) i mål! Det føles både fortjent og ufortjent ut på en gang.
Daniel er som alltid rapp, både med føtter og kjeften. Han får mange kakk på seg, men gir også tilbake i samme valør. Med hyppige ballgjenvinninger og driblerier gjør han motstanderen frustrerte. Denne frustrasjonen begynner å gå ut over ikke bare Daniel, men også resten av bartene på banen. Det blir ganske aggro stemning, og slenging med leppa fram og tilbake og unødvdendig kraftige takliger fra begge lag. En Namsheimer holder/klemmer Kim og får det første gule kortet. Like etter tar Daniel et returløp og drar ned en mann. Fjorårets råtass får Kampbart sitt første gule kort for sesongen. Selv Håvard river kjeft når han blir taklet så han tar en 360, en takling som gir Namsheim deres andre gule kort. Hans Magnus tuller bort en ball, og velger å ta et taktisk gult kort på vei tilbake.
Namsheim har definitivt presset. Det brenner på dass, og vi henger såvidt i tøylene en periode. Vi blir stressa og mister ballen litt for lett. Heldigvis går tia fort, og vi bryter opp spiller deres så mye vi kan med å hale tid. En heading fra Daniel er omtrent det eneste vi får til i andre omgang, fram til det gjenstår 5 minutter. Rasmus hadde løpt 15 km tidligere på dagen, men er tilsynelatende uanfektet av dette. Han bryter ballen på midtbanen, og Namsheim er helt nakne bak! Han kan enkelt skåre på en keeper som står langt ute på banen. Like etter er kampen slutt.
Dette ble en målfattig fighte-seier, og må sies å være en aldri så liten skalp. Vidar tar en clean sheet! BB går til Kim, som utøvde strålende lederskap som midtstopper, og som var tryggheten selv i alle situasjoner.