Oppgjør midt på treet

Årets 1.-divisjon bester nå av kun 6 lag, etter at to lag ble trukket fra serien. Hver kamp blir derfor enda mer viktig. FC Namsheim var i likhet med bartene også en middelhavsfarer på tabellen, og det var to på papiret jevngode lag som skulle møtes. Forrige oppgjør endte knepent 2-0 til bartene. Hvem ville komme seirende ut denne gangen?

Forrige ukes kamp mot Heimdal Eiendomsmegling ble en trippel negativ. Ikke bare ble det tap, men i tillegg slo Ørjan opp sin gamle skade, og Eirik spurtet på seg en strekk i hamstring. Faktisk var det i forrige kamp mot Namsheim at de to skadene skjedde forrige gang! Kunne man ane noe nord-trøndersk voodoo på gang? skader er kjedelig for de to, men selvfølgelig også kjedelig for Kampbart, som allerede sliter med en litt tynn stall.

Espen Myrmo klinket til med en kjempetid på Trondheim halvmaraton søndagen før kampen, og med tunge bein var det ønskelig med et bytte. Da fyrte man opp lyskasteren på toppen av Sverresborgen, slik at lysbarten kunne ses på himmelen på lang avstand. Håpet var at noen ville se tegnet og komme til unnsetning. Med et hørte man et «JAJAJAJAJAAJ!» fra nord, og en vingekledd skikkelse kom farende. Det var EagleEagle som hørte at bartene var i nød! Da han spilte sin forrige kamp i 2025 endte det med 8 mål og tidenes skåringsrekord. Dette måtte jo bli bra! Eller?

FC Namsheim hadde kanskje feilberegnet troppen sin en smule, og dukket opp med 6 innbyttere men ingen keeper! De måtte låne hansker av Vidar og sette en utespiller i mål. Kampbart sin tropp var også litt ubalansert, men et overtall av defansive spillere. Man savnet virkelig Eirik sin kasse og rumpe på midtbanen, samt hans oppildnende ord før kamp. I fraværet av den naturlige lederen tok Kim på seg ansvaret med å ta ut start-7’er og pep talk.

Det tar dessverre ikke lang tid før man får et slag i trynet. Namsheim viser oss et eksempel på effektivt angrepsspill, og på 1-2-3 har de spilt seg gjennom forsvaret og spissen kan sette ballen like forbi tåa til Vidar. Kampbart er, i kjent stil, ikke like klinisk presise. Vi kombinerer til tider bra, men vi får ikke ballen på mål!

0-2 kommer snart, etter samme oppskrift. De bryter, kjører direkte kontra og løper fra oss. De har absolutt kvaliteter. Ref. referatet fra forrige famp, så gjenkjente man et hardpressende Namsheim, der Kampbart var avhengig av å stå imot, og putte de få sjansene man kom til. Dessverre er vi ikke like kyniske og kalde som forrige gang, og 0-3 kommer etter at vi blir rundspilt igjen.

Så kommer muligheten vi må utnytt! Kim Daniel tar et lurt hælspark til Daniel som er på full fart inn over 7-meter-streken. Daniel tar noen snasne driblinger og faller meget dramatisk, rett innenfor 7’ern! Det var definitivt kontakt der, og litt ekstra artisteri hører hjemme på dett høye nivået innen fotball. Tiden står stille mens man avventer dommerens avgjørelse. Åsmund står ikke stille, for han har plutselig fått ballen mutters alene på bakre stolpe! Dommeren lar spillet gå, og Åsmund setter ballen i mål!

Nå våkner vi litt, og vi begynner å bryter de mange gjennomspillene deres. Marius har opptil flere skudd på mål, men deres utespiller i mål er mistenkelig god med hendene.

«Daniel er som alltid rapp, både med føtter og kjeften. Han får mange kakk på seg, men gir også tilbake i samme valør. Med hyppige ballgjenvinninger og driblerier gjør han motstanderen frustrerte.» Dette er et sitat fra forrige kamprapport, men står seg like godt denne dagen. Det utvikler seg til å bli en generellt ganske aggro stemning, men i motsetning til forrige kamp blir det ingen kort, selv om dommeren må advare en Namsheim-spiller om at nå begynner det å lyse gult.

Pause.

Vi er enige om at vi gir bort mål til de! Vi spiller for vanskelig. Kim går bort og handshaker med motstanderen han har vært mest i disputt med. Er det ektefølt, eller er det et forsøk på å imponere med stormannsfakter, og kapre kapteinsbindet fra Straalberg? Regnet som er uunngåelig på Eberg melder sin ankomst idet dommeren blåser til avspark.

Det er greit nok at vi gir bort 3 mål i første omgang, men 1-4 er det ingen som kan lastes for (selv om Vidar som alltid er selvutslettende streng mot seg selv, og sier han hadde en tommel på den og burde reddet). Det er rett og slett et supermål, der deres spiller dryler til på hel volley med strak rist fra 30 meter klint opp mot tverra. Minnene går atter en gang tilbake til El Salvador-kampen fra 2006, og denne raketten.

Vidar er kjent for å være en snill gutt som gjør ting godt igjen. Litt senere har han vært langt ute og midlertidig klarert en ball, men Namsheim lemper fram igjen til en spiller ute på kant. Han fyrer av, men Vidar spurter hjem, kaster seg inn i eget mål og redder ballen på veien!

På dette tidspunktet må vi være ærlige og si at vi er heldige som ser kun 1-4 på måltavla. Bartene leverer under pari på alle områder. Flaksen fortsetter, og på en corner fra Marius klarer Namsheim sin spiller på første stolpe på finurlig vis å sette ballen inn i eget mål. Det gjenstår fortsatt 11 minutter, og vi øyner et liiite håp om å karre til oss poeng.

Tross i at de har størts sjanser (blant annet et skudd i krysset og ut), har Kampbart ballen mest. De er fortsatt (i våre øyne) ganske aggresive, og tyr av og til til skitne triks. Blant annet brøler spissen på vidar idet han skal redde en ball. Vidar viser hvorfor han kalles Chianina-oksen fra Mo, og gjør enda en kjemperedning like etterpå.

Bartene fortsetter å presse, og med en Vidar som holder oss inne i kampen er det frustrerende når de setter 2-5, mot spillets gang på det tidspunktet. Den siste sure luften går ut av den slappe Kampbart-ballongen, og kampen blåses av. Vi fikk virkelig ikke utnyttet at de ikke hadde en sertifisert keeper. Det ble nok en gang for få og for dårlige avslutninger på mål. Lundberg gikk ut på sosiale medier og slaktet egen innsats etter kampen, men referenten ønsker å nevne at det var hans første fotball-økt på laaang tid etter skade.

Et vakkert øyeblikk oppstod rett etter kamp, som smeltet pikehjerter på tribunen og viste hvorfor Kampbart er bejublet stykke norsk gull. En ball ble polet langt over gjerdet i løpet av kampen, og ut i det forjettede buskaset på nedsiden av banen. Så godt som alle mann alle ble med på manngard for å finne ballen.

Vi vant ikke kampen, men vi er best på bunn!