Årets siste innsats

Et Kampbart uten noe som helst å spille for skulle møte Neras, et historisk sett sterkt lag med flere topp 3-plasseringer de siste årene. På grunn av flere trukne lag fra serien var det tre uker siden forrige kamp. Hadde man nok skadefrie spillere med nok giv til at dette kunne bli spennende?

For å ta det med skade først. Tre uker var ikke nok til å reparere skrottene. Eirik ville hvile lår-strekk litt til, DonH og Hans Magnus hadde dårlig kne, Ørjan hadde vond ankel, Åsmund kjente på en lyskestrekk, og Håvard hadde nylig operert hånda. Da var det en deilig nyhet at Espen M var tilbake fra skade, og meldte sin sesongdebut! Etter mange gode tider på Strava i det siste hadde resten av oss store forventninger.

I tillegg var Rasmus hjemme i Norge på et sjeldent besøk. Han var for en gang skyld ikke på firmatur i en bar i et eller annet fremmed land. For å sikre full 7’er og en innbytter, ringte man atter igjen Steffen og Marius, som sa seg villige til å hjelpe et skadeskutt Kampbart.

Da dagen for kamp opprant hadde Åsmund ristet av seg lyskestrekken, så man var to innbyttere. Med et raskt overblikk over troppen kunne man se mye løpskapasitet hos denne dagen. Det kunne fort være nødvendig mot et lag med mye lavere snittalder enn oss. Neras stilte også med kun to innbyttere, og de hadde tilsynelatende en utespiller i mål.

Der troppen var tynn, var tilskuerbenken rekord-fyldig! Hans, Hans Magnus, DonH og Håvard trosset det dritsure Eberg-været for å heie fram bartene. DonH tilbød sågar å massere Åsmund sin lyskestrekk litt ekstra før kampen. Man innså dessverre at vi ikke har et etablert heiarop, så nivået på heingen var heller laber. Men, med boomblaster og to flagg skapte Bartebegrget likevel en magisk ramme rundt kampen, som man alt for sjelden får oppleve på Eberg.

Kampen starter med at Rasmus har et hardt skudd, men rett på keeper. Deretter har de mange skudd på oss. Etter en litt presset start begynner vi å bygge opp angrepene bedre, når vi klarer å holde ballen langs bakken. Dessverre straffes vi hardt når vi glipper markeringen på bakre stolpe og 0-1 er et faktum.

Etter det begynner de å presse oss enda høyere, og vi presenterer litt for få løp rundt pasningssentral Kim. Det ser skummelt ut en periode der, men så gjør dagens bjesse sin entré. Åsmund må ha faket skade for å få bedre odds på Bulgarske gamblingsider, for det er ingen tegn til at han er hemmet. Tvert imot så er han høyt og lavt både som spiss og back, med gode involveringer. I dag kunne han trolig spilt keeper også uten å dumme seg ut. Siden han er så påskrudd oppfatter han at keeper står langt ute, og sender en lang-lobb fra midtbanen og i mål! 1-1! Like etter får han mulighet til å prøve en brasse, men, heldigvis får man si, dropper han å prøve på den.

Dommeren blåser frispark til Kampbart, og det viser seg at han har sett an en hands i en tidligere situasjon. Neras er åpenbart filosofiske av seg, og lanserer et lite tankestreif. De spør om det egentlig er frispark, siden ingen av spillerne på banen har sett overtredelsen. Dommeren tar ikke klagen til følge.

Kampbart begynner nå oftere og oftere å stjele ballen, og vi får flere sjanser til skudd som dessverre blokkeres. Det føles litt mot kampens gang at de øker til 1-2, men det er selvforskylt siden vi roter bort ballen som bakerste mann. De får blod på tann og roper at de går over til mann-mann. Selv om Kampbart har mønstret sine beste O2-snappere så har de tross alt ganske mange år på baken enn våre spillere. De er særdeles samspilte, og har alltid et pasningsalternativ på vei framover. Likevel så holder vi utrolig nok stand, fram til en ny grov feil forærer de 1-3. Vi gjør et bytte når de er i angrep og er plutselig i undertall. Vi spiller bra, og så langt er det glipper hos oss som har gitt de mål. Dessverre kommer det en brainfart til på 1-4, og 1-5 kommer etter ballwatching hos oss.

Pause

Åsmund løper fortsatt som fanden selv var etter han, og Kampbart har funnet et manglende gir pausen. Kim er med langt opp i angrep og er rett utenfor 7’ern deres. Han legger til venstre til Daniel som klinker til. Tverra og inn! 2-5 og håpet stiger. Rett etter dribler Daniel seg inn i deres 7’er, og idet han skal fyre av er det en Neras-spiller som kauker! Det er andre gang i årets sesong at noen har gjort det mot oss. Fyren får gult, selv om det viser seg at han egentlig ropte til noen på eget lag.

Daniel fortsetter å være generelt farlig, og han setter en dobbelsjanse etter å først ha truffet tverra. Kan det være dagen da marginene og treffsikkerheten er på vår side? Det kan godt være, men det er også kvelden da Neras gir oss en leksjon i effektivt angrepsspill. 3-6 er riktignok et utagbart langskudd, men 3-7 og 3-8 er full fart framover og fine kombinasjoner. Siden de umulig kan være smartere enn oss, så må det være fordi de er for raske. Det føles veldig ofte som det var Kim og Vidar mot 3 Neras-spillere.

Vi reduserer til 4-8 med Steffen. Det er en nydelig opprulling som startet med en lang ball til Åsmund som holdt ballen lenge nok til at vi fikk flyttet opp laget og lurt deres høye press.

Så kommer 4-9, 4-10 og tåka. Det er vanskelig å se fra den ene til andre siden av banen. Kim forsøker seg på et langskudd direkte fra avspark som går like over. Hadde han jublet kan det godt hende dommeren hadde gått med på at ballen gikk i mål.

Vidar er kanskje lei av dårlig press fra bartene, og har nå inntatt en slags sweeper-posisjon. Han er både høyt og lavt og holder oss inne i kampen! Selv om det skal sies at på dette tidspunktet hadde de fleste innsett at kampen var tapt. Men ikke Åsmund! Med uforminsket kraft fortsetter han å jage på. Rasmus serverer han en markkryper inn fra siden, og der Åsmund i 9 av 10 tilfeller ville bommet eller sendt ballen himmelhøyt over mål, er han nå klinisk presis og sender ballen mellom beina på keeper og i mål! Benken roper på en feiring, siden det har vært tynt med det i år. Daniel tok riktignok en «fist in» på 2-5, men teller det som en fullgod feiring? Åsmund feirer først med «ørnen», før han får overtenning og drar baris! Det tar helt av, og selv barte-benken roper på gult kort. Dommeren likte nok det han så, men er forpliktet til å gi kort. Men det var det virkelig verdt! Åsmund sliter med å få trøya tilbake på plass, og spiller ferdig kampen halveis påkledd.

Dommeren sparer oss for mer ydmykelse og blåser av like etterpå. 2026-sesongen er med det historie. Det ble 4.-plass og tilsynelatende en plassering høyt på tabellen, men dessverre var det kun 5 lag som fullførte sesongen. Kampbart må sies å være flaggskipet i Bedriftsfotballen, som har vært stabilt med i 23 sesonger! Det er over halve livet til de fleste i troppen…