Kampbart tapte kampen, men vant fair play-prisen

Nå gir vi oss ende over. For en talentfull gjeng vi i Kampbart er. Noen kan partere en grevling og lage gode karbonader, en annen kan noen artige triks med lensmann, og Eirik kan tydeligvis å skrive kvad!

Kampbarts kvad
– Om ære, svette og Heimdals fordervede sjel

Stig frem, du sønn av svette og gress,
løft ditt blikk mot flomlysets glans.
For nå skal sangen om Kampbart kalles,
om helter med hjerte og hår i balanse.
Jeg synger om slaget på kunstgressets slette,
der Kampbarts modige helter sto som konger i kveldssol,
mens Heimdal Eiendomsmegling, de sleske og sminkede,
kom glinsende som nypolerte leasingbiler,
med hårvoks, provisjon og falsk moral.
Jeg minnes den dagen da solen sto lav,
og ballen ble skjebne, og svetten ble lov.

I. Første fall
Vidar voktet, vilt og våkent,
men skjebnens skittmål skled som ål i snørr.
Da reiste Åsmund seg, ærens arving,
med Rasmus, den elegante trollmann, ved sin side.
De smidde utligningen som et sverdslag i solnedgang.

II. Heimdals hevn
Rask forflytning, ball som vind,
volley ved stolpen, vondt for de vakre.
Så kom tredje – sløvhetens skygge,
forsvar falt som falne fruktbarhetsguder.
3–1, og mørket la seg over gresset.
Heimdal jublet som om de hadde oppdaget moral,
men det var bare egoet som vokste.

III. Pausens pakt
I garderobens damp og duft av liniment
svor de tapre troskap til hverandre.
Kim Daniel talte som høvding i hall,
mens Daniel strammet snøringen som sverdbelte.
De drakk vann som mjød og lovet hevn.

IV. Heimdals slange
Da Kampbart hvilte i passive minutter,
krøp Heimdal som en slange i gresset.
To stikk kom raskt – 4–1 og 5–1,
uten stil, uten sjel, men med slesk presisjon.
De jublet som om de hadde vunnet verden,
mens gresset selv sukket av skam.

V. Daniels dom
Da kom Daniel, dristig og deilig,
vant ballen på midten og smalt den som lyn i hjørnet .
Heimdal skalv som meglere i markedskrise,
og Kampbart reiste seg som runestein i regn.
Men skjebnen lo – for smerten ventet.

VI. Hamstrings og heltemot
På stillingen fem mot to kom skjebnens stikk:
Ørjan og Eirik falt, som to falne jarler.
Den ene med gammel kjenning, den andre med ny,
og gresset luktet av svette og sorg.
Men Vidar voktet som varde i storm,
og laget holdt linjen med latter og lidelse.

VII. Straffens stund
Daniel ble dyttet, dundret og datt,
men Åsmund, den blonde berserk,
tok straffen med brennende blikk.
Han lurte keeperen til feil hjørne,
og ballen kysset nettet som Frøya kysser sin frende.
Dommeren fikk ståpels og moralsk ereksjon,
og blåste med en lyd som kunne vekke Tor selv.
En Heimdal‑spiller stønnet lavt i misunnelse,
som om han oppdaget sin egen utilstrekkelighet.

VIII. Kampens kåthet
Balltempoet steg, svetten rant,
Kim Daniel og Daniel drev som dionysiske dyr.
De vakre var våte, de modige kåte,
og Heimdal mistet sin moralske bukse.
Publikum så på med blandet fryd og forvirring.
En Heimdal‑back pustet tungt og sa:
«Jeg har aldri vært så nær en mann og så langt fra ære.»

IX. Vidars vakt
Vidar reddet med runemagi,
hans hansker som hellige relikvier.
Han sto som stein mot stormen,
og selv da målene rant,
var hans blikk som Odins øye – kaldt og klokt.

X. Tom og triumfen
Corner fra Marius, presis som poesi,
Tom steg til værs med hodet som hammer.
Han traff som torden, og målet ble født
i fryd og flammer, 6–4 til Heimdal,
men Kampbart vant æren, og æren er evig.

XI. Etterklang og skam
Heimdal sparket bort ballen, brølte som troll,
fomlet med innkast og fikk gult kort for sin skam.
De klysete vant, men seieren stinket
av svindel og svette fra dressjakker.
Kampbart lo, og latteren var ren.

XII. Sangen om de sanne
Så syng, du som så det,
om de modige, de vakre, de uimotståelige.
Om Vidars redninger, Daniels vrede,
Åsmunds krysskudd og Rasmus’ eleganse.
For på bedriftsfotballens slagmark
ble det skrevet en ny edda –
en edda om svette, vennskap og uanstendig stolthet.

Epilog
Og når neste kamp kommer, skal de stå igjen,
de vakre, de slitne, de latterfulle menn.
For selv om Heimdal vant med skitne triks,
skal Kampbart reise seg med stive lår og stolt sinn.
Så løft hornet, brødre, og drikk til ære –
for ingen megler kan måle seg med Kampbarts sjel og svære!